Maler. Foreldre: Sivilingeniør Sverre Lie (1841–92) og Helen Augusta Steele (1853–1906). Gift 1) 1907 med Charlotte Egede Nissen (1880–16.3.1948), datter av lege Oscar Nissen (1843–1911) og pianist Erika Lie (1845–1903; se Erika Nissen), ekteskapet oppløst 1915; 2) 1.7.1916 med danser Inga Sontum (3.7.1889–5.7.1926), datter av lege Christian Fredrik Sontum (1858–1902) og Caroline Eugenia Næser (1861–1945). Brorsønn av Erika Nissen (1845–1903); fillenevø (fetters sønn) av Jonas Lie (1833–1908); morfar til Olav Anton Thommessen (1946–).

“Alle Tonearter og Akkorder og Harmonier i mit Arbeide kommer fra Norden, og hvert Aar, naar jeg ved, at Midnatssolen snart skal til at skinne, er det noget, som drager mig did.” Slik omtalte den norskamerikanske maleren Jonas Lie sitt fødeland og viktigste inspirasjonskilde. Lie ble tidlig anerkjent i sitt nye hjemland og var regnet som en av USAs beste landskapsmalere i sin samtid. Mot slutten av sitt liv var han president i det prestisjefylte National Academy of Design, og hans bilder finnes bl.a. i Metropolitan Museum of Art i New York.

Lie tilbrakte sine første 12 år i et kulturinteressert hjem i Kristiania. Faren hadde arbeidet som ingeniør i USA en periode og deltok bl.a. i byggingen av Grand Central Station og Park Avenue Tunnel i New York. 1874 giftet han seg med Helen Augusta Steele fra Hartford, Connecticut. Da Jonas Lie ble født, var familien tilbake i Norge. Jonas lærte tidlig å bli glad i musikk, og i oppveksten fikk han tegneundervisning av Christian Skredsvig. Da faren døde 1892, ble familien splittet, og Jonas ble sendt til farens søster og svoger Thomasine og Jonas Lie i Paris. Der ble han i ett år og gikk på fransk skole om dagen og tegneskole om kvelden. Året etter flyttet han til moren og to søstre i New York. Han fikk stipend til Felix Adler's Ethical Culture School, en skole der man la vekt på elevenes individuelle talenter. Lie ble oppmuntret til å utvikle sine evner innen tegning og maling. Men økonomien tillot ikke videre studier, og han måtte bidra til å forsørge familien. 1897–1906 arbeidet han som tekstildesigner på en bomullsfabrikk, mens han fortsatte sin utdannelse ved kunstskoler i New York på kveldstid.

1901 fikk den 20-årige Jonas Lie sitt første bilde antatt og utstilt i National Academy of Design (NAD) i New York. Det første salget kom på en utstilling i Pennsylvania Academy of the Fine Arts 1903. Kjøperen var en velkjent kunstner, William Merritt Chase. Frem til sin død stilte Lie ut nesten hvert år i NAD og Pennsylvania Academy of the Fine Arts. Han hadde den første av tallrike separatutstillinger i New York 1905, og ellers deltok han på flere utstillinger over hele USA hvert år. Han ble assosiert medlem av NAD 1912.

1906 reiste Jonas Lie på besøk til Norge for første gang. Hjemturen gikk via Paris, hvor han ble inspirert av Claude Monets fargebruk. Etter hjemkomsten til USA sluttet han som tekstildesigner og livnærte seg senere bl.a. ved å gi tegneundervisning.

1913 var Jonas Lie blant arrangørene av The Armory Show i New York, da europeiske avantgardister for første gang ble utstilt i USA. Selv deltok han med fire malerier på denne utstillingen – The Black Teapot, The Quarry, At the Aquarium og A Hill Top. 1919 var han en av stifterne av American Society of Painters, Sculptors and Gravers, også kalt New Society of Artists, og han fungerte en periode som selskapets sekretær. Dette var en protestaksjon mot at unge, radikale kunstnere ble utestengt fra NAD. Lie fortsatte imidlertid som assosiert medlem av akademiet og ble innvalgt som fullt medlem 1925. 1934 ble han valgt til president i akademiet, som den første utenlandsfødte kunstner. Som president var han også ex-officio medlem av Board of Trustees ved Metropolitan Museum of Art.

Lie beskrives som en av de mest tolerante ledere av akademiet, med humoristisk sans og et vinnende vesen. Han arbeidet utrettelig for amerikansk kunst, også som døråpner for ny kunst, selv om han etter hvert kom til å representere et mer konservativt kunstsyn enn det han stod for i yngre år. Arbeidet med akademiets utstilling på verdensutstillingen i New York 1939, der han selv også var representert, tok mye av kreftene hans, og samme høst sa han fra seg presidentskapet på grunn av dårlig helse. Lie døde 1940 av lungebetennelse etter et hjerteinfarkt. De store avisene i New York brakte lange nekrologer som understreket både hans innsats som kunstner og som president for NAD.

Lie fikk sitt gjennombrudd 1914 med en serie malerier som symboliserer menneskets seier over naturen. Han var fascinert av byggingen av Panamakanalen og reiste dit 1913 for lånte penger. Resultatet var 30 bilder som viser de enorme kranene, slusene, hele det gigantiske ingeniørprosjektet. Bildene ble stilt ut i Chicago, New York og Washington, D.C., og et av dem, The Conquerors: Culebra Cut, ble innkjøpt av Metropolitan Museum of Art. Denne serien regnes som Lies hovedverk, og en privatperson kjøpte 12 av bildene, som 1929 ble gitt til det berømte militærakademiet West Point til minne om generalmajor George W. Goethals, ingeniøren som ledet arbeidet med Panamakanalen. Lie var æresgjest under avdukingen.

Lie hadde en relativt stor produksjon, over 600 malerier. Selv om majoriteten er snø-, skog- og sjølandskaper, omfatter motivkretsen foruten teknikkens nyvinninger – i form av konstruksjonsarbeid, skyskrapere og broer – også stilleben og enkelte bilder med personer. Han hentet inspirasjon og laget skisser under sine mange besøk i Norge, men malte stort sett bildene i Amerika. Mange av bildene er malt langs kysten av New England og i Adirondack Mountains nord i staten New York, der landskapet kan minne om Norge. Lie ble i sin samtid kjent som “lysets maler”. Arbeidet som tekstildesigner hadde gitt ham sans for komposisjon og design. Lyset fascinerte ham, og uansett om motivet er hav, fjell eller en gatescene, utmerker bildene hans seg ved bruken av farger og de atmosfæriske lysvirkningene.

Lie mente det var viktig at barn tidlig lærte å bli glad i kunst. 1921 arrangerte han en utstilling av vel 50 egne bilder i biblioteket i Plainfield, New Jersey, en liten by midtveis mellom New York og Philadelphia. Deretter bad han lærerne ved offentlige og private skoler ta med elevene til biblioteket. Hver dag i tre uker kom nye grupper som fikk undervisning i kunsthistorie og bruk av farger. Innbyggerne i Plainfield ønsket å hedre Jonas Lie, og 1923 ble det samlet inn 5000 dollar til innkjøp av hans maleri The Birches, som nå henger i biblioteket i byens rådhus. 1930 skjenket Lie et veggmaleri til All Souls Unitarian Church i Plainfield til minne om sin andre kone, Inga, og i takknemlighet til byen der han hadde bodd som ung og ubemidlet kunstner. Da daværende kronprins Olav giftet seg med prinsesse Märtha 1929, valgte norskamerikanere på atlanterhavskysten et bilde av Jonas Lie, Fiskebukt ved daggry, som gave til brudeparet.

Jonas Lie mottok en rekke utmerkelser for sitt kunstneriske virke, bl.a. sølvmedalje på verdensutstillingen i St. Louis 1904 og på Panama-Stillehavsutstillingen i San Francisco 1915. I perioden 1914–38 vant han en rekke prestisjefylte priser på utstillinger. Bildene hans ble kjøpt inn av mange ledende kunstgallerier over hele Amerika, i tillegg til Musée de Luxembourg i Paris. 1932 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og samme år ble han medlem av Art Commission of the City of New York. 1935 ble han medlem av styret i American Federation of Arts. Året etter mottok Lie og to andre en utmerkelse som for første gang ble delt ut av National Institute of Immigrant Welfare til “distinguished citizens of foreign birth who have made significant contributions to American life”. Lie var æresdoktor ved Lawrence College i Appleton, Wisconsin og Syracuse University i Syracuse, New York. Fire år etter sin død ble han hedret post mortem ved at U.S. Marine Commission oppkalte et Liberty-skip etter ham.

Lie var en stor norgesvenn og besøkte Norge flere ganger. Han giftet seg med sin kusine Charlotte Nissen i USA 1907, men ekteskapet endte med skilsmisse 1915. Året etter giftet han seg med danseren Inga Sontum, som døde av tuberkulose under et sommerbesøk i Norge 1926. De fikk to barn, men bare datteren Sonja vokste opp og ble etter hvert sin fars faste følgesvenn. De var nære venner av Eleonor og Franklin D. Roosevelt, og 1933 malte Lie et bilde, Amber Light, av Roosevelts båt. Presidenten hadde bildet på veggen i Det ovale rom i Det hvite hus.

Jonas Lie var en av de første norskfødte kunstnere hvis arbeider slo igjennom i USA. Selv om han virket mest innen amerikansk kunstliv, tok han også del i det norskamerikanske: Han stilte ut flere ganger i Chicago Norske Club og var med på å stifte Norwegian Arts and Crafts Club i Brooklyn.

Norskamerikanere i New York sendte en samling av Jonas Lies malerier til den store jubileumsutstillingen på Frogner 1914 for å vise hva han hadde utrettet i USA. Lie fikk ikke vite hvorfor bildene ikke ble utstilt, men en artikkel i VG fra 1916 nevner at Jonas Lie lang tid etter fikk tilsendt et utklipp av en artikkel i Morgenbladet, der Christian Krohg uttalte at bildene ikke egnet seg til utstilling sammen med de norske malerne.

Det finnes noen få bilder fra Jonas Lies hånd i privat eie i Norge. Noen ble vist på en utstilling hos Blomqvist i 1920-årene; to ble 1989 stilt ut på Lillehammer sammen med verker av 25 andre norskamerikanske malere.

    Malerier (et utvalg)

  • The Black Teapot, 1911, Everson Museum of Art, Syracuse (New York)
  • Afterglow, ca. 1913, The Art Institute of Chicago
  • The Conquerors: Culebra Cut, Panama Canal, 1913, Metropolitan Museum of Art, New York
  • Path of Gold, ca. 1925, High Museum of Art, Atlanta (Georgia)
  • Amber Light (Seascape of Amber Jack II), 1933, tilhørte president F. D. Roosevelt
  • The Birches, 1922; biblioteket i Plainfield City Hall, Plainfield (New Jersey)
  • The Storm, ca. 1925, Corcoran Art Gallery, Washington, D.C.
  • Fiskebukt ved daggry, 1929; Det kgl. Slott, Oslo

    Trykt materiale

  • The Difficulties in Making a Career, i Art Life, The Studio Club of New York, nr. 1, New York 1915, s. 1–3

    Etterlatte papirer

  • En samling brev, fotografier, utklipp m.m. finnes i Norsk-amerikansk samling, NBO
  • C. Brinton: “Jonas Lie; A Study in Temperament”, i The American-Scandinavian Review nr. 4/1915, s. 197–207
  • R. V. S. Berry: “Jonas Lie: The Man and His Art”, i The American Magazine of Art nr. 2/1925, s. 58–66
  • F. N. Price: “Jonas Lie; Painter of Light”, i International Studio, november 1925, s. 102–107
  • “Jonas Lie – John Sloan – Henry Ernest Schnakenberg” (inneholder liste over kunstgallerier som har kjøpt inn bilder av Lie, verk med biografier, publikasjoner med reproduksjoner av hans bilder), i The Index of Twentieth Century Artists, august 1934, s. 225–231
  • “Jonas Lie is Dead: Noted Artist, 69”, i New York Times 11.1.1940
  • S. Gjessing: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • M. J. Nelson: “Norway in America: Painting and Drawing”, i Norway in America: Four Exhibitions, utstillingskatalog, Decorah (Iowa) 1989, særlig s. 69–70

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri av John Christen Johansen, 1912; National Academy of Design, New York
  • Maleri (gruppeportrett av Lie og datteren Sonja) av Wayman Adams, 1934; p.e. (Oslo)
  • Maleri av Ellen Emmet Rand, 1934; National Academy of Design
  • Hode (bronse) av Paul Fjelde, 1936; sst