Allerede som assistenttrener viste Rockne sin evne til å motivere spillerne. The Fighting Irish tapte bare 5 av 33 kamper i perioden 1914–1917. Fra 1918 ble Rockne hovedtrener i amerikansk fotball, en stilling han beholdt frem til sin død, og Gus Dorais ble hans assistent. Laget hadde den begavede spilleren George Gipp som halfback (en av de fire hovedspillerne på backfield) og oppnådde nasjonal berømmelse ved ikke å tape en eneste kamp hverken i 1919, 1920 eller 1924. Mellom 1921 og 1924 tapte laget bare 3 av 40 kamper. Notre Dame seiret over sterke motstandere som militærakademiet West Point og Princeton University i øst og Stanford University i vest. I disse årene spilte de fire sagnomsuste spillerne Harry Stuhldreher, Don Miller, Jim Crowley og Elmer Layden – kjent som «The Four Horsemen» (henspiller på apokalypsens fire ryttere i Johannes’ åpenbaring) – på backfield.
Rockne holdt Notre Dame på topp i college-football. Laget var ubeseiret både i 1929 og 1930. I 1928, som var Rocknes' svakeste sesong, oppnådde laget likevel nesten mytisk status i en dramatisk kamp mot et militært lag. Etter første omgang skal Rockne ha reddet laget fra et mulig tap ved i en sterkt beveget tale å ha bedt spillerne vinne kampen for den da avdøde George Gipp, og sa (trolig noe han fant på selv) at Gipps siste ønske på dødsleiet hadde vært at laget skulle vinne en stor kamp for ham («win just one for the Gipper»). The Fighting Irish vant en følelsesladet seier, senere fremstilt i Hollywood-filmen Knute Rockne, All American (1940), hvor Ronald Reagan spilte rollen som Gipp og Pat O’Brien fremstilte Rockne.
Knute Rockne la for dagen en ualminnelig evne til å lede og inspirere sine spillere. Han fornyet spillet på flere områder, men det mest typiske i hans opplegg som trener forble hastighet og villedende taktiske manøvrer heller enn størrelse og rå styrke. Han vant nasjonal berømmelse, og mot slutten av 1920-årene identifiserte katolikker over hele USA seg sterkt med Notre Dame og dets fotballag. Selv fikk Rockne oppleve at en av USAs største bilprodusenter, Studebaker, i 1928 ansatte ham som assisterende salgssjef med særlig ansvar for å holde motiverende taler til Studebakers forhandlere. I 1931 fikk han en ny bilmodell oppkalt etter seg, og av de drøyt 30 000 eksemplarene som ble produsert frem til 1934, havnet rundt 100 i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.