Kai Feinberg

Feinberg var 18 år gammel da andre verdenskrig kom til Norge. Faren var en av lederne innen det jødiske miljøet i hovedstaden, og familien hadde derfor lenge kjent til hva som skjedde med de jødiske samfunnene i Tyskland. Familien var også et naturlig stoppested for mange av flyktningene som kom til Norge fra nazi-kontrollerte områder.

26. november 1942 ble Feinberg, sammen med 30 slektninger, ført ned til Vippetangen og om bord i lasteskipet Donau. Dette var den største runden med deportasjon av norske jøder, da til sammen 529 personer ble deportert.

Donau gikk til den polske havnebyen Szczecin, hvor fangene ble ført over til kuvogner og siste etappe på reisen til konsentrasjons- og dødsleiren Auschwitz tok til. Ved ankomst ble alle arbeidsudyktige skilt ut, blant dem Feinbergs mor Clara, hans søster Rakel og pleiebroren Hansi. Det siste Kai Feinberg så av dem, var søsteren som vinket med sin røde topplue idet flokken på 346 barn, kvinner og eldre ble ført til gasskammeret.

Feinberg overlevde over to og et halvt år i en leir hvor gjennomsnittlig levetid for jødiske fanger var under tre måneder. Senere hadde han ingen forklaring på hvorfor nettopp han var en av de ytterst få norske jødene som klarte å leve seg gjennom de krevende forholdene i dødsleirene. På grunn av sin lange fangetid ble han innkalt som et av aktoratets vitner under Nürnberg-prosessen, rettssaken mot de nazistiske lederne etter krigen.

Auschwitz Stamlager (hovedleir) ble befridd av ukrainske soldater fra 60. sovjetiske armé under ledelse av generaloberst Pavel Kurozjkin tidlig om morgenen den 27. januar 1945. Feinberg lå på sykestuen, hvor en håndfull fanger regelrett ble gjenglemt av tyskerne i den panikkartede evakueringen av leiren to dager tidligere. Etter at de ukrainske soldatene hadde gjennomsøkt alle leirene i Auschwitz-komplekset, fant de totalt 7000 fanger av ulike kategorier som fortsatt var i live.

Feinberg kom tilbake til Oslo 27. oktober 1945 – ganske nøyaktig tre år etter at han ble deportert. Da han oppsøkte familiens hjem i Kirkeveien, var det bebodd av en fremmed familie, som ikke hadde regnet med at de gamle eierne ville komme tilbake. Alt av verdi som familien hadde samlet, var konfiskert av myndighetene.

Nesten umiddelbart fikk Feinberg arbeid i samme firma hvor faren hadde vært direktør før krigen, Bergmetall AS. Han avanserte raskt til kontorsjef og siden direktør. Under Feinbergs ledelse ble bedriften en av Norges fremste aktører på det internasjonale markedet for kjøp og salg av metall. Feinberg var også aktiv i sin bransjeforening, blant annet en periode som formann.

Men det var først og fremst innen det jødiske miljøet Feinberg kom til å bruke sine krefter. Det mosaiske samfunnet lå med brukket rygg, og mange av de gjenlevende hadde tapt alle illusjoner om å leve som jøder etter det som hadde skjedd. Feinberg og en håndfull andre ville ikke gi opp. Han ble en av drivkreftene i menighetens ungdomsarbeid, senere i sosialarbeidet og til slutt i den øverste ledelsen. Han var formann i årene 1976–1988, og fra 1976 til sin død var han menighetens forstander.

Etter hans død skjenket hustruen Jackie en Torah-plate til den jødiske synagogen i Oslo. På den står det: «Han gjenreiste seg selv og menigheten fra minnet om Shoah [Holocaust]». Inskripsjonen vil for all fremtid stå som en minneplate over Kai Feinbergs liv i det jødiske miljøet i Norge.

• Fange nr. 79108 vender tilbake (sammen med Arnt Stefansen), 1995

• Auschwitz
• Holocaust i Norge
• jødenes historie i Norge
• Norge under andre verdenskrig

• Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge, bind 2, 1986
• Ottosen, Kristian: I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge, 1994
• Reisel, Micha (redigert av): Du skal fortelle det til dine barn. Det Mosaiske trossamfund i Oslo 1892–1992, 1992