Maler, skulptør og grafiker. Foreldre: Kaptein Peder Nupen (1916–98) og Marny Helene Gridseth (1923–). Gift med sanger Aino Ilkama (11.3.1954–), datter av bygningsarbeider Tapio Ilkama (1923–75) og hustru Gerd (1932–).

Kjell Nupen var en svært populær billedkunstner – blant det store publikum så vel som hos samlere og gallerister. Han arbeidet med maleri, grafikk, skulptur og store krukker i glasert keramikk. En spesiell, intens blåfarge ble hans kjennetegn. Han var gjennom hele sin karriere en flittig utstiller og ble innkjøpt av en rekke samlere og offentlige institusjoner.

Nupen var knapt 17 år da han kom inn på Kunstakademiet i Oslo, og bare to år senere debuterte han på Høstutstillingen med maleri og grafikk. Gjennom 1970-årene viste han i sin kunst en gjennomgående samfunnskritisk holdning, med referanser til forskjellige former for undertrykkelse og maktovergrep. Hans prisbelønte litografi fra Høstutstillingen 1979 viste en enslig, opphengt fjær som bilde på indianernes ødelagte livsgrunnlag.

I senere år måtte slike temaer vike for en mer poetisk og romantisk holdning, med en sterkere fokusering på de kunstneriske virkemidlene. Formen er gjennomgående knapp, men med en rikholdig og variert bruk av abstrakt fremstilte symboler og rituelle objekter som gir bildene en meditativ karakter. Grunnformer som pyramiden, tempelformen, dyrekranier og hieroglyfer settes inn i en estetisk sammenheng av rik stofflighet, ekspressiv fargebruk samt tunge, sorte rammer som blir en del av kunstverkene.

Den tradisjonelle sjangertittelen Nature Morte gjenoppstod hos Nupen med et destruktivt innhold som for eksempel bilvrak i tomme landskap. Etter hvert ble temaene endret til fordel for mer poetiske referanser og en nostalgisk preget dialog med fortiden – som hans Michelangelo-parafraser og bruken av gamle brev, manuskriptutsnitt og falmede planterester fra herbarier. Den blå fargens betydning markerte Nupen ved å kalle sin utstilling i Galleri Wang 1998 “Outremer”, det franske ordet for ultramarin.

Nupens radikale fortid skriver seg fra hans opphold i Düsseldorf, der han 1975–76 utdannet seg videre ved byens Staatliche Kunstgalerie og vanket i et ytterliggående politisk miljø. I slutten av 1980-årene reiste han fra Norge til Danmark og tok skippereksamen. Han skaffet seg en 90 fots skonnert og seilte med passasjerer før han satte kursen mot Venezia. Der arbeidet han med maleri og skulptur til pengene tok slutt.

1975 startet Nupen sammen med andre grafikere fellesverkstedet Myren Grafikk i Kristiansand. 1990 flyttet han for en tiårsperiode til Tvedestrand, hvor han fikk bygd atelier og verksted og etter hvert markerte seg som en sentral figur i byens kulturliv. Familien flyttet så tilbake til Kristiansand, og Nupen var et selvfølgelig valg for åpningsutstillingen av Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand 2000.

Med utstillingen “Emblem” på Henie-Onstad Kunstsenter 1995 viste Nupen en nyorientering, med malerier i meget store formater og temaer bygd over folkekunstens akantusranker. I bildene, som kjennetegnes av et utpreget dekorativt uttrykk, med det maleriske strøket som sentralt element, innlemmes fortiden fysisk og direkte gjennom fragmenter fra gamle skap og kister. Lerretene kan være to- eller tredelte og får et sakralt preg ved henvisningen til kirkekunstens diptyker og triptyker.

Gjennom referansene til folkekunsten sto Nupen nær andre norske kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Jacob Weidemann og Jens Johannessen. Et møte med Weidemann fant sted gjennom en utstilling av 24 litografiske verker som de to kunstnerne viste på Henie-Onstad Kunstsenter 1994. 2002 deltok han i et samarbeidsprosjekt om en litografisk mappe og design av en karaffel sammen med Per Fronth, Nico Widerberg, Magne Furuholmen og Ørnulf Opdahl til 40-årsjubileet for Galleri BI-Z i Kristiansand.

Kjell Nupen utførte et betydelig antall offentlige utsmykkingsoppgaver i Norge, blant annet skulpturparken i Otterdalen, Kristiansand 1991. Han var representert i en rekke norske museer, foruten samlinger i blant annet Frankrike og Kina. Han oppnådde et visst utenlandsk ry, med oppdrag og utstillinger i de skandinaviske land, i Tyskland, Frankrike og i Latin-Amerika, blant annet med et stort utsmykkingsprosjekt for den brasilianske arkitekten Oscar Niemeyer til et kulturhus i Rio de Janeiro.

Enkelte anmeldere har uttalt seg kritisk om Nupen og fremhever en overfladiskhet i uttrykket som stiller hans kunst i nærheten av ren dekorasjon. Hans håndverksmessige dyktighet og virtuositet i utførelsen er det likevel generell enighet om.

Kjell Nupen døde i mars 2014, etter å ha blitt diagnostisert med kreft i desember 2013.

  • L'infini Voyage, Paris 1984
  • Horisont (sm.m. P.-H. Haugen), 1986
  • Blå (sm.m. K. Bry og H. Rem), 2002
  • Hånes Skole, Kristiansand, 1978–79
  • Stavanger Lufthavn, Sola, 1986
  • Silkeborg by, 1988
  • dekorasjon i inngangspartiet, Norsk Hydro, Vækerø, Oslo, 1989
  • Skulpturparken i Otterdalsparken, Kristiansand, 1991
  • Statoil, Stavanger, 1993–95
  • Ernst&Young, Oslo, 1994
  • krukke i Paal-Helge Haugen-parken, Songdalen, 1995
  • M/S Trollfjord, The World, M/S Finnmarken, 2002
  • Hamar rådhus, 2002
  • glassmalerier til altertavle og krusifiks, Søm kirke i Randesund, 2004
  • utsmykking av kulturhus i Niterói i Rio de Janeiro (sm.m. Oscar Niemeyer (under arbeid 2006).
  • G. Opstad: “Ørner over goldt landskap”, i Ku&K nr. 4/1981
  • V. Hurum: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • P. Hovdenakk og P.-H. Haugen: Kjell Nupen – emblem, Høvikodden 1995
  • J. Rød: Kunstneren i atelieret, 1998
  • S. Thorud og P.-H. Haugen: Kjell Nupen, Kristiansand 2000
  • K. Bry, K. Nupen og H. Rem: Blå, 2002