Musiker, komponist og forfatter. Foreldre: Sivilingeniør Per Bjørnstad og Alfhild Marthinsen.

Ketil Bjørnstad arbeider innenfor flere musikalske sjangere i grenselandet mellom viser, jazz og rock, og har etablert seg som en av de ledende norske romanforfattere på slutten av 1900-tallet, med en uvanlig omfangsrik produksjon. Han har også markert seg i den offentlige debatt om emner som rettssikkerhet, ytringsfrihet, toleranse overfor fremmede kulturer og kjønnsproblematikk.

Sin grunnutdanning og sikkert også inspirasjon til sitt senere yrkesvalg fikk han ved Steinerskolen i Oslo. Han debuterte som klassisk pianist 1971 og som lyriker 1972 med diktsamlingen Alene ut. Bjørnstad har siden sine debuter hatt parallelle karrierer som musiker, komponist og forfatter. Plater og bøker har kommet om hverandre i et nesten forrykende tempo. Noen har kritisert ham for å være for produktiv, men i mengden av utgivelser står det igjen nok sentrale verk til at Bjørnstad må karakteriseres som en viktig skikkelse i norsk kulturliv i 1970-, 1980- og 1990-årene.

I den voluminøse romantrilogien Drift (1996), Drømmen om havet (1996) og Veien til Dhaka (1997) tar han et oppgjør med sin egen generasjons svik både på det politiske, miljømessige og personlige plan. Raljerende morsomt og sviende satirisk fremstiller han 1970-årenes politiske vekkelse, den gryende miljøbevegelsen, drømmen om “et liv på landet” og det urbanes fremvekst. Like bitende alvorlig skildrer han den moderne mannens rastløse søken etter nye forhold og hans uegnethet til å holde på kjærlighet, forhold og familie.

Samtidig med disse bøkene kom hans internasjonale gjennombrudd som moderne jazz/samtidsmusikkartist på det prestisjetunge tyske plateselskapet ECM. Under ledelse av produsent Manfred Eicher spilte han inn en serie med plater som henspiller på vann som et tematisk samlende element. På platene Waterstories, The Sea, The Sea IIog The River tok han et kvalitativt steg videre som pianist og komponist. Sammen med ledende jazzmusikere som gitaristen Terje Rypdal, trommeslageren Jon Christensen og den amerikanske cellisten David Darling laget han moderne europeisk jazz, som like gjerne henter elementer fra amerikansk improvisasjonsjazz som europeisk klassisk kunstmusikk. Platene ble utgitt over hele verden og brakte Bjørnstad ut til et helt nytt musikalsk publikum.

Men allerede før utgivelsen av denne “livsverk”-romantrilogien og det internasjonale musikalske gjennombruddet, hadde Bjørnstad opparbeidet seg en solid posisjon i et norsk, nordisk og til dels europeisk kulturliv.

Selv om han har arbeidet både som musiker og forfatter, har de to kunstformene ofte virket over i hverandre i hans produksjon. Han har tonesatt lyrikere og latt sentrale nordiske kvinnelige sangere fremføre sangene. John Donnes tekster er blitt fremført av Randi Stene, Arne Garborgs Haugtussa av Lynni Treekrem, Edith Södergran av Lill Lindfors og Edvard Munchs tekster av Kari Bremnes.

Han har også behandlet Kristiana-bohemen litterært og musikalsk. Først med sitt banebrytende trippel-album Leve Patagonia! (1978), hvor han i tekst og musikk beskrev Hans Jægers og Oda Kroghs bohemliv. Han fikk den nordiske eliten av vise- og pop-sangere til å gestalte de forskjellige figurene i historien; Lill Lindfors, Ole Paus, Jahn Teigen, Cornelis Vreeswijk, Olle Adolphson, Hege Tunaal, Lars Klevstrand, Alf Cranner, Ellen Westberg Andersen og Harald Heide-Steen jr. gjorde alle sitt til å gjøre dette to og en halv times lange musikalske epos til en milepæl i norsk populærmusikks historie. Sangen Sommernatt ved fjorden har gått inn i den norske viseskatt som en gjenganger i så vel radioen som i kafépianistenes reportoar, en romantisk viseperle.

Litterært har han behandlet de samme temaene særlig i biografien Oda! (1983), om bohemkvinnen Oda Krohg og hennes forhold til 1880-årenes ledende kulturpersoner – Christian Krohg, Hans Jæger, Sigbjørn Obstfelder, Edvard Munch, August Strindberg og Henrik Ibsen. Her lager han en sterk kvinneskikkelse, mer eller mindre autentisk, av Oda Krohg, og viser en beundring for de deltakende kvinner, som går igjen i hele hans forfatterskap.

Bjørnstad har skrevet flere biografier over sentrale skikkelser i vårt kulturliv. G-moll-balladen (1986) om Edvard Grieg og Historien om Edvard Munch (1993) var begge et forsøk på å gi et nytt liv til de to sterke personligheter gjennom en blanding av korrekt gjengivelse av et livsløp, og en tilleggsdimensjon ved en fiktiv skapelse av romanfigurer. Bjørnstads “biografiteknikk” ble gjenstand for en diskusjon om biografiens muligheter og pålitelighet.

Hans engasjement i saken om den spiontiltalte Arne Treholt vakte også oppsikt. Bjørnstad stilte spørsmålstegn ved hele rettsprosessen og var en ensom svale i norsk offentlighet da dommen ble fullbyrdet. Han mente Treholt ble uskyldig dømt, og har stilt opp for ham til tross for en nokså massiv norsk enstemmighet om Treholts skyld.

Blant Bjørnstads over 25 bøker er romanen Villa Europa (1992) en av de mest ambisiøse, og vellykkede. Romanen er en beskrivelse av flere generasjoner fra slutten av 1800-tallet frem til 1990-årene, med utgangspunkt i en villa i Oslo. I det brede historiske lerretet som slås opp, står også mannsrollekritikken sentralt.

1998 viste Bjørnstad en ny side ved sitt ironiske talent da han sammen med Ole Paus gav ut boken Veien til Gallia, om fotball-VM i Frankrike. Her beskriver han angstbitersk, vittig og selvironisk sitt lett hatske forhold til fotball, selvgode statsministere og den generelle norskhet.

Flere av Bjørnstads bøker er oversatt til svensk, dansk, engelsk og tysk. Hans musikalske samarbeid med Lill Lindfors har gitt ham et publikum i Sverige, og hans jazzplater på selskapet ECM er distribuert verden over.

    Bøker

  • Alene ut, 1972
  • Nærmere, 1973
  • Nattsvermere, 1974
  • Kråker og krigere, 1975
  • Pavane, 1976
  • Vinterbyen, 1977
  • Landet på andre siden, 1979
  • Bingo! eller En dyd av nødvendighet, 1981
  • Oda!, 1983
  • Ildlandet. En musical om bohemen Schjanders eventyrlige reise til Patagonia, 1983
  • Det personlige motiv, 1985
  • Vi anklager! Treholtsaken og rettssikkerheten (sm.m. M. T. Andenæs), 1986
  • G-moll-balladen, 1986
  • Samtaler med Lill, 1986
  • Oppstigning fra det usynlige, 1988
  • Stormen, 1989
  • Skumringsmulighetene, 1990
  • Villa Europa, 1992
  • Historien om Edvard Munch, 1993
  • Barnevakt, 1994
  • Forestillinger. Fem akter om utroskap, 1994
  • Spill! Ole Bull og Myllarguten. Skuespill i fem akter, 1995
  • Drift, 1996
  • Drømmen om havet, 1996
  • Veien til Dhaka, 1997
  • Reisen til Gallia, eller Det er typisk norsk å være god (sm.m. O. Paus), 1998
  • Nåde, 1998
  • Fall, 1999
  • Ludvig Hassels tusenårsskifte, 2000
  • Tesman, 2003
  • Til musikken, 2004
  • Liv Ullmann. Livslinjer, 2005

    Plateinnspillinger

  • Åpning, 1973
  • Berget det blå, 1974
  • Leve Patagonia! (med bl.a. Sommernatt ved fjorden), 1978
  • Svart piano, 1979
  • Tidevann, 1980
  • Aniara, 1983
  • The Shadow (sm.m. R. Stene), 1990
  • Odyssey, 1990
  • RIFT, 1991
  • Messe for en såret jord, 1992
  • Waterstories, The Sea, The Sea II (alle sm.m. T. Rypdal, J. Christensen og D. Darling) og The River (sm.m. D. Darling) 1993–98
  • Løsrivelse (sm.m. K. Bremnes), 1994
  • Haugtussa (sm.m. L. Treekrem m.fl.), 1999
  • Grace, 2001
  • Seafarer's Song, 2004