Forlagsmann. Foreldre: Teknisk sjef og baneingeniør Harald Birger Giæver (1873–1943) og Rut Berger (1893–1959). Gift 1961 med Anne Grete Karlsrud (7.1.1939–), datter av høyesterettsadvokat Rudolf Karlsrud (1906–98) og Margaret Bang Næumann (1913–96). Bror til Jo Giæver Tenfjord (1918–2007).

Knut T. Giæver ledet det som i et jubileumsskrift er blitt kalt det norske bokeventyret. Han kom inn i en norsk bokklubb som var startet med små forventninger, men som vokste både kvalitetsmessig og i medlemstall slik at den neppe har sitt sidestykke i noe annet land.

Giæver ble født og vokste opp i Oslo Ladegård i Gamlebyen i Oslo. Hans far, som kom fra handelsstedet Havnnes i Lyngen, var teknisk sjef ved Hovedbanen, som 1926 ble en del av Norges Statsbaner.

Etter examen artium ved Oslo katedralskole 1945, Oslo Handelsgymnasium 1946 og noen års praksis på Havnnes og i flyselskapet Braathens SAFE, studerte Giæver ved Norges Handelshøyskole, der han tok eksamen som siviløkonom 1952. Etter igjen å ha arbeidet, dels på Havnnes, dels i USA, var han salgssjef i Frionor, Norsk Frossenfisk 1955–57, sjefkonsulent i A/S Høydahl Ohme 1957–58 og marketingsjef i A/S Freia 1958–63. Fra 1964 til 1991 var han administrerende direktør i Den norske Bokklubben A/S.

Den norske Bokklubben var opprettet 1961, med Aschehoug og Gyldendal som eiere. Bokbransjen, og særlig bokhandlerne, så med skepsis på nyskapningen, og eiernes forventninger var beskjedne. Men suksessen ble langt større enn ventet, med 10 000 medlemmer det første året; 1963 var tallet 23 000. I desember 1963 kom det til et dramatisk brudd mellom bokklubbens daværende leder, Henrik P. Thommessen, og eierne. Thommessen og alle ansatte, bortsett fra to, sluttet.

Giæver tiltrådte som direktør i Bokklubben januar 1964, og han kom til en klubb med mange medlemmer, men ingen organisasjon. Cappelen og Tiden var nå kommet inn som deleiere. Det ble en vanskelig gjenoppbygging, men klubben var snart inne i en ny vekst som nådde uante høyder.

Allerede 1962 var Bokklubbens Lyrikkvenner kommet til som en første knoppskyting. Noen år senere kom Bokklubbens Ekstrabøker, Bokklubbens Barn og Bokklubben Nye Bøker. Flere nye interessegrupper ble trukket inn, med ungdomslitteratur, kunst- og kriminallitteratur. Det ble solgt musikk og kunst, arrangert medlemsreiser, litterære kabareter m.m. Mens den opprinnelige tanken var å gi nytt liv til tidligere utgitte bøker, ble Bokklubben et forlag også for nye bøker. Den har, blant annet gjennom sine mange novellesamlinger fra ulike land, gitt Norge et bedre tilbud av novellelitteratur enn kanskje noe annet europeisk land.

I Giævers tid steg det totale medlemstallet til omkring 600 000. Omsetningen gjorde Bokklubben til det langt største forlag som har eksistert i landet. Bøker ble spredt geografisk og til mange forskjellige typer lesere på en måte som tradisjonell bokhandel ikke hadde maktet. Gjennom medlemsbladene gav den kunnskap om bøker og forfattere som var enestående for så prisbillig litteratur.

En viktig årsak til fremgangen var utvilsomt at det ble satset på stor bredde og på kvalitet, så vel i litterært utvalg som i bøkenes tekniske utstyr og illustrasjoner. Den tradisjonelle oppfatning, at det litterære nivået måtte være “populært” for at en bokklubb skulle bli stor, ble gjort til skamme. Internasjonalt har Bokklubben vært banebrytende, og har tiltrukket seg relativt sett langt flere medlemmer enn i andre land.

I lang tid var Bokklubben utsatt for kritikk, ikke bare fra bokhandlerne, men også fra forfattere, som fryktet en konsentrasjon om få bøker. På Giævers initiativ ble det inngått en epokegjørende avtale med Den norske Forfatterforening, som lar en del av royalty-inntektene fra salget gå til Forfatterforeningens stipendiefond. Slik kommer inntektene også de forfattere til gode som ikke har utgivelser i Bokklubben.

Giæver satte i gang de første store lesersosiologiske undersøkelser som var foretatt i Norge etter Eilert Sundts fra 1855, og han har gjennom artikler også bidratt til større kunnskap om bransjen generelt.

Knut T. Giæver var formann i Norske Siviløkonomers Forening 1970–74, styreformann de første årene i Norsk Form, styremedlem i Nationaltheatret 1992–98, og fra 1994 er han representantskapsmedlem i Dagbladet. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1991.

  • Det norske bokeventyret. DnB gruppen gjennom 25 år, Stabekk 1986
  • Skriftkultur. Et festskrift til Knut T. Giæver på 60-årsdagen 10. juni 1986, 1986
  • HEH 1994
  • Katalog. Skjønnlitterære utgivelser 1961–1997 (i Den norske Bokklubben), 1997
  • diverse avisartikler o.l., bl.a. Aftenp. 23.8.1986
  • samtaler og korrespondanse med Knut T. Giæver