Faktaboks

Kåre Kivijärvi
Født
23. april 1938, Hammerfest, Finnmark
Død
20. november 1991, Kypros
Virke
Fotograf
Familie
Foreldre: Snekkermester Otto Kivijärvi (1909–98) og hustru Mildred (f. 1906). Gift 1965 med Outi Penttinen, ekteskapet oppløst 1966.

Kåre Kivijärvi var den første norske fotograf som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner. Med sin særegne stil, som han selv kalte “estetisk nyrealisme” og som var inspirert av grafikk, er han en sentral skikkelse innen norsk kunstfotografi.

Kivijärvi ble født i Hammerfest og avla realskoleeksamen der 1955. Etter en tid i fotolære arbeidet han 1956–58 som fotojournalist i Vestfinnmark Arbeiderblad. 1959 studerte han i Tyskland hos tidens mest ansette lærer i kunstnerisk fotografi, Otto Steinert, som fikk stor betydning for ham. En annen viktig inspirator var Henri Cartier-Bresson.

I studietiden foretok Kivijärvi reiser til Sør-Tirol, Belgia, Frankrike og Spania, der han julen 1959 bl.a. fotograferte tyrefekting og julefeiring. Disse bildene viste han året etter på sin første utstilling med gruppen ZAD i Oslo Kunstforening. Allerede på dette tidspunkt hadde han funnet frem til de karakteristiske stiltrekk i sin kunst. Kivijärvi smelter sammen erfaringer fra sin bakgrunn i fotojournalistikk med den formalistiske retning i samtidens kunstfotografi til et sterkt og personlig uttrykk og en stil som han betegnet “estetisk nyrealisme”. Den karakteriseres av forenkling, der detaljer viskes ut og bildet domineres av sterke kontraster og rene linjer. Inspirasjonen til stilen kan til en viss grad ha vært omgangen med avisbilder, hvor reproduksjonsteknikken ikke tillot noe stort toneomfang. Mange av de bilder Kivijärvi er kjent for, ble opprinnelig publisert i tilknytning til avisartikler. Han la vekt på kopieringen av bildene sine, og sammenlignet med negativer kan de vise avvik i avskjæringen av motivet. I 1980-årene kopierte han opp eldre arbeider fra 1960-årene, bl.a. fra trålfisket i Barentshavet 1961 tatt på oppdrag av Findus, og forsterket preget av grafisk uttrykk.

Kivijärvi var kven og behersket finsk språk. Han fikk tidlig kontakt med finsk fotografi, og utstillingen Vårt liv her, med bilder fra Nord-Finland og Finnmark, laget i samarbeid med fotografen Matti Saanio og vist i Finnish Design Center i Helsingfors 1962, markerte et gjennombrudd for moderne fotografi i Finland. 1962–66 var han tilknyttet avisen Helsingin Sanomat, der han arbeidet for ukemagasinet Vikku Sanomat. Magasinet ble trykt i farger, og størstedelen av Kivijärvis fargebilder ble laget i forbindelse med reportasjer for Vikku. Hans karakteristiske stil er imidlertid knyttet til hans produksjon i svart-hvitt, og det var denne han vant kunstnerisk anerkjennelse for. Som reporter foretok han 1963–64 reiser i Sovjetunionen, Afghanistan, India og Nepal, og 1966 deltok han på en finsk ekspedisjon til Øst-Grønland. Flere av hans mest kjente bilder, bl.a. Selvportrett Øst-Grønland, ble tatt under ekspedisjonen.

Etter et kortvarig ekteskap flyttet han 1967 tilbake til Norge, og utstillinger ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles fotogalleri og Festspillene i Nord-Norge innledet en omfattende utstillingsvirksomhet. 1967–70 var han journalist og fotograf i Finnmark Dagblad. 1969 ble Kivijärvi invitert som festspillutstiller ved Festpillene i Nord-Norge året etter, og han fotograferte serien Et år i Finnmark. Som første fotograf ble han 1971 antatt på Høstutstillingen med billedserien Vandringer I, II, III, basert på opptak fra 1962. Samme år ble han invitert til å stille ut på Visuelt 71, en gruppe sammensatt av ledende norske modernister. 1972 reiste han med en finsk ortodoks menighet på pilgrimsreise til kirker og klostre i Leningrad, Moskva, Novosibirsk og Irkutsk. Året etter avholdt han utstillingen Høydepunkter i Det Blå Galleri, Oslo, med 26 bilder fra Finnmark og India. 1974 mottok Kivijärvi Bærum kommunes kunstnerstipend, og samme år deltok han ved konstitueringen av Forbundet Frie Fotografer. Han fotograferte to ballettforestillinger for Den Norske Opera, men deretter sluttet han å fotografere.

Kivijärvi reiste til Kypros flere ganger, og var bosatt der fra 1977 til 1982, da han vendte tilbake til Hammerfest. Han deltok på flere utstillinger i Nord-Norge, og en retrospektiv utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter 1985 var høydepunktet i hans anerkjennelse som kunstner. I sine siste år hadde han nær tilknytning til Kunstsenteret, som 1989 på ny arrangerte en utstilling av ham; denne ble også vist ved Festspillene i Nord-Norge og i anledning 200-årsjubileet for Hammerfest by. Kivijärvi donerte sitt private arkiv til Kunstsenteret. Fra 1988 mottok han Statens garantiinntekt for kunstnere, og 1990 ble han tildelt Hammerfest bys kulturpris. Han var i de senere årene preget av sykdom og døde våren 1991 på Kypros. Året etter avholdt Fotogalleriet i Oslo en minneutstilling.

Verker

  • Upublisert materiale: Kivijärvis private arkiv, i Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Bærum
  • negativmateriale i NBO, avd. Mo i Rana

Kilder og litteratur

  • Ø. Parmann: ZAD, gruppe unge fotojournalister. Katalog, Oslo Kunstforening 28. Mai–6. Juni, Oslo 1960
  • “Kåre Kivijärvi – kunstner med kameraet”, illustrert intervju i Fotografi nr. 5/1974, s. 9, 49
  • O. Sønvinsen: artikkel i Nordlys 10.3.1984
  • P. Hovdenakk: Kåre Kivijärvi: Utstillingskatalog, Henie-Onstad Kunstsenter, 1989
  • I. Andersen: “Kåre Kivijärvi, fotograf og fotojournalist”, i Bildet lever! Bidrag til norsk fotohistorie / Norsk fotohistorisk forening, bd. 7, 1999, s. 81–89
  • J. Veiteberg (red.): Kunstfotografi i Norge: Forbundet frie fotografers 25 års jubileum, 1999
  • E. Høydalsnes: “Kåre Kivijärvis fotografier”, i Svarthvitt. Kulturhistorisk fotografi 2001, 1–2, s. 19–25
  • E. Høydalsnes: Kåre Kivijärvi,monografi, 2001