Kalle Løchen var en begavet maler som også gjorde seg gjeldende som skuespiller i et kort og hektisk liv frem til han døde for egen hånd, 28 år gammel.
Løchen vokste opp som yngstemann i en stor søskenflokk. Faren hadde i studietiden tilhørt kretsen omkring Welhaven, Jørgen Moe var en nær venn av familien, og Peder Chr. Asbjørnsen vanket i hjemmet. Løchen tok middelskoleeksamen 1881. Allerede tidlig i skoletiden hadde han bestemt seg for å bli kunstner, og han viste samtidig også et skuespillertalent. Sin kunstnerutdanning fikk han i form av tegneundervisning hos Wilhelm von Hanno og som elev ved Knud Bergsliens malerskole og av Julius Middelthun ved Den kgl. Tegneskole. Fra 1883 mottok han korreksjon fra Christian Krohg, som var meget begeistret for sin begavede elev. Løchen oppsøkte også Frits Thaulows “friluftsakademi” på Modum 1883 og 1884.
Et av de tidligste bilder vi kjenner fra Løchens hånd, er Fra Kongshavn bad (1882). Inspirert av blant annet Erik Werenskiolds artikkel “Impressionisterne” i Nyt Tidsskrift er Kongshavn-motivet skildret badet i skimrende sollys. Med sine raske, pastose penselstrøk er dette en impresjonistisk perle i norsk sammenheng. Prosaiske motiver fra kunstnerens eget nærmiljø kom også til å prege Løchens produksjon. Kanskje foranlediget av Christian Krohgs bymotiver har han skildret flere utsiktsscener fra hustakenes landskap i f.eks. Vika i Kristiania. Bildene fant ikke et lydhørt publikum, tvert imot ble den unge kunstner hånet for sine motivvalg, og “Mange tak!” ble et munnhell om Løchens kunst.
Kalle Løchen debuterte på Høstutstillingen 1883 med bildene Malerskolens atelier på Modum og Etter en søvnløs natt. Sistnevnte var nok inspirert av Krohgs skildringer av familien Gaihede på Skagen og viser en ung mor i bare nattrøye, som har sovnet etter å ha våket over sitt lille barn. Bildet vakte publikums forargelse, og søsteren Helene, som hadde vært modell for moren, fant det hele en smule pinlig. Malerskolens atelier er et meget fint koloristisk arbeid.
1885 malte Løchen blant annet to portretter, et selvportrett og et portrett av Norges første kvinnelige student, Cecilie Thoresen. Selvportrettet viser oss en elegant herremann med flosshatt litt bakpå og den ene hånden i bukselommen. Frakken er åpen, og han røker sigar; en hund står ved bena hans. Cecilie Thoresen er fremstilt avslappet sittende i en lenestol, med et skrått blikk mot betrakteren. Begge portrettene vitner om kunstnerens evne til å karakterisere de personer han portretterte.
1886 giftet Løchen seg med skuespilleren Anna Brun, og han valgte også selv å gå over i skuespilleryrket. Paret bosatte seg i Bergen, og høsten samme år debuterte Løchen som Hamlet ved Den Nationale Scene. Hamlet-rollen ble en suksess som førte ham videre som skuespiller. Han la likevel ikke helt fra seg malergjerningen, og 1889 reiste han til Paris for å studere hos Léon Bonnat. Studietiden skal ha vart i om lag en uke; resten av Paris-oppholdet gikk etter sigende med til teater og selskapeligheter. Vel tilbake i Bergen spilte han Osvald i den norske urpremieren på Gengangere. I denne perioden malte han også, blant annet portrettet av doktor Møller og motiver fra teateret.
Våren 1892 døde Anna Løchen, og hjemmet ble oppløst da de to døtrene Esther og Nanna ble satt bort til den nære familie. Løchen ser ut til å ha gått inn i en tung depresjon, og alkoholinntaket var stigende. Dette var verken bra for helse eller arbeid, og i mai 1892 sluttet han ved teateret og forlot Bergen. Han reiste tilbake til Østlandet, og etter et sommeropphold hos sin søster i Sollia drog han til Kristiania. Her ble han engasjert ved det nyåpnede Carl Johan-theatret. Han forlovet seg med skuespilleren Anna Nielsen, men savnet av familien han hadde mistet, ble for stort. Kalle Løchen skjøt seg i Ekebergskogen i november 1893.