Norskamerikansk idrettsutøver og trener. Foreldre: Smed og vognmaker Lars Knutson Rokne (fra 1893: Rockne) (1858–1912) og Martha Pedersdatter Gjermo (1859–1944). Gift 15.7.1914 i Sandusky, Ohio med Bonnie Gwendoline Skiles (18.12.1891–2.6.1956), datter av George Skiles og Huldah Dry.

Knute Rockne er sannsynligvis den best kjente nordmann i USA. Han revolusjonerte fotball (amerikansk fotball) og bidrog til å gjøre spillet til den mest dramatiske sport i Amerika. Rockne ble en legendarisk skikkelse i amerikansk idrett og i sin tid en moralsk inspirator for amerikansk ungdom.

Knut Rokne ble født på Voss. Faren var vognmaker, og 1893 drog han til verdensutstillingen i Chicago for å stille ut en tohjuls stolkjerre. Den ble premiert, og Rokne bestemte seg for å bli i USA. Han fikk kona og de tre barna over til Chicago, der de bosatte seg i den norske Logan Square-kolonien på byens nordvestkant; navnene deres ble også amerikanisert. “Rock”, som senere ble Knuts oppnavn, fikk sin skolegang i dette sterkt norskamerikanske miljøet. I high school deltok han i friidrett og noe fotball; i avgangsåret 1905 ble han faktisk utvist fra skolen en tid fordi han skulket undervisningen for å øve seg til et idrettsstevne.

Knute Rockne drømte om høyere utdannelse, og etter noen år med tilfeldig beskjeftigelse, bl.a. som postbud, kom han 1910 inn på det lille katolske Notre Dame University nær South Bend i Indiana. Han tok fatt på studier i naturvitenskapelige fag og deltok samtidig aktivt på universitetets lag i fotball, The Fighting Irish. 1914 fikk han B.Sc.-graden med farmakologi og kjemi som hovedfag og den høye sluttkarakteren magna cum laude. Notre Dame tilbød ham stilling som lærer i kjemi, hovedtrener i friidrett og assistenttrener i fotball; året før hadde han utmerket seg sammen med en annen spiller, Charles “Gus” Dorais, i en legendarisk kamp mot et militært lag. Sommeren 1914 giftet han seg med Bonnie Skiles fra Kenton, Ohio, av tysk opprinnelse og katolsk; 1925 forlot Rockne den lutherske tro og gikk selv over til katolisismen.

Allerede som assistenttrener viste Rockne sin evne til å motivere spillerne; The Fighting Irish tapte bare fem av 33 kamper i perioden 1914–17. Fra 1918 ble Rockne hovedtrener i fotball, en stilling han beholdt frem til sin død, og Gus Dorais ble hans assistent. Laget hadde den begavede spiller George Gipp som halfback (en av de fire hovedspillerne på backfield) og oppnådde nasjonal berømmelse ved ikke å tape en eneste kamp 1919, 1920 og 1924. Mellom 1921 og 1924 tapte laget bare tre av 40 kamper. Notre Dame seiret over sterke motstandere som militærakademiet West Point og Princeton University i øst og Stanford University i vest. I disse årene spilte de fire sagnomsuste spillerne Harry Stuhldreher, Don Miller, Jim Crowley og Elmer Layden – kjent som “The Four Horsemen” (henspiller på apokalypsens fire ryttere i Johannes' åpenbaring) – på backfield.

Rockne holdt Notre Dame på topp i college football; laget var ubeseiret både 1929 og 1930; i 1928, som var Rocknes svakeste sesong, oppnådde laget likevel nesten mytisk status i en dramatisk kamp mot et militært lag. Etter første omgang skal Rockne ha reddet laget fra et mulig tap ved i en sterkt beveget tale å ha bedt spillerne vinne kampen for den da avdøde George Gipp, og sa (trolig noe han fant på selv) at Gipps siste ønske på dødsleiet hadde vært at laget skulle vinne en stor kamp for ham (“win just one for the Gipper”). The Fighting Irish vant en følelsesladet seier, senere fremstilt i Hollywood-filmen Knute Rockne, All American (1940), hvor Ronald Reagan spilte rollen som Gipp og Pat O'Brien fremstilte Rockne.

Knute Rockne la for dagen en ualminnelig evne til å lede og inspirere sine spillere. Han fornyet spillet på flere områder, men det mest typiske i hans opplegg som trener forble hastighet og villedende taktiske manøvrer heller enn størrelse og rå styrke. Han vant nasjonal berømmelse, og mot slutten av 1920-årene identifiserte katolikker over hele USA seg sterkt med Notre Dame og dets fotballag. Selv fikk Rockne oppleve at en av USAs største bilprodusenter, Studebaker, 1928 ansatte ham som assisterende salgssjef med særlig ansvar for å holde motiverende taler til Studebakers forhandlere. 1931 fikk han en ny bilmodell oppkalt etter seg; av de drøyt 30 000 eksemplarer som ble produsert frem til 1934, havnet ca. 100 i Norge.

Knute Rockne omkom 31. mars 1931 i en flyulykke nær den lille byen Cottonwood Falls i Kansas, på vei til California for å forhandle om filmtilbud i Hollywood. Hans død sjokkerte en nasjon som betraktet ham som en nasjonalskatt og et symbol på den fremgang collegeidretten hadde i det som er blitt kalt sportens “gyldne tidsalder.” Begravelsen i universitetskirken ved Notre Dame ble direkteoverført i radio over hele USA og til Europa, Sør-Amerika og Asia.

Rockne ble også hedret etter sin død: samme år fikk en liten by i Texas navnet Rockne; under den annen verdenskrig ble et av U.S. Marine's Liberty-skip oppkalt etter ham, 1951 ble han innvalgt som stiftelsesmedlem (charter member) i National Football Foundation Hall of Fame, og samme år utropte Associated Press ham til den fremste fotballtrener gjennom tidene. 1988 utgav det amerikanske postverket et frimerke med Rocknes portrett. Det finnes minnesmerker over Rockne på Voss, i Matfield Green i Kansas og ved Notre Dame University.

Det hefter mange myter ved Rockne og hans karriere; flere av dem ble skapt av ham selv, særlig i selvbiografien som enken lot utgi etter hans død, men også i tidligere bøker og artikler han forfattet. Det er derfor mange feilaktige opplysninger og påstander om ham som er blitt publisert i årenes løp.

  • Coaching, New York 1925 (faksimileutg. 1970; 2. utg. 1930)
  • The Four Winners--the Head--the Hands--the Foot--the Ball, roman, New York 1925
  • Rockne's Football Problems, Menomonie (Wisconsin) 1926 (2. utg. 1927)
  • The Autobiography of Knute Rockne, utg. ved B. Stiles Rockne, Indianapolis (Indiana) 1931
  • Training, conditioning and the care of injuries (sm.m. W. E. Meanwell), Madison (Wisconsin) 1931

    Etterlatte papirer

  • Knute Rockne Papers, i University of Notre Dame Archives; South Bend, Indiana
  • “Knute K. Rockne in Memoriam”, i Norden, april-mai 1931
  • H. A. Stuhldreher: Knute Rockne. Man Builder, Philadelphia (Pennsylvania) 1931
  • F. Wallace: Knute Rockne, Garden City (New York) 1960
  • J. Brondfield: Rockne. The Coach, the Man, the Legend, New York 1976
  • M. R. Steele: Knute Rockne. A Bio-Bibliography, London 1983
  • R. Robinson: Rockne of Notre Dame. The Making of a Football Legend, London 1999
  • M. S. Maltby: biografi i American National Biography, bd. 18, 1999
  • J. Heisler (red.): Quotable Rockne. Words of wit, wisdom & motivation by and about Knute Rockne, legendary Notre Dame football coach, Nashville (Tennessee) 2001
  • nettsteder: www.cmgww.com/football/rockne, home.no.net/birgerro/tribute.htm
  • Portrettrelieff (bronse); på Rocknes grav, Highland Cemetery, South Bend, Indiana, USA
  • Portrettrelieff 1962; St. Hansvollen, Voss