Kristin Clemet har gjort seg bemerket som en uredd og engasjert politiker. Hun deltar med glød i samfunnsdebatten, og er aktiv på mange felt.
Kristin Clemet vokste opp i et hjem med sterkt samfunnsinteresserte foreldre, hvor den politiske debatt var livlig. Hennes far var journalist i Harstad Tidende fra 1955, men da han 1960 ble ansatt i Høyres Hovedorganisasjon, flyttet familien til Oslo, og Kristin tok examen artium ved Oslo Handelsgymnasium 1976. Hennes interesse for økonomi førte henne til Bergen, hvor hun 1981 tok siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole, med meget gode karakterer. I studietiden var hun aktivt med i Den Konservative Studentforening og fikk sitt første politiske lederverv som formann der.
Etter valgseieren 1981 dannet Kåre Willoch en ren høyreregjering. Jens-Halvard Bratz ble utnevnt som industriminister. Som sin personlige sekretær valgte han den unge siviløkonom Kristin Clemet. Høyreregjeringen ble 1983 avløst av en borgerlig samlingsregjering, og Jens-Halvard Bratz trådte ut av regjeringen, men Høyre ønsket å ta vare på Kristin Clemets evner og engasjement, og hun ble gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe. 1989 ble hun selv stortingsrepresentant, valgt inn på Høyres liste i Oslo.
2. november 1989 ble Jan P. Syse statsminister i en borgerlig samlingsregjering, med Kristin Clemet som statsråd i Arbeids- og Administrasjonsdepartement. Da Syse-regjeringen gikk av etter nøyaktig ett år, gikk Clemet tilbake til Stortinget. Skuffelsen innen Oslo Høyre var imidlertid stor da hun ikke mottok gjenvalg 1993. Hun hadde innsikt og erfaring fra stillingen som informasjonssekretær i Høyres Hovedorganisasjon 1985, som personlig sekretær for statsminister Kåre Willoch 1985–86, som statsråd og stortingsrepresentant, og ville vært en verdifull stortingspolitiker for Oslo. 2001–05 var hun utdannings- og forskningsminister.
Før hun kom inn i rikspolitikken, hadde Kristin Clemet også vært innom Oslo kommune. Da kommunen 1986 endret sin organisasjonsform og gikk over til parlamentarisk system, virket hun som sekretariatsleder for byrådet (byregjeringen) 1987. Både lokalt og på riksplan har hun vært medlem av flere viktige utvalg og komiteer, bl.a. det statlige Sysselsettingsutvalget 1991–92. Hun er også medlem av Verdikommisjonen.
Clemets engasjement spenner over et vidt felt. Hun er styreleder for Kommunale Kinematografers Landsforbund fra 1993, nestleder i styret i Landsforeningen mot AIDS fra 1993, medlem av rådsforsamlingen i Senter for internasjonal klima og energiforsking (CICERO) fra 1992, og styremedlem i Kreditkassen og Sunnaas sykehus fra 1993. Som frittstående konsulent fra 1987 fikk hun flere betydelige oppdrag, bl.a. var hun prosjektkoordinator ved etableringen av Finansbanken. 1997 ble hun ansatt som viseadministrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), med ansvar for næringspolitiske spørsmål.
Kristin Clemet har skrevet et utall av kronikker og artikler i dagspresse og fagskrifter, og deltatt i debatter i radio og fjernsyn. Hun er opptatt av ideologi og prinsipper, og det var naturlig at hun ble den første redaktør av Høyres tidsskrift Tidens Tegn, et tidsskrift som behandler politisk ideologi og strømninger i nasjonal og internasjonal kunst og kultur.
Kristin Clemet har evnen til å sette dagsordenen og er ikke redd for å innta kontroversielle standpunkter. Hun er opptatt av beskyttelse av det ufødte liv, og som formann for Høyres prinsippkomité 1990–92 foranlediget hun en ny abortdebatt i partiet.
Kristin Clemet er medlem av Høyres Sentralstyre.