Faktaboks

Jørn Sandnes
Født
3. mai 1926, Snåsa, Nord-Trøndelag
Død
12. april 2007, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Historiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Johannes Sandnes (1890–1968) og Ida Scheie (1901–95). Gift 1957 i Trondheim med kartograf Kari Hammer (24.6.1935–), datter av posttjenestemann Tormod Hammer (1903–91) og Borghild Rathe (1908–65).
Jørn Sandnes

Foto 1984

Jørn Sandnes
Av /NTB Scanpix ※.

Jørn Sandnes var professor i historie ved Norges Lærerhøgskole/Universitetet i Trondheim 1975–92. Han var en av de ledende innen norsk agrarhistorie og lokalhistorie, med stor evne og vilje til å formidle for et bredere publikum. 1984 ble han den første rektor for det samlede Universitetet i Trondheim.

Sandnes vokste opp på gården Sandnes i Snåsa. Fra han begynte som gjeter som 8-åring, ferdedes han mye i skog og fjell, og han begynte tidlig å interessere seg for stedsnavnene i landskapet og betydningene av dem. 16 år gammel begynte han på Steinkjer Landsgymnas, der han tok examen artium 1946.

Frem til 1953 studerte Sandnes ved Universitetet i Oslo. Med hovedoppgaven i nordisk, Elve- og innsjønavnene i Snåsa, vendte han tilbake til barndommens interesse. Etter hovedfag fikk han i oppdrag å skrive første bind av bygdebok for Snåsa. De neste årene drev han dels med bygdebokarbeid, dels var han styrer ved realskolen på Snåsa. Fra 1961 begynte han på Namdalens historie, mens han samtidig var universitetslektor i norsk i Kiel 1960–64.

Etter tysklandsoppholdet startet den akademiske karrieren med et høgskolelektorat i historie i Trondheim. 1967 fikk Sandnes stipend fra NAVF og kom med i Det nordiske ødegårdsprosjektet, der han var norsk arbeidsleder det meste av tiden. Han tok doktorgraden 1971, og 1975 ble han utnevnt til professor i historie ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLHT) og aksepterte at en forpliktelse i lokalhistorie ble knyttet til stillingen.

Det nordiske ødegårdsprosjektet var det desidert største fellesnordiske prosjektet med til sammen 36 punktundersøkelser. Samlet skulle undersøkelsesområdene være representative nærings- og naturgeografisk, slik at man kunne teste bestemte årsakshypoteser når det gjaldt ødegårdsprosess og agrarøkonomisk nedgang i Norden. I sin doktoravhandling Ødetid og gjenreisning (som ikke var en del av det felles prosjektet) fikk Sandnes i praksis vise hvordan de metodiske problemene kunne løses. 1978 kom den norske sluttrapporten, Ødegårdstid i Norge, redigert av Sandnes sammen med Helge Salvesen. I den nordiske sluttrapporten som kom 1981, var Sandnes ansvarlig for tre av kapitlene. Resultatene fra Ødegårdsprosjektet fikk han også formidlet for et bredt publikum gjennom ett av bindene i Cappelens Norgeshistorie fra 1977 med tittelen Avfolking og union.

Parallelt med Ødegårdsprosjektet arbeidet Sandnes også med stedsnavn, og 1976 utgav han sammen med Ola Stemshaug Norsk stadnamnleksikon. 1983 kom Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene. Sandnes var også redaktør av det lokalhistoriske tidsskriftet Heimen i en tiårsperiode og hovedredaktør for seksbindsverket Trondheims historie, som utkom i jubileumsåret 1997.

I sine senere år interesserte han seg for lov og rett i eldre tid. 1990 kom Kniven, ølet og æren. Kriminalitet og samfunn i Norge på 1500- og 1600-tallet. Senere i 1990-årene oversatte han Frostatingslova og Nidaros' eldste bylov, Bjarkøyretten, sammen med J. R. Hagland. Dermed er et viktig kildemateriale til norsk middelalderhistorie lagt til rette.

Sandnes engasjerte seg tidlig i det nye Universitetet i Trondheim og ble den mest markante forkjemperen for et fullt ut integrert universitet. Han var medlem av den sentrale reglementskomiteen 1977 og arbeidet der for et mest mulig enhetlig universitet. 1978 ble han avdelingsformann (dekanus) ved avdeling for filologi og 1981 rektor ved NLHT. 1984–87 var han rektor ved Universitetet i Trondheim.

Som lokalhistoriker var Sandnes formann og redaktør i Trondhjems Historiske Forening, styreformann for Trøndelag folkemuseum, styremedlem i Landslaget for lokalhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt. Han hadde også verv i tysk-norsk forskningssamarbeid. 1991–98 var han ansatt av Statens kartverk som navnekonsulent for Midt-Norge.

Sandnes var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1974), Det Norske Videnskaps-Akademi (1982) og Kungl. Gustav Adolfs Akademien i Uppsala (1983). 1989 ble han utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet.

Verker

  • Ødetid og gjenreisning. Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1660, dr.avh. NLHT, 1971
  • red. Norsk stadnamnleksikon (sm.m. O. Stemshaug), 1976 (4. utg. 1997)
  • Avfolking og union (sm.m. S. Imsen), bd. 4 av CNH, 1977
  • Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjekts norske undersøkelser (sm.m. H. Salvesen), 1978
  • medforf. Desertion and Land Colonization in the Nordic Countries c. 1300–1600. Comparative Report from The Scandinavian Project on Deserted Farms and Villages, Stockholm 1981
  • Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene, 1983
  • Kniven, ølet og æren. Kriminalitet og samfunn i Norge på 1500- og 1600-tallet, 1990
  • Frostatingslova (overs. og utg. sm.m. J. R. Hagland), 1994
  • Bjarkøyretten. Nidaros eldste bylov (overs. sm.m. J. R. Hagland), med innledning og kommentarer, 1997
  • hovedred. Trondheims historie 997–1997, 6 bd., 1997
  • Fra takmark til byens grønne lunge (sm.m. P. R. Christiansen og O. J. Sætre), Trondheim 2006

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • A. M. Tretvik: “Seniors perspektiv. Jørn Sandnes”, i Hifo-nytt nr. 3/1994
  • K. Haarstad m.fl. (red.): Innsikt og utsyn. Festskrift til Jørn Sandnes, Trondheim 1996
  • A. Wale: Universitet og høgskole. Den allmennvitenskapelige høgskolen 1984–1996, Trondheim 1997
  • SNL, bd. 13, 1998
  • J. Sandnes: Artikler i utvalg, i Skriftserie fra Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim 2004
  • samtaler med Jørn Sandnes november 2003

Portretter m.m.

  • Maleri av Jakob Bøe Paulsen, 1986; NTNU

    Fotografiske portretter

  • Portrettfotografi av Trine Melhuus, slutten av 1980-årene; Historisk-filosofiske fakultet, NTNU
  • Fotografi av fotograf Thor Nielsen; gjengitt i Universitetsavisa før sept. 1994 og i Hifo-nytt nr. 3/1994
  • Fotografi i festskriftet Innsikt og utsyn (se ovenfor, avsnittet Kilder) s. 2
  • Fotografi i Universitet og høgskole (se ovenfor) s. 26 og 85