Faktaboks

Kjell Holler
Kjell Torbjørn Holler
Født
29. juni 1925, Tinn, Telemark
Død
1. november 2000, Oslo
Virke
Sosialøkonom og politiker
Familie
Foreldre: Metodistprest Jens Adolf Holler (1886–1970) og organist Martha Emilie Nedberg (1886–1959). Gift 26.7.1952 med kontorist Sigrun Brevig (15.8.1929–), datter av ingeniør Johan Christian Brevig (1890–1969) og hustru Sigrid (1896–1975).
Kjell Holler
Kjell Holler
Av /NTB Scanpix ※.

Kjell Holler er mest kjent for sin rolle i den såkalte “Kings Bay-saken” 1962–63 og senere som generaldirektør i Televerket. Ulykken i statens kullgruver i Kings Bay på Svalbard 5. november 1962 og den etterfølgende kritikken av industriministeren og hans departement førte til at Holler leverte sin avskjedssøknad som statsråd 1963. Holler var generaldirektør i Televerket 1980–91 og fikk en stor del av æren for den positive utviklingen i Televerket i 1980-årene.

Hollers far var metodistprest, og familien skiftet ofte bosted. Bare tre uker etter at Kjell Holler var født, flyttet familien fra Rjukan til Moss, og senere til Arendal, Fredrikstad, Horten, Kragerø, Lillestrøm og til slutt Oslo. Holler sa at all flyttingen i barne- og ungdomsårene hadde gjort ham til “nasjonal kosmopolitt”.

Holler tok examen artium 1944 og sosialøkonomisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1950. I studietiden var han styremedlem i Studentersamfundet og formann i Sosialøkonomisk samfunn. Han har også vært styremedlem i Sosialistiske økonomers forening og meldte seg tidlig inn i Arbeiderpartiet.

1950–52 var Holler økonomisk medarbeider i Arbeiderbladet. Hans senere evne til å håndtere media og hans vektlegging av informasjon og samfunnskontakt som generaldirektør i Televerket, må sees på bakgrunn av denne tidlige presseerfaringen. Holler ledet i årene 1952–59 og 1963–66 LOs økonomiske kontor. På denne tiden var Konrad Nordahl Landsorganisasjonens sterke leder. Da Holler ved en anledning beklaget seg for Nordahl over at det ikke var plass til manuskriptet på talerstolen i Folkets Hus, svarte Nordahl: “Kjell. Den talerstolen er laget for knyttnever – ikke A4-ark.”

Kjell Holler var industriminister i Gerhardsens regjering fra april 1959 til juli 1963. Han var positiv til et sterkt statlig industriengasjement. Som statsråd var han særlig opptatt av å legge til rette for aluminiumsindustrien, og han var direkte engasjert i etableringen av aluminiumsbedriftene på Husnes, Karmøy og Lista. Han arbeidet også målbevisst for at statens industripolitikk skulle få en forankring i klare prinsipper og prioriteringer. Men på grunn av den politiske turbulensen etter eksplosjonsulykken i Kings Bay, der 21 mennesker mistet livet, ble det ingen oppfølging av Hollers initiativ for å klargjøre de prinsipielle sidene ved industripolitikken. Vinteren 1962/63 var Arbeiderpartiets industripolitikk, Industridepartementet og industriministeren gjenstand for meget skarp kritikk i Stortinget og i media. Da Holler søkte avskjed i juni, følte han seg i noen grad sveket av sitt eget parti. Regjeringen Gerhardsen falt etter et mistillitsforslag 23. august 1963.

Kings Bay-saken var en stor personlig belastning for Kjell Holler, og en tid vurderte han å melde seg ut av Arbeiderpartiet. 1966 overtok Holler som administrerende direktør i forsikringsselskapet Samvirke, som på dette tidspunktet var i en vanskelig økonomisk situasjon. Her arbeidet han mer “i det stille”, men bidrog blant annet til å skape gode forhold mellom bedriften og LO. Ordningen med kollektive forsikringer, spesielt kollektiv hjemforsikring, ble utbygd i Hollers tid som direktør.

Holler var styreformann i Televerket fra 1974 til han overtok som generaldirektør 1980. Hans tid som leder av Televerket fremstår som en suksesshistorie. Han så det som en hovedoppgave å skape engasjement, motivasjon og selvtillit hos de ansatte. Gjennom å satse tungt på intern og ekstern informasjon bidrog han til å profilere Televerket som en avansert teknologibedrift. Erfaringene fra LO kom godt med i vanskelige forhandlinger med de ansattes organisasjoner. Det skjedde også en omfattende desentralisering i Televerket under Hollers ledelse. Selv la han stor vekt på at en leder måtte være forutsigbar overfor sine medarbeidere. Det er ingen tvil om at Holler betydde mye for Televerkets modernisering. Likevel bør det understrekes at det hadde skjedd mye positivt i bedriften allerede i 1970-årene. Forutsetningene for at ventelistene på telefon forsvant midt i 1980-årene, var for eksempel lagt før Holler overtok ledelsen av bedriften.

Kjell Holler var en åpen og utadvendt person. Han var kjent for sine gode historier og humoristiske sans. På veggen i sitt arbeidsrom hadde han hengende et blad fra telefonkatalogens gule sider med begravelsesbyråenes annonser. Nederst på siden hadde Televerket lagt inn følgende informasjon: “Husk å melde flytting i tide!”

Holler var medlem av en lang rekke offentlige utvalg og hadde flere styreverv. Han var blant annet i en rekke år styreformann og styremedlem i Flyktningerådet, et verv han beholdt helt til sin død. 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Verker

  • Automatisering – spøkelse eller realitet, 1957

Kilder og litteratur

  • HEH,flere utg.
  • biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • T. Grønlie: Statsdrift. Staten som industrieier i Norge 1945–1963,1988
  • L. Thue: Gode forbindelser. Televerket 1980 – Telenor 1995,1995
  • diverse intervjuer med Holler i aviser og tidsskrifter, samt materiale i familiens eie