Prest, kobberstikker og skribent. Foreldre: Magister, sogneprest Sevald Thomassøn (død ca. 1648) og Margrethe Madsdatter Bang (død ca. 1634). Gift med Inger Thomasdatter Blix, datter av rådmann i Fredrikstad Thomas Olufsen Blix og Birgitte Andersdatter. Brorsønn av Niels Thomassøn (1605–62).

Knud Sevaldsøn Bang var prest på Toten i mer enn 30 år. Han utgav flere religiøse skrifter, og markerte seg også som billedkunstner.

Han ble født i Christiania og hadde en vanskelig oppvekst. Moren døde i guttens første år, skriver han selv. Faren var konrektor ved skolen i Christiania og ble så sogneprest etter sin far, Thomas Lagessøn. Som enkemann med to små gutter ble Sevald Thomassøn ca. 1635 fradømt presteembetet på grunn av leiermål. Noe nytt embete fikk han ikke, selv om stattholderen Hannibal Sehested prøvde å hjelpe ham.

Da faren døde, kom Knud og broren Thomas til Sorø Akademi, antakelig hjulpet av onkelen Anders Thomassøn Højelse, sogneprest i Højelse på Sjælland. Rektor der var den kjente teologen dr. Hans Søfrensen Leth, som Bang senere takker “for utallige beviste Velgjerninger”. Bang studerte i København. 1662 ble Toten sognekall ledig etter onkelen Nils Thomassøn. Foruten Bang meldte det seg åtte søkere, og det ble holdt prekenkonkurranse. Menigheten og prosten valgte Bang, som var prest på Toten til sin død; fra 1690 var han også prost over Hadeland. Bang var gift med Inger Thomasdatter Blix. De hadde ikke barn.

Vi har en del vitnesbyrd om Bangs virksomhet som prest. I en preken kritiserte han “Lou och Rettis Nedlegels paa Toutten” – noe fogden likte dårlig. Kritikken kan godt ha vært berettiget, for den samme fogden måtte to år senere sitte på Akershus på grunn av kassemangel. I en annen preken klaget Bang over at soldatene gav for lite i offer, og ble da skjelt ut av en offiser. Bang ble tilmed anklaget for helligbrøde, fordi han på en søndag hadde vært med og feiret bryllup på nabogården Gihle. Saken ble grundig behandlet for domkapitlet i Christiania. Bang ble ikke bare frikjent, men fikk det vitnesbyrd at han aldri var skjødesløs i embetet, ikke henfallen til drukkenskap eller noen annen uskikk, og at han gagnet menigheten så vel ved sitt eksempel som ved sin lære.

Bang var aktiv som forfatter av skrifter til bruk i menigheten. To av disse, En nye Psalmebog for Guds Børn i Totens Menighed fra 1679, og Den Persekarret-Trædende Jesus, er ikke bevart, men vi har en katekismeforklaring som kom i 1681. Av fortalen til menigheten ser vi at Bang har forært hver gård i menigheten et eksemplar. Flere har skrevet æresvers i boken, bl.a. fetteren Peder Andersen Højelse. Sogneprest Oluf Hansen i Rygge skrev: “Haff Pris i Toftens Præst Her Knud, Som Eders Faar saa føder: Jers Nafn det skal ey slettis ud, Før Toften ligger øde.” Det ser ut til at boken har vært brukt lenge der i bygda.

At Bang var en mann med spesielle interesser, viser seg gjennom et etterlatt manuskript med tittelen “Ordbog eller Lexicon over Alle ... Banninger fra a. til o.”. Her heter det bl.a.: “Naar du siger Eselen ta mig ... far Decken i Vold ... Er det icke saa fult som du vilde sige Dieflen ta mig/ Far Dieflen i Vold/ Kor dieflen vil du hen ...”

Bang var aktiv som bildende kunstner, og har sannsynligvis malt altertavlen i Hoff kirke på Toten. I samme kirke henger en serie presteportretter fra 1400-tallet av, som nok Bang tok initiativet til. Til hvert portrett hører et latinsk motto og et kort vita. Bangs motto er “Deo confisus nunquam confusus” (Den som stoler på Gud, blir aldri forvirret).

Bang var også kobberstikker. Han laget tittelkobberet til sin onkel Nils Thomassøns latinske rebusbok Cestus sapphicus (1661), der han dessuten har et latinsk hilsningsdikt. Men det mest spesielle kunstverket vi har etter Bang, er vel tittelkobberet i hans katekismeforklaring fra 1681, som nevnes som et høydepunkt i norsk barokk. Tittelen, Dend søde oc velsmagende Catechismi Bryst-Melck, Uddragen aff de tvende Guds Kierligheds Bryste, Det gamle oc det nye Testamente, illustreres ved en avbildning av Kristus med store morsbryster. Melken strømmer ut i et stort fat, og menigheten kneler omkring fatet og drikker.

    Publikasjoner

  • En nye Psalmebog for Guds Børn i Totens Menighed, København 1679 (antatt tapt)
  • Den Persekarret-Trædende Jesus (antatt tapt)
  • Dend søde oc velsmagende Catechismi Bryst-Melck, Uddragen aff de tvende Guds Kierligheds Bryste, Det gamle oc det nye Testamente,1681, ny utgave ved C. P. Caspari, 1865

    Ikke-publisert materiale

  • Ordbog eller Lexicon over Alle ... Banninger fra a. til o., manuskript i to deler i UBT (qMS HA 73 og qMS HA 74)

    Bildende kunst

  • Tittelkobber i N. Thomassøn: Cestus sapphicus,1661
  • tittelkobber i Dend søde oc velsmagende Catechismi Bryst-Melck, Uddragen aff de tvende Guds Kierligheds Bryste, Det gamle oc det nye Testamente,1681
  • altertavle, Hoff kirke
  • J. Worm: Forsøg til et Lexicon over danske, norske og islandske lærde Mænd, bd. 1, København 1771, s. 80
  • Ch. Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere med Slægt-Registere og Stam-Tavler, del 2, bd. 2, København 1783, s. 316 f.
  • N. H. Weinwich: Maler- Billedhugger- Kobberstik-, Bygnings- og Stempel-skiærer-Kunstens Historie, København 1811, s. 80
  • R. Nyerup og J. E. Kraft: Almindeligt Litteraturlexicon, København 1818–19
  • J. C. Berg: “Efterretninger om det af Kong Christian den Fjerde stiftede Gymnasium i Christiania, og sammes Lærere”, i Budstikken 1821, s. 327–331, 390
  • K. S. Bang: Katechismusforklaring, utg. av C. P. Caspari, med biografisk forord, 1865
  • C. E. A. Schøller: “Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller”, i PHT, rk. 2, bd. 5, 1890, s. 237 f
  • H. F. Rørdam: biografi i DBL1, bd. 1, 1887
  • M. Kubberud: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen, Elverum 1897
  • J. Raabe: En storbygd. Kulturskildringer fra Toten, 1905, s. 185 f
  • H. Pettersen: Norsk Boglexikon 1643–1813, 1908, s. 214
  • S. H.Finne-Grønn: Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601–1730, 1918, s. 119
  • O. Kolsrud: “Prestebillederne i Hovs kirke paa Toten og i Vangs kirke paa Hedemarken”, i NTfG 2, 1920, s. 35–62
  • H. C. Roede: «Uddrag af Kancelliets Registranter. Kgl. konfirmerede Testamenter o.l. 1670–80», i PHT, rk. 7, bd. 5, 1921, s. 204
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924
  • S. H. Finne-Grønn: “Opplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania”, i NTfG 3, 1926, s. 207–210
  • NLH/Bull, bd. 2, 2. utg. 1958, s. 103, 165
  • L. Midthaug: “Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn”, i Totens bygdebok, bd. 2, 1937
  • P. Gihle: Frå gammalt, Gjøvik 1978
  • B. Svendsen: Christiania Stifts Præstehistorie eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift, manuskript i NBO

  • Portrett med motto og vita i Hoff kirke, Østre Toten. Fotografi av dette portrettet finnes i Wilse-samlingen, 855 B
  • Ifølge Bull i NBL1 finnes også et portrett i DKNVS