Knut Bohwim var regissør for filmene om Olsenbanden, norsk filmhistories største publikumssuksess.
Bohwim vokste opp på Hamar og i Oslo. Etter examen artium begynte han på handelsskole. Men det var teater- og filmbasiller i familien; morfaren Andreas Kvinnsland hadde vært en av Oslos kinoeiere i pionertiden, og fetteren Odd Borg var skuespiller. Det var sistnevnte som skaffet Bohwim den første filmjobben, rollen som pianisten i Edith Carlmars film om russefeiring og ulovlig kjærlighet, Bedre enn sitt rykte (1955).
Fra 1956 arbeidet Bohwim i oppdragsfilmselskapet Starfilm (fra 1958 Centralfilm), og her møtte han Knut Andersen og Mattis Mathiesen, som i likhet med ham selv ønsket seg større utfordringer. Med et tilbud på hånden om å produsere Egil Monn-Iversens prosjekt Operasjon Løvsprett (1962) startet de tre selskapet Teamfilm A/S. Avtalen var at Andersen og Bohwim skulle regissere annenhver film for selskapet, og at Mathiesen skulle være fotograf. Slik ble det til at Bohwim fikk sin debut som spillefilmregissør med oppfølgerfilmen Operasjon Sjøsprøyt (1964), som i likhet med den første filmen ble en solid kinosuksess.
Bohwims andre film, Det største spillet (1967), et okkupasjonsdrama med manus av Sigurd Evensmo etter Per Hanssons bok om motstandsmannen Gunvald Tomstad, ble også godt mottatt. Men filmen er blitt stående som utypisk i Bohwims produksjon – av helt bestemte årsaker. I 1968 fikk nemlig danskene Erik Balling og Henning Bahs stor suksess på hjemmebane med sin filmkomedie Olsenbanden (1968), om tre småskurker som drømmer om det store kuppet. Å eksportere filmen til Norge var nærliggende, men det ble i stedet til at Teamfilm produserte – og Bohwim regisserte – en norsk versjon. Teamfilm hadde tidligere produsert komediene Nydelige nelliker og Sus og dus på by'n, etter Egil Lians fortellinger om Oslos småkriminelle. Fire av skuespillerne herfra – Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm og Aud Schønemann – fikk hovedroller i det nye prosjektet, og dermed fikk den norske Olsenbanden (1969) en Oslo-tone fra første stund. Kinosuksessen var et faktum og førte til at Teamfilm frem til 1984 produserte 13 filmer om den velmenende, men ikke særlig vellykkede banden. Bortsett fra at den danske regissøren Ove Kant og Teamfilm-kollegaen Knut Andersen regisserte én film hver, har Bohwim hatt hånd om Olsen-banden, oftest overfor en delt kritikerstand, men med en entusiastisk og vedvarende interesse fra publikums side. Banden pensjonerte seg tilsynelatende etter ...men Olsenbanden var ikke død! (1984), men 15 år senere regisserte Bohwim seriens svanesang i form av Olsenbandens siste stikk (1999).
Bohwim har også regissert teaterfilmatiseringene Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe (1970) med Aud Schønemann i en glansrolle, og Ute av drift (1992) med Rolv Wesenlund og Solfrid Heier. Også med revyfilmer som Kjære lille Norge (1973) og Glade vrinsk (1975) har han nådd et stort publikum.
Knut Bohwim var 1984–98 direktør for det tradisjonsrike filmimportbyrået Kommunenes Filmcentral A/S.