Faktaboks

Kjell Inge Røkke
Født
25. oktober 1958, Molde, Møre og Romsdal
Virke
Forretningsmann og investor
Familie
Foreldre: Verksmester Normann Røkke (1926–) og hustru Gunnvor (1930–). Gift 1980 i Molde med Kari Monsen (27.7.1956–), ekteskapet oppløst 1992.

Historien om Kjell Inge Røkke hører med som en nødvendighet for å beskrive – kanskje også for å forstå – Norge i tiden rundt årtusenskiftet. Ordet “unorsk” er ofte blitt brukt om denne hjemlige versjonen av en self-made man med en formue i milliardklassen.

Røkke vokste opp i en industriarbeiderfamilie i et av Moldes villaområder. Som dyslektiker gjorde han seg ikke bemerket med gode skoleresultater, men fant utløp for sin energi bl.a. i idrett. I idrettsmiljøet ble han også kjent med den to år eldre Bjørn Rune Gjelsten. Etter endt ungdomsskole og et forsøk på folkehøyskole stod Kjell Inge Røkke uten noen klar plan for livet, en villstyring som kunne vekke bekymring hos foreldre, skole og det lokale politi. Det var fiskefeltene som ble hans vei ut og som gav utløp for energien.

Han fikk først hyre på en tråler som drev fiske i hjemlige farvann, men 1979 kom det store vendepunktet. Kjell Inge Røkke mønstret på tråleren Arctic Trawler, og med denne gikk ferden mot torskefiskeriene på USAs vestkyst. Han bosatte seg i Seattle, giftet seg 1980 med kjæresten hjemmefra, og de to fikk to barn utover i 1980-årene. Parallelt med fisker- og familielivet arbeidet Røkke hardt for å starte for seg selv med egen båt. Høsten 1982 nådde han målet, men hans første båt, tråleren Karina, var ingen økonomisk suksess.

De nærmeste årene balanserte Røkke på en stram økonomisk line, med stadige krav fra kreditorer og rettslige stevninger. Gjennom et samarbeid med verftseieren Robert Breskovich i Seattle kom han imidlertid ovenpå igjen, særlig etter overtakelsen av skipet Golden Alaska 1984/85. Med et moderne fabrikkskip som kjerne i flåten begynte virksomheten å gå med solid overskudd. Men Røkke var nå blitt minoritetseier, og 1987 solgte han seg ut.

Salgssummen ble Røkkes startkapital for del to av fiskerieventyret. For å omgå lovgivningen, som sa at bare amerikanskbygde skip kunne fiske i amerikanske farvann, kjøpte han utrangerte forsyningsskip og bygde dem om ved norske verft. Den første, American Empress, stod ferdig ved Langsten verft 1988 og ble raskt fulgt av flere. Røkkes nye selskap, American Seafoods Company, gikk rett inn i det lønnsomme alaska pollock-fisket på USAs vestkyst. Den seilignende torskefisken utgjør en av verdens viktigste fiskebestander og brukes bl.a. til å fremstille fiskemassen surimi for det japanske markedet.

I løpet av en tiårsperiode var fiskeren fra Molde blitt rik, og allerede i Seattle hadde han så vidt begynt med eiendomsinvesteringer. Dette ble satt i større system i Norge, der han gikk i partnerskap med Bjørn Rune Gjelsten. De to barndomsvennene, den ene strukturert og analytisk, den andre impulsiv og risikovillig, ble et perfekt par for forretninger i et Norge som ved begynnelsen av 1990-årene strevde med å komme seg ut av de økonomiske nedgangstidene. Sammen gikk de to tungt inn i eiendom (bl.a. i Nydalen i Oslo), handel (særlig sportsutstyr, med Gresvig, Brooks og etter hvert Helly-Hansen) og verftsindustri.

De holdt en lav profil, men etter hvert begynte pressen å bli oppmerksom på de to moldenserne. Allerede 1992 kunne Dagens Næringsliv rapportere om Røkke at “alt han tar i blir til gull”, men det var først ved midten av tiåret at de to ble kjente navn i norsk offentlighet – ikke minst pga. sin uvante stil. 1993 gikk de inn som eiere og redningsmenn i Molde Fotballklubb, og få år etter gjorde de seg begge kjent som deltakere i offshore båtrace.

1996 tok Gjelsten og Røkke steget inn i toppdivisjonen i norsk næringsliv. I løpet av kort tid hadde de kjøpt 40 prosent av aksjene i Aker, og året etter var industrikjempen fusjonert med Gjelsten og Røkkes holdingselskap Resource Group International (RGI) til Aker RGI. Det var Kjell Inge Røkke som var hovedeier og drivkraft i RGI, og utover i tiåret ble det økonomiske forretningsfellesskapet mellom de to vennene oppløst.

Aker-operasjonen gikk raskt, til tross for stor motstand fra etablerte størrelser i norsk næringsliv. Overtakelsen viste at Røkke var interessert i å bruke sine ressurser til å spille en betydelig rolle fremover. Ikke minst ble engasjementet i Aker et eksempel på hans forretningsidé: Kjell Inge Røkke blir ofte kalt det fremste norske eksempelet på en corporate raider, en forretningsmann som går inn i lavt prisede selskaper, splitter, selger og deretter trekker seg ut med fortjeneste. Røkkes egen versjon er at han går inn i selskaper for å omstrukturere, synliggjøre verdiene og gjennom det øke lønnsomheten og sikre arbeidsplassene på lengre sikt. Engasjementene innen handel og distribusjon var enda klarere eksempler på ønsket om å omstrukturere for deretter å trekke seg ut.

Men i Aker ble Røkke værende. Sementdivisjonen ble solgt ut, mens offshore-delen Aker Maritime ble utviklet videre. Samtidig var fiskeriselskapet Norway Seafoods (som omfattet American Seafoods og Frionor med norske fiskeforedlingsbedrifter) et tyngdepunkt i konsernet. 1999 hadde Kjell Inge Røkke fullført oppkjøpet og tok selskapet av børs. Også de resterende minoritetsaksjonærene i datterselskapene Aker Maritime og Norway Seafoods ble tvangsinnløst, og dette førte Røkke inn i en serie rettssaker om innløsningsbeløpene. Spørsmålet har vært hva som skal legges til grunn ved innløsningen: børskursen eller et anslag over de underliggende verdiene. 2002 fikk minoritetsaksjonærene i både Aker RGI og Norway Seafoods støtte i første rettsinstans.

2000 tok Kjell Inge Røkke neste skritt, idet han ble Kværners største aksjonær. Hans plan om å slå Kværners olje- og gassdivisjon sammen med Aker Maritime ble aktivt motarbeidet av Kværners ledelse, og Røkke måtte bl.a. tåle et klart nederlag ved generalforsamlingen 2001. Senere på høsten kom imidlertid Kværner i akutte økonomiske vanskeligheter. Rett før jul kom refinansieringen av selskapet på plass, med Kjell Inge Røkke i rollen som Kværners redningsmann, og 2002 var konsernet Aker Kværner en realitet.

Kjell Inge Røkke er omstridt. Mens mange oppfatter ham som en kjapp kapitalist som ønsker rask fortjeneste, legger andre vekt på hans teft og hans ønske om omstrukturering. Røkke representerer noe nytt i norsk økonomi: en privat eiermakt med egen vilje og uttalte krav til selskapenes administrasjon. Han har møtt motstand hos næringslivstopper som føler sin makt truet, men oppnår ofte gjensidig forståelse hos arbeiderne og fagforeningene i sine bedrifter. Innen det politiske liv har også respekten for Røkke økt åpenbart, ikke minst etter Kværner-oppkjøpet.

Etter hvert som Røkke når stadig mer sentrale posisjoner, blir også spørsmålet om tillit stadig viktigere. Tilliten ble utfordret da det 2002 ble tatt ut tiltale mot Røkke for bestikkelser og falsk forklaring i forbindelse med et ulovlig kjøp av båtførersertifikat i Sverige. Oslo tingrett dømte i juli 2005 Røkke til 4 måneders ubetinget fengsel..

Kjell Inge Røkkes rikdom forarger og skaper beundring. Hos en del – særlig yngre mennesker – ble Røkke ved slutten av 1990-årene nærmest et idol, mens andre er blitt provosert av hans fremvisning av egen rikdom i form av privatfly, yachter, racerbåter, hyttepalass osv. Det er et trekk av glamour over Røkkes livsførsel som bryter med norske forventninger om diskresjon og nøkternhet. Men ingen kan ta fra ham æren for å ha arbeidet frem sin egen rikdom; frasen om å ha startet med “to tomme hender” har sjelden passet bedre enn for fiskeren fra Molde.

Kilder og litteratur

  • G. Stavrum: Kjell Inge Røkke – en uautorisert biografi, 1997
  • T. Anda: Røkke, 1997
  • I. L. Ravnanger: Fortellingen om Røkke. En tabloid virkelighet, h.oppg. UiB, 1999
  • A. Løseth: “Kjell Inge Røkke, fiskeren og finansmannen”, i H. Kjølås (red.): 100 år, 100 navn. Personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet, Ålesund 2000
  • Da I kom hjem, fjernsynsdokumentar TV2, 2002
  • S. Dyrnes og R. Valderhaug: Da Røkke tok Kværner, 2002