Faktaboks

Knud Bergslien
Knud Larsen Bergslien
Født
15. mai 1827, Voss, Hordaland
Død
27. november 1908
Levetid - kommentar
begravet på Vår Frelsers Gravlund i Kristiania
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle. Ugift. Bror av Brynjulf Bergslien (1830–98).

Knud Bergslien er kanskje mest kjent for sine historiemalerier, selv om han også var en meget dyktig og søkt portrettmaler, og som leder av Bergsliens Malerskole i Kristiania underviste han dessuten en hel generasjon norske malere.

Han vokste opp på et småbruk på Voss. Mulighetene for begavede bondegutter var den gang ikke mange, og Bergslien vervet seg 18 år gammel som soldat i Bergen. Hans tegneferdigheter og spesielle interesser for astronomi og matematikk vakte imidlertid oppmerksomhet, og etter to års garnisonstjeneste ble han fritatt og fikk anledning til ta fatt på sin kunstnerutdannelse. Landskapsmaleren Hans L. Reusch ble hans lærer i to år. Gode borgere i Bergen gav ham deretter økonomisk støtte til et lengre opphold ved akademiet i Antwerpen under J. L. Dyckmann 1849–52, avbrutt av en periode som elev av Charles Gleyre i Paris l850–51. 1852–54 var han tilbake i Bergen som lærer ved Tegne- og Malerskolen, og ble raskt kjent som en dyktig portrettmaler. Han hadde et kort opphold i Christiania, og malte bl.a. portrettet av A. M. Schweigaard, før han 1855 drog til Düsseldorf, hvor han bodde frem til 1869.

Her gikk han inn i Adolph Tidemands tradisjon som folkelivsskildrer og ble samtidig opptatt av emner fra norgeshistorien. En av hans velgjørere, Wollert Krohn, hadde i studietiden sendt ham Snorres Heimskringla og rådet ham til å male “Norges Helter”. Skissebøkene hans viser studier av personer og klesdrakter fra Snorres kongesagaer. En rekke av maleriene fra denne perioden ble innkjøpt av tyske og britiske samlere. Bergsliens astronomiske interesser gjorde imidlertid at han i perioder forsømte malerkunsten.

1869 vendte han tilbake til Norge og bosatte seg i Christiania. I årene som fulgte reiste han sporadisk i Norge, Sverige og sørover i Europa. Han fikk atelier i Stortingsbygningen, og da J. F. Eckersberg, som hadde startet Malerskolen i Christiania, døde 1870, ble Bergslien leder for skolen, som fikk navnet Bergsliens Malerskole.

I flere år leverte Bergslien årvisst genrebilder til utlodning i Christiania Kunstforening. Han malte fra norsk natur og folkeliv, gjerne med motiver fra hjembygden. Et av hans seterbilder skal ha inspirert Jørgen Moe til diktet Setergjentens Søndag. Om somrene var han også ofte i Østerdalen hos Helge Væringsaasen og dyrket sine astronomiske interesser.

Etter 1869 malte han hovedsakelig portretter, og med sin sterke innlevelsesevne oppnådde han både en ytre likhet og en fin personkarakteristikk, som portrettene av faren Lars Bergslien (1870) og Johan Fredrik Eckersberg (1871), begge i Nasjonalgalleriet. Mest kjent i hans produksjon er allikevel hans historiemalerier, reprodusert utallige ganger, bl.a. Birkebeinerne (1869), Kong Sverre i snestormen på Vossefjeldene (1870), Slaget i Hafrsfjord (1872) og Oscar 2.s kroning (1874). For det sistnevnte bildet, som henger på Slottet i Oslo, ble kunstneren tildelt den svenske Vasaorden. I forbindelse med kroningen 1873 malte han også fem dekorasjonsmalerier til Stiftsgården i Trondheim.

En generasjon norske malere var Bergsliens elever og nød godt av hans rike erfaring og elskverdige personlighet. På hans 80-årsdag 1907 var landets mest kjente vitenskapsmenn, kunstnere og kunstvenner samlet i Frimurerlogen i Kristiania for å hedre ham. Han døde året etter.

Kilder og litteratur

  • NGs dokumentasjonsarkiv
  • M. Dagestad: Dei tre Bergslikunstnarane, Voss 1945
  • S. Hagemann: biografi i NKL, bd. 1, 1982

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur) av Fredrik Kolstø, 1897; BKM; gjengitt i Ku&K1961, s. 21

    Fotografiske portretter

  • Foto av kunstneren i sitt atelier; gjengitt i M. Dagestad: Dei tre Bergslikunstnarane, 1945
  • Portrettfoto tittelside sst
  • Foto (brystbilde) av L. Forbech, 1898; Nasjonalgalleriets arkiv