Presse- og industrimann. Foreldre: Redaktør Rasmus Steinsvik (1863–1913) og antroposof og skribent Marta Tonstad (1877–1950; se Marta Steinsvik). Gift med Solveig Sletten (4.2.1910–2.9.1984), datter av prest og komponist Jakob Hveding Sletten (1872–1936; se NBL1, bd. 14) og Aagot Hansen Feilberg (1873–1912). Far til Kjell Steinsvik (1933–2000).

Kjell Steinsvik var avismann og industriutvikler. Som redaktør gjorde han lokalavisen Romsdals Budstikke til et svært viktig redskap i utviklingen av by og distrikt, og som visjonær og handlekraftig samfunnsbygger brøt han bokstavelig talt ny jord og forvandlet norsk stein til et høyteknologisk og svært verdifullt produkt i Hustad Bruk.

Steinsvik vokste opp i Kristiania i en familie der både faren Rasmus og moren Marta var sterke personligheter som har satt spor etter seg. Oppvekstmiljøet var preget av intellektuelle, kunstnere, politiske interesserte og nasjonalistiske nynorskforkjempere.

Etter eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium arbeidet Steinsvik noen år med forsikring og parfyme før han 1928 etablerte sitt eget agenturfirma. 1936 fikk han utgitt romanen Unge mennesker, og samme år drog han til Molde og ble redaktør og disponent i Romsdals Budstikke. Han kom til det dikteren Edvard Hoem har kalt “eit landskap som hadde hamna i tidens flaum”, og han gjorde en stor innsats for å drenere det.

Steinsvik så helhet og sammenheng; han brukte avisen som redskap og talerør mye sterkere enn andre redaktører, engasjerte leserne og bidrog til å skape en sterkere romsdalsk identitet. Opplaget steg fra 2500 i 1936 til 8500 i 1954, da Steinsvik måtte velge mellom avis og industri.

Under den annen verdenskrig ble Steinsvik et par år erstattet med en NS-redaktør, og han var i 17 forhør hos Gestapo. Etter krigen ble avisen den første som endret syn på dødsstraff, og Steinsvik kritiserte det han så som klare overtramp i rettsoppgjøret.

Steinsvik bar frem en rekke tanker og resonnementer som først skulle vinne gjenklang flere tiår senere, fra økologiske sammenhenger i naturen (1950) og pappkartong som rasjonell melkeemballasje (1951), til teorien om oljeforekomster utenfor Romsdalskysten (flere ganger i 1950-årene). Han fikk rett; nå føres gassen fra Ormen Lange-feltet inn til Aukra.

Steinsvik hadde to store hjertesaker: Raumabanens forlengelse fra Åndalsnes til de tre byene i fylket – der lyktes han ikke – og maskinell rasjonell oppdyrking og omdanning av de 200 000 dekar tilsynelatende ubrukelige og sure myrområdene innenfor Hustadvika til fruktbar jord gjennom bruk av kalksteinsprodukter skapt ved utvinning av enorme forekomster i fjellene omkring.

1948 etablerte han Hustad Bruk med datterselskapene Hustad Jord, som drev med maskinell jorddyrking og salg til bønder for selvkost, og Hustad Kalk og Marmor, som drev med utvinning av stein og finmaling av jordbrukskalk. Steinsvik løftet nydyrking fra spade og stubbebryter til effektiv maskinell drift, og hans mål var 150 000 mål fruktbar åkerjord og 1000 bruk. Drømmen ble ikke helt oppfylt, men det var et stort øyeblikk da landets største havreåker på 300 mål i sitt første år 1954 gav 20 prosent mer avling enn gjennomsnittet.

Kjell Steinsvik var mye plaget av sykdom fra 1959 til han døde 1977, men fremskrittstroen, rausheten, kreativiteten, ærligheten og kampviljen preget hans virke til det siste.

  • Unge mennesker, roman, 1936
  • 3552 ledere i Romsdals Budstikke, 1936–54
  • E. Sörling (red.): Marmormannen. Utgitt i anledning 100 års markeringen for hans fødsel, Vikersund 2003
  • personlig kjennskap til den biograferte