Politiker. Foreldre: Direktør Leif Georg Halvorsen (1934–) og lærer Marit Larsen (1934–). Gift 1984 med prosjektleder Charlo Jørgen Halvorsen (8.8.1959–), sønn av Carl Jørgen Halvorsen og Ragnhild Larsen.

Under nominasjonsprosessen i Oslo SV 1984 feide den relativt ukjente 24-åringen Kristin Halvorsen partiveteranen Finn Gustavsen av banen i kampvoteringen om andreplassen på partiets stortingsvalgliste. Etter valget 1985 møtte hun flere ganger som vararepresentant og markerte seg raskt som en lovende politiker. 1989 ble hun valgt inn som fast representant, og 1997 ble hun partileder og parlamentarisk leder for SVs stortingsgruppe.

Kristin Halvorsen vokste opp sammen med tre yngre søsken i en trygg og debattglad familie i Porsgrunn, der faren var direktør ved Hydros anlegg på Rafnes. “Jeg har fått med meg en sterk rettferdighetssans hjemmefra, og særlig fra min mor,” har Halvorsen sagt. Tre år i Qatar, fra hun var 11 til hun var 14, gjorde et varig inntrykk på den unge jenta, som fikk et skarpt øye for klassesamfunnets urettferdighet. Hun meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom (SU) som 17-åring.

Etter videregående skole i Skien (samfunnsfaglig linje) studerte Kristin Halvorsen sosialpedagogikk og kriminologi ved Universitetet i Oslo før hun ble organisasjonssekretær i SU 1982. To år senere giftet hun seg med Charlo Halvorsen, og de fikk etter hvert to barn.

Bortsett fra et års tid som sekretær på et advokatkontor (1984–85) har Halvorsens yrkesliv vært knyttet til politikk. Hun var organisasjonssekretær i SU 1982–84, kvinnepolitisk sekretær i SV 1985–89 og kvinnepolitisk leder 1995–97. Fra 1989 tok hun fast sete på Stortinget som SVs andre representant fra Oslo; 1993 kom hun inn på utjevningsmandat, og 1997 overtok hun førsteplassen på SV-listen i Oslo. Hun satt 8 år i Finanskomiteen og deretter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen 1997–2001.

Halvorsen var den første kvinne som fungerte som et partis hovedtalsperson i den mannsdominerte Finanskomiteen. Erik Solheim innrømmet at “SV tok en råsjanse da vi plasserte Kristin i finanskomiteen. Vi hadde ikke drømt om at det skulle gå så bra. Hun er et funn for SV.” Mange var enige i at her hadde partiet “ei Hanna [Kvanmo] in spe”, og da Solheim gikk av som partileder 1997, fremstod Kristin Halvorsen for de fleste som hans naturlige etterfølger. Arbeidet med modernisering av partiet fortsatte. “Vi skal ha et romsligere, rausere parti med større livslyst,” erklærte den nyvalgte lederen.

Veien oppover hadde likevel ikke vært uten hindringer. “Jeg kunne godt tenke meg å være på Stortinget i to perioder, men så får det være slutt,” sa Kristin Halvorsen til en reporter 1990. Men det var med et nødskrik hun ble gjenvalgt 1993. “Alt vi har kunnet gjøre galt, har vi gjort galt,” erklærte hun i et intervju i Dagbladet. Først etter noen ulidelig nervepirrende dager med fintelling kunne Halvorsen gjeninnta sin plass på Stortinget med en margin på 161 stemmer.

Til stortingsvalget 2001 gjorde de alt riktig. “Alt Kristin Halvorsen har tatt i i denne valgkampen har blitt til gull og myrra,” skrev en kommentator om “uovervinnelige Kristin”, som “fosset fram” i løpet av valgkampens siste dager. SV-lederen forklarer selv fremgangen med at partiet har fått enorm troverdighet på grunn av konsekvent satsing gjennom mange år på barn, unge, miljø og velferd: “Folk vet at vi har slåss for disse sakene.” Et samlet parti var også viktig; indre stridigheter mellom ulike fløyer i partiet, bl.a. om utenriks- og sikkerhetspolitikken (særlig i forbindelse med Norges deltakelse i NATO-aksjonene mot Jugoslavia 1999) og om partiets ideologiske profil, så en tid ut til å skulle skape problemer for partiledelsen, men etter landsmøtet 2001 ble opposisjonen fra det såkalte “Nettverket” avviklet. Halvorsen stod som partiets ubestridte og samlende leder i den påfølgende valgkampen, og hennes innsats og ikke minst hennes suverene mestring av mediene bidrog sterkt til SVs imponerende valgresultat. Partiet gikk frem fra 6,0 % til 12,5 % i oppslutning og fikk 23 representanter på Stortinget, mot 9 i foregående periode.

Under Kristin Halvorsens ledelse har SV arbeidet aktivt for å bygge en regjeringsdyktig allianse mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Til tross for at partiet ved stortingsvalget 2005 gikk tilbake i oppslutning (8,8 % av stemmene og 15 mandater), gikk SV likevel med i Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering, der partiet fikk fem statsråder. Kristin Halvorsen er selv finansminister og samtidig statsministerens stedfortreder. 2004 utgav hun boken Rett fra hjertet

.

    Et utvalg

  • Barnepolitikk mot år 2000. Tilbud til barna – fellesskapets ansvar. SVs alternative “barnehagemelding”, 1988
  • Abort. En debatt for 90-årene (red. sm.m. K. Clemet og K. Aase), 1996
  • Tro og tradisjon – mellom harde og myke verdier, i O. C. Kvarme og S. Møller (red.): Kirken og byen, 1998
  • Tid for reformer, i M. Malmø (red.): Politisk årbok 2000, 2000
  • Rett fra hjertet, 2004
  • N. C. Geelmuyden: “Kristin Rikmannsdatter”, i d.s.: Tidens guder. Ledere på nært hold, 1992 (oppr. trykt i Kapital nr. 4/1992)
  • HEH 1994
  • Stortinget i navn og tall 1997–2001, 1998
  • Politisk årbok 2001, 2001
  • opplysninger fra den biograferte