Faktaboks

Kolbjørn Buøen
Kolbjørn Engebretsen Buøen
Født
20. januar 1895, Flå, Buskerud
Død
5. oktober 1975, Oslo
Virke
Skuespiller
Familie
Foreldre: Landhandler og gårdbruker Engebret Levorsen Buøen (1852–1906) og Maria Kolbjørnsdatter Trøstheim (1862–1945).

Kolbjørn Buøen debuterte som skuespiller på Den Nationale Scene 1920 og var ansatt der til 1938. På Nationaltheatret (1938–65) spilte han i mer enn 300 roller.

Etter middelskolen, førsteklasse på gymnaset og ett-årig handelsgymnas studerte Buøen sang og deklamasjon ved Musikkonservatoriet i Kristiania i to år. 1917 ble han ansatt i Norges Bank, hvor han var til 1920.

3. februar 1920 debuterte han som Mortimer i Schillers Maria Stuart ved Den Nationale Scene i Bergen. Blant hans store karakterroller på Den Nationale Scene var rollen som Sang i Bjørnsons Over ævne I, tittelrollen i Garborgs Læraren og rollen som bøddelen i urpremieren på Pär Lagerkvists Bøddelen (1934). Den sistnevnte forestillingen vakte stor oppmerksomhet, med ny og moderne bruk av lys, filminnslag fra Hitlers Tyskland og musikk som gjorde den til et nødskrik i tiden, et forvarsel om at helvete snart bryter løs. Virkningen var så realistisk at flere av tilskuerne besvimte, og kritikere og publikum valfartet til Bergen for å se forestillingen; det ble til og med arrangert billigturer fra vestlandsbyene og fra Oslo og Fredrikstad!

1938 ble Buøen ansatt ved Nationaltheatret, hvor han med sitt aristokratiske utseende – han så ut som en engelsk lord – og sin vakre stemme raskt ble en viktig del av ensemblet. Han spilte her i over 300 roller, bl.a. Bispen i Bjørnsons Over ævne I, og John Knox i Maria Stuart i Skottland og en rekke Ibsen-roller – doktor Rank i Et dukkehjem, grosserer Werle i Vildanden og tittelrollen i John Gabriel Borkman, som var hans avskjedsforestilling 1965. Han hadde hovedrollen som Absalon Pederssøn Beyer i Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter, Frans i Holbergs Jean de France, Dikteren i Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias, Willy Loman i Millers En handelsreisendes død og kapteinen i Strindbergs Dødsdansen. Han høstet også stor suksess i tittelrollen i Holbergs Don Ranudo de Colibrados.

Buøen filmdebuterte i Kranes Konditori 1951, og på sine eldre dager spilte han en større rolle i Operasjon V for vanvidd og hadde biroller i Hennes meget kongelige høyhet 1968 og Peter Zadeks Eiszeit (Istid) 1976.

Buøen fikk Kritikerprisen 1956, og hadde flere utenlandsstipendier som skuespiller. Han var formann for Bergen krets av Norsk skuespillerforbund 1935–38.

Kilder og litteratur

  • HEH 1973
  • biografi i TFL, 1991

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter:

  • Byste av Joseph Grimeland; Nationaltheatret, Oslo