Faktaboks

Karl Marthinsen

Karl A. Marthinsen, Karl Alfred Nicolai Marthinsen

Født
25. oktober 1896, Karlsøy, Troms
Død
8. februar 1945, Aker (nå Oslo)
Virke
Offiser og NS-politiembetsmann
Familie

Foreldre: Fisker Julius Martinesen (1875–1940) og Hilda F. Lindersen (1874–1952).

Gift i 1926 med Agnes Eidissen (1899–1975).

Karl Marthinsen

Karl Marthinsen var sjef for Statspolitiet fra 1941 og Hirden fra 1944. Han stod sentralt under iverksettelsen av Holocaust i Norge høsten 1942, og ble likvidert av norske motstandsmenn i februar 1945.

Karl Marthinsen
Av .

Karl Marthinsen var en norsk NS-politiker, utdannet som offiser. Under andre verdenskrig var han sjef for Statspolitiet, en stilling han fikk i 1941. Han ble generalmajor i politiet i 1943 og leder for sikkerhetspolitiet. Fra 1944 var han sjef for Hirden.

Marthinsen stod sentralt under gjennomføringen av aksjonen mot de norske jødene høsten 1942, og den utstrakte bruken av tortur i Statspolitiet førte til at han ble mer og mer forhatt. Han ble likvidert av representanter for hjemmefronten 8. februar 1945 utenfor UniversitetetBlindern i Oslo. Som represalie ble 34 nordmenn dømt til døden, og 29 av disse ble skutt.

Bakgrunn

Marthinsen vokste opp i en læstadianerfamilie. Han var til sjøs og drev med fiskeeksport før han gikk på underoffisersskolen og etter hvert avanserte til kaptein. Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 1933, samme år som partiet ble stiftet.

Under den finske vinterkrigen i 1939–1940 deltok han i overvåkingen av norske kommunister i Nord-Norge. Her ble han kjent med den senere NS-politiminister Jonas Lie, som på den tid var sjef for overvåkingspolitiet i Kirkenes. Marthinsen tjenestegjorde på dette tidspunktet som offiser, men etter at det tyske okkupasjonsregimet oppløste den norske hæren sommeren 1940, gikk han inn i politiet.

Sjef for Statspolitiet

Arbeidstjenestens samling på Universitetsplassen ved Universitetets aula
Karl Marthinsen ble sjef for Stapo i 1941. På bildet ses han som nummer to fra høyre på bakerste rad, under Nasjonal Samlings Arbeidstjenestes parade på Karl Johans gate, oktober 1941. De andre på bildet er blant andre Axel Stang (nummer to fra venstre), Vidkun Quisling og Gulbrand Lunde på første rad. På andre rad, til venstre for Marthinsen, bak Quisling, står Johan Lippestad. Til høyre for Marthinsen står Sverre Riisnæs.

Da Statspolitiet ble dannet våren 1941 på basis av det tidligere overvåknings- og utrykningspolitiet, ble Marthinsen utnevnt til dets sjef, med tittel av «politioberst» og spesielt ansvar for politiske saker. Statspolitiet var organisert under Sikkerhetspolitiet i Politidepartementet. I Sikkerhetspolitiet satt Oliver Cappelen Møystad (1882–1956) som sjef og kom på den måten mellom politiminister Jonas Lie og Marthinsen. Det fant ikke Marthinsen seg i, og etter en konflikt ble Marthinsen fra 1. januar 1944 sjef for både Sikkerhetspolitiet og Statspolitiet med grad av generalmajor i politiet. Både for NS og tyske myndigheter var den politiske kontrollen med politiet viktig. I Marthinsen hadde nazistene fått en alliert uten sidestykke. I april 1944 ble han også sjef for Hirden og var dette frem til sin død.

Det var Marthinsen som høsten 1942 ledet gjennomføringen av aksjonene som sørget for at 773 norske jøder ble deportert til fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer – de fleste til Auschwitz-Birkenau-komplekset sør i Polen. Bare 38 kom tilbake etter frigjøringen. Marthinsen var også blant de mest aktive i saken mot politifullmektig Gunnar Eilifsen, som ble arrestert for ordrenekt sommeren 1943. Som medlem av en nyopprettet særdomstol stemte Marthinsen for dødsstraff for politiembetsmannen, som ble henrettet 16. august samme år.

Drapet på Marthinsen

Karl Marthinsen død
«General Marthinsens siste biltur» viser Karl Marthinsen skutt og drept i sin egen bil etter et attentat 8. februar 1945. Marthinsen ble likvidert av Oslogjengen på Blindern i Oslo da han var på vei til arbeid.
Av /Henriksen & Steen.

Marthinsen hadde fortalt at han når som helst regnet med å bli drept av norske motstandsfolk, og 8. februar 1945 slo hjemmefronten til. I det som ble kalt operasjon «Buzzard», ble «politigeneralen» likvidert med maskingevær mens hans satt i forsetet på sin bil i Blindernveien. Sjåføren slapp uskadd unna.

Drapet på Marthinsen foranlediget represalier, der NS-justisminister Sverre Riisnæs spilte en meget aktiv rolle. Etter summariske rettssaker ved politiets særdomstol og tysk standrett ble 34 norske motstandsmenn dømt til døden, av disse ble fem personer som var blitt dødsdømt av den tyske standretten etter hvert benådet. De øvrige 29 patriotene og motstandsfolkene ble skutt, blant dem overlege Haakon Sæthre.

Muligheten for represalier var nøye vurdert og diskutert på høyeste hold av Londonregjeringen før de gav hjemmefronten klarsignal til likvidasjonen. Til tross for risikoen, mente norske myndigheter Marthinsen var så farlig at de fant det berettiget å ta ham av dage. De var blant annet redde for at han ville sette inn Hirden i krigens sluttfase og at sivilbefolkningen derved kunne lide overlast.

Ettertidens vurdering

Karl A. Marthinsen er blitt kalt Norges svar på Heinrich Himmler. Han var en hard og brutal negl, men aldri fri for sarkastisk humor. Han karakteriseres mer som politiker enn politimann. Det er tvilsomt om han var noen av delene. Politiutdannelse hadde han ikke, rent bortsett fra noen korte kurs i regi av nazimyndighetene. Som polititjenestemann lot han seg villig bruke av et totalitært system. Han satte alle demokratiske spilleregler til side for å samarbeide med de tyske okkupantene og de norske NS-myndighetene.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Ringdal, Nils Johan (1987): Mellom barken og veden: politiet under okkupasjonen
  • Ringdal, Nils Johan (1995): biografi i Norsk krigsleksikon
  • Ulateig, Egil (1996): Med rett til å drepe
  • Moland, Arnfinn (1999): Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945
  • Jørgensen, Jørgen-Kr.: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Karl Marthinsen
Historisk befolkningsregister-ID
pv00000008692710

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg