Faktaboks

Kristofer Visted
Født
29. november 1873, Skånevik (nå Etne), Hordaland
Død
3. november 1949, Oslo
Virke
Kulturhistoriker og museumsmann
Familie
Foreldre: Lærer Andreas Kristensen Visted (1849–1930) og Ellen Thorsen (1851–1932). Gift 19.8.1902 i Kristiania med Jacobine (“Bibba”) Martine Lundgreen (22.1.1867–24.7.1910), datter av optiker Martin Emanuel Lundgreen (1819–82) og Jacobine Sofie Michelsen (1825–1909).

Kulturhistorikeren Kristofer Visted huskes særlig for bokverket Vor gamle Bondekultur fra 1908, som senere er kommet i flere opplag og utgaver.

Visted var født i Åkre i Skånevik, men da han var tre år gammel, flyttet familien til Bergen. 1892 tok han examen artium ved Bergen katedralskole og året etter anneneksamen ved universitetet i Kristiania. Han studerte tysk, historie og etnografi, et fag som må ha vært bestemmende for hans antropologiske kultursyn. 1901–06 var han ansatt som konservator ved Bergens Museum, der han arbeidet med folkekunstsamlingen, og 1912–16 var han bestyrer av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland i Skien. Under hans ledelse ble dette museet utviklet etter profesjonelle museologiske prinsipper. 1919–23 hadde han en konservatorstilling ved Etnografisk museum i Kristiania. Han var knyttet til Olavsjubileet i Trondheim 1929–30. I sine siste år var han plaget med sviktende helse, og han flyttet på sine eldre dager tilbake til Bergen.

1908 gav Visted ut boken Vor gamle Bondekultur. For sin tid er den meget rikt utstyrt med illustrasjoner, til og med i farger. Målsetningen var å gi en presentasjon av norsk bondekultur i et historisk perspektiv. Fremstillingen er bemerkelsesverdig bred og tar for seg materielle, sosiale, samfunnsmessige og åndelige sider ved bondens levemåte. En emnegruppe omfatter bl.a. byggeskikk, drakt, kunst og håndverk. Andre hovedtemaer er “aaret og dets fester” og “livets store begivenheter”. “Skikken” er for Visted et viktig analytisk begrep og en tilnærmingsmåte til å forstå bondens tenkemåte og verdier.

Bakgrunnen for verket er bondens store betydning for norsk historie, som har vært bestemmende for utformingen av nåtidens samfunn. Til en viss grad er det en underliggende nasjonalistisk holdning i fremstillingen: Det er bonden som har skapt kjernen i norsk kultur.

Perspektivet er klart kulturhistorisk. Typiske kjennetegn er helhetssynet samt den livsnære, detaljerte og konkrete beskrivelsen. Bokverket må betraktes som et pionerarbeid og har bl.a. satt sitt preg på norsk etnologi i dens tidligste fase og virket inspirerende på mange museers innsamlingsprofil og legitimeringsgrunnlag. Den samme kulturhistoriske orientering og formidlingsglede preget også Visteds senere forfatterskap.

Sin brede og inngående materialkjennskap fikk Visted i særlig grad gjennom praktisk museumsvirksomhet, registrering og ordning av gjenstander. Han var dessuten en utmerket skribent. I lange perioder av sitt liv levde han av oppdragsvirksomhet for forlag. Han var redaktør av trebindsverket Kulturens historie, som kom ut 1917. Her skrev han selv et par kapitler om byggeskikk og slektsamfunn. Bemerkelsesverdig er verkets tverrvitenskapelige orientering. Ut fra et ambisiøst helhetssyn var det mange temaer som skulle dekkes. Visted løste problemet ved å knytte til seg en rekke yngre og relativt ukjente forskere ved ulike museer og ved universitetet. Mange av dem skulle senere få sentrale stillinger innen norsk vitenskap.

Verket sikter mot en grunnleggende kulturforståelse. Utviklingstanker og kulturspredning er sentrale perspektiver i mange artikler. Stoffet er hentet både fra Europa og fra såkalte “primitive samfunn”, og fremstillingen dekker et meget langt historisk perspektiv. Dette helhetssynet må Visted ha utviklet gjennom sin yrkespraksis, som omfattet både norsk folkekultur og etnografisk materiale.

Som forlagskonsulent var Visted billedredaktør for Aschehougs første store norgeshistorie, Norges historie fremstillet for det norske folk. Når det gjelder bruk av bokillustrasjoner synes han å ha hatt en moderne innstilling. En sammenkobling av skrift og bilder var den beste måten å formidle et kulturhistorisk stoff til allmennheten på. Han må ha hatt utpregede visuelle evner og kunstnerisk følsomhet. Det viser bl.a. en publikasjon som Ornamenter fra norsk folkekunst og flere mindre artikler.

Visted var opptatt av populærvitenskapelig arbeid hele sitt liv. Han var medredaktør av tidsskriftet Norsk folkekultur 1915–36, og han skrev avisartikler. Som museumskonservator var han forbildedannende i en bred kulturhistorisk orientering, en museumsvirksomhet basert på praktisk og vitenskapelig arbeid og med vekt på formidling til den brede allmennhet.

Verker

  • Vor gamle Bondekultur, 1907 (2. utg. 1923, 3. utg. i 2 bd., ved H. Stigum, 1951–52)
  • red. Kulturens historie, 3 bd., 1917
  • en rekke avis- og tidsskriftartikler

Kilder og litteratur

  • Stud. 1892, 1917, 1942
  • HEH 1948
  • H. Shetelig: Norske Museers Historie, 1944, s. 270–271
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 18, 1977