Lege og tuberkuloseforsker. Foreldre: Sogneprest Thorstein Rolfsen Andvord (1810–70) og Sofie Barbara Margrethe Feyer (1824–69). Gift 1) 29.8.1884 i Kristiania med Marie Nikoline Pedersen (23.9.1856–4.7.1885), datter av tegnelærer Kristian Pedersen og Anne Marie Evensen; 2) 15.1.1890 i Stockholm med Ebba Josefine Wilhelmine Blomstedt (21.8.1860–1953), datter av svensk kammerherre Johan Otto Blomstedt (1815–90) og grevinne Wilhelmine Lovisa Johanna von Schwerin (1823–1904). Far til Rolf Otto Andvord (1890–1976); bror av Rolf Thorsteinson Andvord (1847–1906; se NBL1, bd. 1).

Kristian Andvord var en pioner i studiet og behandlingen av tuberkulose i tiårene før og etter 1900. Han gikk på latinskolen i Kristiansand, og etter examen artium 1874 begynte han å studere medisin. I studietiden ble han smittet med tuberkulose, og nettopp denne sykdommen, som var så alminnelig utbredt den gang, kom til å prege hans medisinske interesse for resten av livet. Av helbredsgrunner oppholdt han seg somrene 1879–81 ved Tonsåsen sanatorium i Etnedal, Oppland, og her fungerte han som medisinsk sakkyndig og tilsynslege de siste to årene av oppholdet.

Etter et par kortere ansettelsesforhold i offentlig tjeneste var han ansatt som lege ved Tonsåsen sanatorium 1887–96. Deretter og frem til sin død praktiserte han som lege i Kristiania/Oslo. Hver sommer i årene 1896–1916 fungerte han dessuten som overlege ved Gausdal høyfjellssanatorium.

Gjennom sin interesse for tuberkulose, som man dengang ikke hadde noe effektivt middel mot, skaffet Andvord seg solid kunnskap om plantene og klimaet i det norske høyfjellet, som han mente hadde gunstig innvirkning på sykdommen. Han forsøkte å se en sammenheng mellom tuberkulose i barneårene og i voksen alder, og han utvidet sine kunnskaper og holdt seg oppdatert med det vitenskapelige internasjonale nivå. Allerede 1887 foretok han en studiereise til Belgia, Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike for å sette seg inn i sanatorieforholdene der. Med legatmidler fikk han 1897 anledning til å besøke Danmark, Tyskland, Sveits og Frankrike i samme hensikt. Disse reisene overbeviste ham om at tuberkulosen måtte tillegges langt større betydning hos barn enn man før hadde ment, og han hevdet at de lettere formene i tidlig alder kunne skape en viss grad av immunitet overfor sykdommen. I den forbindelse vakte særlig artikkelen Om tuberkuloseimmunitet (1908) oppsikt.

Ikke bare gjennom faglige møter, men også ved studieopphold ved utenlandske laboratorier og sykehus fikk Andvord mer innsikt i tuberkuloseforløpet og -terapien, også på det statistiske plan, enn de fleste av hans kolleger. Samtidig fungerte han som huslege av den gode, gamle typen.

Fra 1899 satt han i styret for Mesnalien tuberkulosesanatorium, og fra 1903 var han medlem av Den norske Lægeforenings tuberkulosekomité. Fra 1906 var han styremedlem i Den norske kurstedsforening, som han fire år tidligere hadde vært med på å danne, og i årene 1918–27 var han styremedlem i Nationalforeningen mot Tuberkulosen, hvor han ble æresmedlem 1926.

På hans initiativ ble «Dr. Andvords fond», med en grunnkapital på 40 000 kr, opprettet 1919 ved bidrag fra bl.a. Nansenfondet og Nationalforeningen. Det er knyttet til Universitetet i Oslo (Hygienisk institutt) og øremerket for tuberkuloseforskning.

Kristian Feyer Andvord var en pionér i tuberkulosearbeidet, og han utgav en rekke vitenskapelige arbeider om emnet. Hans arvelighetstabeller over tuberkulosesmitte vakte oppsikt i samtiden. De verdifulle opptegnelsene Håb det beste, men vær forberedt på alt, ble utgitt av sønnen Rolf Andvord 1955.

Andvord ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1925 og ridder av den svenske Nordstjärneorden 1926. 1930 fikk han den franske Pasteurmedaljen for sitt virke for tuberkulosesaken. Han døde plutselig på sitt kontor under en konsultasjon 19. mai 1934, 79 år gammel.

  • Fullstendig fortegnelse i Andvords biografi i NL, bd. 1, 1996
  • Studier over tuberkulosens forekomst i Norge, i TNLF, 1895, s. 1013–1103
  • Høifjelds-sanatoriet i Gausdal. Et historisk tilbageblik ved 25 aars jubilæet, 1901
  • Om tuberkuloseimmunitet, i NMfL, 1908, s. 307–330
  • Håb det beste, men vær forberedt på alt, 1955
  • H. A. T. Dedichen: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • nekrologer i NMfL 1934, s. 899–900 og i TNLF 1934, s. 618–619
  • biografi i NL, bd. 1, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (3/4–figur) av Bodil Angell, 1931; Det norske medicinske Selskab, Oslo