Skiløper. Foreldre: Finn Roger Aamodt (1952–) og Johanne Ingjær Krogh (1950–). Gift 3.7.2004 med Stine Merete Østvold (24.1.1975–), datter av Helge Østvold (1948–) og Merete Skaufel (1949–).

Kjetil André Aamodt ble en del av “gullgenerasjonen” i norsk idrett. Med sine 19 medaljer i perioden 1991–2003 er han den alpinisten som har flest pallplasseringer i olympiske mesterskap og verdensmesterskap.

I Aamots oppvekst var alpint et familieforetak. Foreldrene la alt til rette for å skape toppalpinister av sine to barn. Far var trener, og hele familien ordnet hverdagen rundt alpintreningen. Mor og far tok ferie hver for seg slik at barna skulle få stått mest mulig på ski. Familien fikk sin alpinstjerne, men de fleste vil nok stille spørsmålstegn ved metodene. Da Kjetil André en gang maste seg til å slippe alpintreningen for å få delta i en juleturnering i fotball, satte faren ham av utenfor hallen med følgende avskjedsreplikk: “Tenk på denne dagen her, når du taper et OL-gull med noen hundredeler.” Dette var forhåpentligvis spøkefullt ment, men replikken sier nok mye om hvor viktig alpinidretten var for hele familien Aamodt. Den gikk også foran skolegangen, den kommende alpinist Aamodt fullførte ikke videregående skole.

Kjetil André Aamodt var en alpinist utenom det vanlige alt i juniorklassen. Da han under junior-VM 1990, som siste års junior, tok seieren i utfor, super-G og kombinasjonen og sølv i storslalåm og slalåm, måtte det være klart for alle at her hadde man en kommende storalpinist. Stjernestatusen kom også fort; Kjetil André Aamodt slo igjennom som toppalpinist alt som første års senior, da han tok sølv i VM i super-G 1991. Med denne medaljen innledet Aamodt sin store internasjonale alpinkarriere. Året etter sikret han seg sitt første olympiske gull. Under OL 1992 tok Aamodt gull i super-G og bronse i storslalåm. I VM i Japan 1993 fulgte han opp med å vinne både slalåm og storslalåm og ta sølv i kombinasjonen.

Foran OL på Lillehammer var dermed forventningene store. Her ble det imidlertid ikke gull. Etter vinterlekene 1994 satt Aamodt igjen med sølv i kombinasjonen og utfor – der han tapte OL-gullet med fire hundredeler! – og bronse i super-G. Gjevt gull ble det likevel også den sesongen, da han vant verdenscupen sammenlagt i alpint. 1996 ble det VM-bronse i super-G, 1997 VM-gull i kombinasjonen, 1999 VM-gull igjen i kombinasjonen og bronse i utfor. Det eneste mesterskapet i denne perioden han ikke fikk medalje i, var OL 1998; her ble det “bare” en femteplass i super-G.

Etter årtusenskiftet opprettholdt Aamodt ryet som mesterskapsalpinist. I VM 2001 ble det to medaljer; han tok sølv i storslalåm og forsvarte verdensmestertittelen i kombinasjonen. Året etter deltok han i sitt fjerde OL. Han kom hjem med et olympisk mesterskap i super-G og med et sølv fra kombinasjonen. Sesongen 2003 ble hans foreløpig siste store alpinsesong. Under VM i St. Moritz ble han nummer tre i kombinasjonen og fikk annenplass i utfor. Utforsølvet gjorde ham til tidenes mestvinnende VM- og OL-alpinist. I oppkjøringen til sesongen 2003/2004 ble Aamodt skadet, men han kom tilbake 2005.

Disse mesterskapsmedaljene i alle alpindisiplinene vitner om en alpinist uten spesialiteter, men med komplette grunnferdigheter. Hans verdenscupplasseringer forteller den samme historien. I tillegg til sammenlagtseieren 1994 ble det annenplass i sammenlagtcupen 1993, 1997, 1999, 2000 og 2002. 2003 tok han tredjeplass i verdenscupen sammenlagt. I spesialcupene er hans beste plasseringer seier i super-G- og storslalåmcupen 1993 samt sølv i slalåmcupen 2000. 2005 står Aamodt bokført med 21 verdenscupseirer. På hjemmebane er det i tidsrommet 1990–2003 blitt 20 seniornorgesmesterskap og en kongepokal (1993).

Få norske idrettsutøvere kan vise til en så lang og innholdsrik toppidrettskarriere som Kjetil André Aamodt. Idretten har vært hans liv, noe som gjør ham til en typisk representant for den nye typen idrettsutøvere vi for alvor fikk stifte bekjentskap med fra midten av 1980-årene. Dette er idrettsartister som i prinsippet kan leve godt av inntektene fra karrieren når de har lagt opp, og som også, bl.a. for å spare skatt, ofte flytter utenlands. Aamodt flyttet til Monaco 1998.

Kjetil André Aamodt representerer Nordstrand IF.

  • SNL, bd. 15, 1998
  • Aftenp. 9.2.2003 og 24.10.2003
  • Dagens Næringsliv 6.12.2003