Diplomat. Foreldre: Løytnant Knut Aage Hansen (1911–70) og sykepleier Ella Margareth Eide (1903–97). Gift 1) 1976 med lærer Mariane Bing (1951–), datter av overingeniør Erik Rasmus Bing (1914–97) og Margit Johanne Fühn (1918–2000), ekteskapet oppløst 1989; 2) 2004 med journalist Gro Holm (11.4.1958–), datter av psykiater Hans Jørgen Holm (1933–) og lærer Gerd Sigrun Foss (1935–).

Kai Eide har i storparten av sitt yrkesliv i utenrikstjenesten, NATO og FN befattet seg med internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering. På disse saksfeltene er han en av Norges fremste eksperter.

Eide vokste opp i Ski og tok examen artium ved Ski gymnas 1967. Ved Universitetet i Oslo avla han eksamen i fransk, folkerett og statsvitenskap og ble cand.mag. 1976. I studietiden hadde han flere avbrudd pga. politisk arbeid i Høyre. 1975 ble han opptatt som aspirant i Utenriksdepartementet. Deretter var han i tur og orden ambassadesekretær i Bern og deretter i Praha. Men i denne tiden var han også medlem av den norske delegasjonen til Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) ved dennes nesten 10 måneder lange møte i Beograd 1977–78 og delegat ved KSSEs Madrid-møte i vel seks måneder 1980–81.

Etter to år i UD startet Eide sine tre arbeidsperioder ved NATO i Brussel. 1984–87 var han 1. ambassadesekretær ved den norske delegasjonen der, for deretter med permisjon å arbeide som stedfortredende direktør i Generalsekretærens kabinett, først for Lord Carrington og deretter for Manfred Wörner. 1989 ble han byråsjef i UD, og etter stortingsvalget 1989 ble hans statssekretær hos statsminister Jan P. Syse med ansvar for internasjonale spørsmål. Etter regjeringsskiftet 1990 vendte han tilbake til UD i utenriksminister Thorvald Stoltenbergs sekretariat for deretter å virke som spesialrådgiver i Statoils planavdeling i vel et halvt år 1991. Samme år vendte han tilbake til UD og ble ministerråd ved NATO-delegasjonen i Brussel, hvor han ble i to år.

1993 måtte Eide søke avskjed fra sin stilling i utenrikstjenesten, fordi han ble nominert som kandidat for Høyre i Akershus ved stortingsvalget. Han ble imidlertid ikke valgt som fast representant, men bare som varamann, og stod derfor uten arbeid etter valget. Thorvald Stoltenberg, som var FN-fredsmegler i det tidligere Jugoslavia, engasjerte ham imidlertid. Og i november 1993 etterfulgte han Knut Vollebæk som Stoltenbergs rådgiver og stedfortreder i Jugoslavia-arbeidet. Dette ble to harde og vanskelige år med mange skuffelser. Stoltenberg var selvfølgelig sjefen, men Eide fikk ansvaret for forhandlingene med Kroatia og var flere ganger selvstendig forhandlingsleder. Etter hvert kom stormaktene til å spille en større rolle, og etter at Stoltenberg drog til København som ambassadør, vendte Eide hjem til UD hvor han ble spesialrådgiver med ansvar for Balkanområdet. 1997 ble han FNs spesialutsending for Bosnia. Samme år ble han utnevnt til ambassadør for Norges delegasjon til OSSE (organisasjonen som etterfulgte KSSE) som holdt til i Wien. Etter fem år i Wien ble han 2002 Norges ambassadør til NATO.

Eide har også påtatt seg andre oppdrag i tillegg til sine hovedstillinger. Han var medlem av Mitchell-kommisjonen, som vurderte den palestinske intifada 2000–01. Videre var han Kofi Annans spesialutsending til Kosovo for å få fremgang i den politiske prosess. Eides to rapporter fra 2004 og 2005 dannet grunnlaget for den politikk Sikkerhetsrådet besluttet å følge.

Som det fremgår av det ovenstående, har Kai Eide en langvarig og meget bred sikkerhetspolitisk erfaring. Han kombinerer energi og temperament med forhandlingsevne og tålmodighet. Han er en flittig skribent og en meget benyttet foredragsholder. Sammen med Thorvald Stoltenberg skrev han boken De tusen dagene – Fredsmeklere på Balkan.

Kai Eide ble 1998 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

  • De tusen dagene – Fredsmeklere på Balkan (sm.m. T. Stoltenberg), 1996
  • T. Stoltenberg og K. Eide: De tusen dagene, 1996
  • T. Stoltenberg: Det handler om mennesker, 2001
  • Utenriksdepartementets kalender 1980, 2000, 2004
  • artikler i NATO Review
  • artikler i Forsvarets Forum