Litteraturformidler. Foreldre: Fylkesskattesjef Øyvinn Bjarne Sannerud (1912–98) og Gerd Sofie Schye (1916–87). Gift 1964 med ingeniør Ulf Aakre Brudevoll (27.4.1940–), sønn av tannlege Bjørn Brudevoll (1907–) og tannlege Solveig Aakre (1903–43).

Kristin Brudevoll var daglig leder for NORLA (Norwegian Literature Abroad) fra starten 1978 til 2006 og oppnådde å få norsk litteratur kjent og oversatt over hele verden.

Brudevoll ble født i Lillehammer, men flyttet 1948 til Drammen, der hennes far ble fylkesskattesjef, og hadde sin skolegang der. Som 18-åring fikk hun et skoleår ved high school i USA, supplert med litteraturstudier ved University of Arizona. 1964 fullførte hun lærerskolen i Oslo, og tok senere kurs i språk, spesialpedagogikk og markedsføring. Etter noen år dels som lærer, dels som husmor, var hun et par år markedsføringssekretær i et firma i Asker. 1978 ble hun knyttet til Den norske Forfatterforening som midlertidig sekretær. Norsk kulturråd hadde støttet et prosjekt med sikte på å hjelpe norske forfattere inn på et internasjonalt marked, men på grunn av beskjedne resultater skulle tiltaket avvikles. Den nye sekretæren hadde ikke lyst til å gi opp. Med fantasi, entusiasme og energi, effektivitet og vennlighet viste hun at det ennå fantes muligheter. I stedet for å bli nedlagt, kom prosjektet til å danne grunnlaget for en ny organisasjon med Kristin Brudevoll som leder. Det var NORLA, Kontoret for norsk litteratur i utlandet (Norwegian Literature Abroad).

Det fantes norske diktere som hadde vunnet verdensry, men nyere norsk litteratur var mer eller mindre ukjent i de fleste land. Kristin Brudevoll startet et iherdig og systematisk arbeid for å skape kontakt mellom norsk bokbransje og utlandet. Forfattere og konsulenter, forlag og universiteter, offentlige institusjoner og interesserte privatpersoner ble engasjert. Nye land og språkområder ble stadig trukket inn. Høsten 1981 ble det i samarbeid med Utenriksdepartementet arrangert et seminar for tyske forfattere, oversettere og forlagsfolk på Sundvollen. Det fantes da praktisk talt ingen nyere norske forfattere i tysk oversettelse. Året etter kom fem oversettelser. Resultatene rundt om i verden var så verdifulle at NORLA kom inn på statsbudsjettet. Nyhetsbrev, messer og møter ble fulgt opp ved personlig kontakt. I 1990-årene ble det hvert år solgt flere hundre norske skjønnlitterære bøker til utenlandske forlag, fra Japan til Latin-Amerika. Bare i Tyskland kom det et halvt hundre nye titler i året. Det måtte en ildsjel til for å vise mulighetene.

Naturlig nok ble Kristin Brudevoll trukket med i nye virksomheter. 1988 ble hun medlem av Utenriksdepartementets råd for kulturelt samarbeid med utlandet, 1966 av fagrådet for Kultex – Næringsdepartementets organ for kulturell eksport til utlandet. Samme år ble hun fagrådsmedlem i Ariane, EU-støtteprogram for utgivelser av litteratur. 1993 ble hun medlem av NORDBOK – Nordisk Ministerråds litteraturkomité. For øvrig var hun styremedlem og internasjonal sekretær i Den norske avdeling for P.E.N. 1984–90, rådsmedlem i Norsk Forum 1985–87, styremedlem for den svenske bokmessen Bok & Bibliotek 1990–96 og 1990–98 redaksjonsmedlem og medutgiver av Nordmannsforbundets litterære årsskrift Norwegian Literature.

NORLA hadde opprinnelig bare ansvaret for formidling av norsk skjønnlitteratur; sakprosa og faglitteratur sorterte under en privat stiftelse, Munin (oppkalt etter en av Odins ravner), opprettet 1996 av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatterforening og med noe økonomisk støtte fra Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. I 2003 ble Munin og NORLA slått sammen, og Brudevolls kontor fikk dermed ansvaret for promosjon av all norsk litteratur i utlandet.

1994 mottok Kristin Brudevoll St. Olavs-medaljen for fortjenester ved utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet og 1998 Fritt Ords ærespris. Arbeidet i NORLA ble 2004 belønnet med Brageprisens hederspris. Norsk litteratur var i løpet av et par tiår blitt kjent og ettertraktet i store deler av verden.

  • Samtaler med Kristin Brudevoll 1998
  • diverse presseklipp: VG,15.1.1996; Dialog 97,nr. 2, 1997; KK,1994
  • diverse muntlige kilder i miljøet