Katolsk ordensgeistlig, skribent og debattant. Foreldre: Kyllingprodusent Arthur Pollestad (1926–2001) og Kari Laland (1929–).

Pater Pollestad er en kjent og kjær, men også kontroversiell skikkelse i norsk åndsliv. Siden tidlig i 1980-årene har han vært en av den katolske kirkes viktigste talsmenn i Norge. Som skribent, debattant og foredragsholder har han fremmet kirkens sak, og som forfatter, kåsør og reiseleder har han greid å formidle den kristne livsgleden og visjonen av tilværelsen for et bredt publikum.

Pollestad er født og oppvokst like ved slektsgården på Jæren, men fikk tidlig en åpen dør til Europa. Han lærte fransk av en grandtante da han var 15 år gammel, og ble belønnet med en reise til Paris. Dermed ble også språkinteressen vekket; Pollestad leser bortimot 20 språk.

Etter examen artium ved Bryne gymnas var Pollestad lærervikar, soldat og sivilarbeider før han begynte å studere russisk og deretter teologi ved Universitetet i Oslo. Der ble han cand.theol. 1977, etter å ha skrevet hovedoppgave om Luther. 1975 konverterte han til den katolske kirke og trådte samme år inn i Dominikanerordenen. Han kommer ikke fra noe utpreget religiøst hjem, men ble troende da han som 21-åring oppsøkte kirken Santa Maria Maggiore i Roma. Gjennom en nærmest mystisk opplevelse erkjente han der at «Her er Gud». Som klosterbroder studerte han katolsk teologi i Toulouse 1975–79, deretter koptisk og syrisk i Roma 1979–81. Han ble presteviet 1980.

I 1981 ble Pollestad første leder av Katolsk Informasjonstjeneste i Oslo, og i årene som fulgte, ble han Norges mest profilerte katolikk. Han ble en etterspurt foredragsholder og kåsør, og en flittig bidragsyter i mediene. Han engasjerte seg særlig i kampen mot abort. Innad i den katolske kirke har Pollestad møtt kritikk på grunn av enkelte av de synspunktene som kommer til uttrykk i hans bøker, og for sin gjendiktning av den greske homofile lyrikeren Konstantinos P. Kavafis.

Forfatterskapet startet 1984, og han slo for alvor igjennom 1987 med den humoristiske epistelsamlingen Skål for Norge. Pollestad var sogneprest i Tønsberg fra 1988 til 1996, og i denne perioden skrev han noen av sine mest kjente bøker, bl.a. den selvbiografiske Veien til Rom. Hvordan jeg ble katolikk, Maten er halve føda og Pater Hilarion. Her innledet han også en litterær sjanger som han er alene om i norsk litteratur: den litterære dagboken. Den første, Parabol, kom 1996, senere er det blitt flere. Grunntemaet i Pollestads forfatterskap er takknemligheten over tilværelsen. Ved å rette et muntert og åpent blikk mot «de tilsynelatende ubetydelige ting og hendelser» fremstiller pateren verden som et forunderlig skattkammer og den menneskelige eksistens som en gave. Det er hyllesten til livet som utgjør den røde tråden i forfatterskapet, som kjennetegnes av sikker språksans og humor.

Pollestads litterære forbilde er ikke minst den franske forfatteren Julien Green, som skrev litterær dagbok fra 1926 til han døde 1998. Men størst inspirasjon henter han hos klassikerne, fra Horats til Holberg. I dagbøkene finnes det atskillige gjenklanger fra Horats' satirer og epistler.

Pollestad har som forfatter og formidler tatt opp mye av arven fra pater Hallvard Rieber-Mohn. Det er den samme kristne humanismen som kommer til uttrykk, tilpasset en annen tid. Men i motsetning til forgjengeren har Pollestad langt dypere røtter i det norske. Selv om han regner Italia, Frankrike og Hellas som sine åndelige fedreland og lar intellektet ferdes fritt i det europeiske, er hjertet på Jæren: «Noen dager kan minnet om et forblåst rognebærtre ved et steingjerde nesten røre meg til tårer.»

    Skjønn- og faglitterær produksjon

  • Lofottorsk på nonnebord, 1984
  • Min Islandsferd, 1986
  • Skål for Norge, 1987
  • 17. mai i Samarkand, 1988
  • Paven i Rom, 1989
  • Veien til Rom: Hvordan jeg ble katolikk, 1990
  • Maten er halve føda, 1991
  • Humørpiller. Muntre epistler i utvalg, 1992
  • Pater Hilarion, 1993
  • Therese. En kjærlighetshistorie fra virkeligheten, 1997
  • Livet er bedre enn sitt rykte, 1999
  • Gleden er gratis. Pollestads beste, 2002
  • Bernadette. Piken som så Jomfru Maria, 2005

    Dagbøker

  • Parabol. Dagbok 1994–96, 1996
  • Veier overalt. Dagbok 1996–98, 1998
  • Middagshøyde. Dagbok 1998–2000, 2000
  • Samtaler med Horats. Dagbok 2000–2004, 2004
  • På feil klode? Dagbok 2004-2008, 2008

    Oversettelser

  • Jean-Yves Leloup: Ord fra Athos, 1994, oversatt fra fransk
  • Kirkeliv i nord før Svartedauden. Biskop Laurentius' saga, 2001, oversatt fra gammelislandsk
  • Fioretti. En blomsterkrans om Frans av Assisi og hans første brødre, 2005, oversatt fra italiensk

    Andre litterære bidrag

  • Gjendiktning av K. P. Kavafis: Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet, 2002, fra nygresk
  • Medarbeider ved utgivelsen av Katolsk Bønnebok, 1990, med oversettelse av en rekke tekster, særlig fra latin og gresk
  • Komitéformann og redaktør for Katolsk Salmebok, 2000, med gjendiktning av en rekke salmer fra diverse språk
  • Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv, 2006
  • Intervju i Aftenp. 24. okt. 1987
  • intervju i Vårt Land 14. sept. 2002
  • en rekke debattartikler i Vårt Land om homofili fra september 2002 til januar 2003
  • Pollestads egne verker og dagbøker (se ovenfor)
  • opplysninger fra Pollestad 2003