Faktaboks

Karl Jónsson
Levetid - kommentar
Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død 1212 eller 1213; dødssted er ikke kjent; ca. 1145–1212 el. 1213
Virke
Islandsk sagaskriver og abbed
Familie
Foreldre: Ukjente.

Karl Jónsson var abbed i klosteret på Þingeyrar på Nord-Island og forfatter av Grýla, første del av Sverres saga, kanskje også av resten av sagaen.

Vi har sparsomme opplysninger om Karls liv og virke. Han kan ha vært født omkring 1145 eller tidligere. En islandsk annal beretter at Karl 1169 ble vigslet som abbed for klosteret på Þingeyrar. 1181 har han enten lagt ned abbedembetet eller fått midlertidig fritak, for det året ble en annen abbed vigslet på Þingeyrar. Hvor lenge Karl var borte, vet vi ikke, heller ikke hvorfor han først 1185 reiste til Norge. Der ble han kjent med erkebiskopen og kongen. 1187 døde imidlertid abbeden på Þingeyrar. Karl overtok embetet igjen og reiste trolig hjem til Island 1188. I hvert fall var han på Island 1193, og han fungerte som abbed til han 1207 nedla embetet for godt.

Det er uklart om Karl selv tok initiativet til Grýla. Þingeyrar var på denne tid det litterære sentrum på Nord-Island, bl.a. utarbeidet Karls klosterbrødre Oddr Snorrason og Gunnlaugr Leifsson sagaer om kong Olav Tryggvason. Historikere har også argumentert for at Den eldste saga om Olav den hellige er skrevet der. Muligens reiste Karl til Norge med planer om å samle inn materiale om utviklingen fra 1161, der Eirik Oddssons Hryggjarstykki (Ryggjarstykke) trolig sluttet, til Magnus Erlingssons fall 1184. Magnus' død var et naturlig tidsskille. Det er også hevdet at Karl kan ha begynt på et slikt verk.

Det er likevel mest trolig at kong Sverre tok initiativet til å få sin historie skrevet. På denne tiden var det vanlig at europeiske monarker satte en litterært utdannet mann til å skrive sin historie. Karl må ha skrevet Grýla mens han oppholdt seg i Norge. I den korte versjonen av prologen til Sverres saga, som ansees som den mest opprinnelige og som er skrevet og lagt til den fullstendige saga etter Sverres død, heter det: “Første del er skrevet etter den boka som abbed Karl Jónsson først skrev.”

Det heter videre at kong Sverre bestemte selv hva som skulle skrives. Denne fortellingen nådde ikke langt frem i tid. Det blir fortalt om noen av kampene hans. Senere i beretningen vokser hans styrke og varsler om større hendinger, derav navnet Grýla (skremsel) på denne delen av boken. Karl har åpenbart formet beretningen, mens Sverre i stor utstrekning var Karls kilde og den eneste som kunne gi opplysninger om det meste av innholdet i sagaens første kapitler.

Det har vært sterk diskusjon blant forskerne om hvor stor del av den eksisterende sagaen Grýla utgjør. Noen har hevdet at Grýla må ha gått frem til Sverres endelige seier over Magnus Erlingsson i slaget ved Fimreite 1184 (kap. 95). Andre har ment at den bare nådde til slaget på Kalvskinnet i Nidaros 1179 (kap. 38). Andre igjen har på grunnlag av en nøyaktig analyse av sagateksten villet sette grensen der begivenhetene i 1178 tar slutt (kap. 31). Den siste oppfatningen, som er hevdet av Ludvig Holm-Olsen og islendingen Lárus Blöndal, står sterkest i dag. Grýla skulle trolig føre bevis for Sverres kongsrett i kraft av et kall fra Gud.

Skillet mellom Grýla og resten av sagaen, som ble ført frem til Sverres død 1202, er – som en ser – uklart og omdiskutert. Den senere del av boken ble ifølge prologen dels skrevet etter muntlig fortelling av menn som mintes hendingene, dels etter opptegnelser folk hadde gjort kort etter de begivenheter det er fortalt om. Sagaens enhetlige preg taler for at Karl Jónsson kan ha skrevet hele sagaen, alternativt at en redaktør i 1220-årene står bak. Det gjelder fortsatt at “den eneste mulighet for å komme ned på sikrere grunn m.h.t. Sverres sagas tilblivelse synes å ligge i språklig-stilistiske og innholdsmessige undersøkelser av hele sagateksten”, slik Knut Helle skrev 1961.

Verker

  • Grýla, i Sverris saga. Etter Cod. AM 327 4°, utg. G. Indrebø, 1920

Kilder og litteratur

  • Sverris saga. Etter Cod. AM 327 4°, utg. G. Indrebø, 1920
  • F. Paasche: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • L. H. Blöndal: “Grýla”, i S. Nordal: Á góðu dægri. Afmæliskveðja til Sigurðar Nordals 14. sept. 1951 frá yngstu nemendum hans, Helgafell 1951
  • L. Holm-Olsen: Studier i Sverres saga i DNVA Avh. II 1952 nr. 3, 1953
  • K. Helle: “Tendenser i nyere norsk høymiddelalderforskning”, i HT, bd. 40, 1960–61, s. 337–370
  • Sverres saga, i bd. 3 i Norges kongesagaer, 1979
  • L. H. Blöndal: Um uppruna Sverrissögu, Reykjavík 1982