Handelsmann på Grønland. Foreldre: Proprietær, kanselliråd Morten de Svanenhielm (ca. 1690–1749) og Cecilie Christine Lillienschiold (1687–1749). Gift 13.8.1758 i Christianshåb, Grønland med inuitkvinnen Birgitte (ca. 1732–mai 1775 (begr. 25.5.)). Grandnevø (brordatters sønn) av Hans Hansen Lilienskiold (ca. 1650–1703).

Jonas Lillienschiold de Svanenhielm var adelsmann, men fikk en usedvanlig livsbane som kjøpmann i Christianshåb på Grønland, hvor han fungerte som en dyktig koloniadministrator i mer enn 30 år.

Svanenhielms farfar Severin Seehusen var stiftamtskriver i Bergen og eide Svanøygodset i Sunnfjord. Han ble 1720 adlet med navnet Svanenhielm, men da han døde seks år senere, var boet insolvent. Svogeren kjøpte hovedgården og overlot den etter noen år til Svanenhielms far, og Jonas vokste opp på herregården. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger, hvor han fikk utdannelse som skriver hos sin mosters mann, amtmann de Fine. Senere flyttet han til København, men familiens dårlige økonomi gjorde at universitetsstudier var lite aktuelt, og fra 1747 var han ansatt som skriver i Rentekammeret.

1749 ble Svanenhielm ansatt i Det almindelige octroyerede Handels-Compagnie, som nettopp hadde overtatt privilegiet som gav enerett til å handle på Grønland, og året etter fikk han stillingen som overassistent ved handelsstedet Jakobshavn (Ilulissat) ved Disko Bugt. Han var ukjent med forholdene i kolonien, og kjøpmannen i Christianshåb (Qasigiannguit) fikk beskjed om å hjelpe ham til rette. Handelsstedet viste seg å være i dårlig forfatning, både bygnings- og handelsmessig, og Svanenhielm klaget over fremmede som handlet i hans distrikt. Han arbeidet hardt og fikk stedet på fote, og kompaniet var så fornøyd med ham at han fikk en lønnsøkning på 20 riksdaler allerede første året. 1753 ble han ansatt som kjøpmann i Christianshåb, en usedvanlig hurtig karriere.

Svanenhielm bestyrte kolonien i 30 år og var kjent som en dyktig forvalter. Han opptrådte forsiktig og førte en fornuftig husholdning. Under Svanenhielms ledelse ble handelen mangedoblet, og han holdt store lagre av fødevarer og kunne dermed forstrekke andre kolonier. 1763 fikk han sendt opp et nytt våningshus til kolonien og oppførte det på et mer egnet sted enn tidligere.

Svanenhielm stod seg godt med lokalbefolkningen, selv om han som kjøpmann var noe nær eneveldig hersker i sitt distrikt. Det oppstod noen hekseprosesser i hans tid, men Svanenhielm hadde et godt forhold til misjonen og misjonærene. Han valgte seg en grønlandsk hustru som var blitt døpt som halvvoksen pike. De mange barna ble undervist av farens assistenter og fikk en dansk oppdragelse.

Kongen overtok handelen som statlig monopol 1774, og Svanenhielm ble kalt til København for å komme med råd. Han fikk da tilbud om stillingen som pakhusskriver, men sa nei, da han ikke ønsket å bo i København med sin grønlandske familie. Imidlertid fikk han løfte om at sønnene skulle bli ansatt i handelen, før han 1775 returnerte til Grønland. Hustruen var da smittet av kopper; hun døde til sjøs og ble begravd ved Fjære kirke i Grimstad.

Grønlandshandelen ble omorganisert 1783, og Svanenhielm leverte sin avskjedssøknad. Han ble innrømmet sin fulle gasje som pensjon. Imidlertid hadde han store tilgodehavender i Grønland og ble boende der til 1790; i denne perioden fungerte han som rådgiver for den nye kjøpmannen. Etter at Svanenhielm forlot Grønland, bodde han i København og Mariager før han 1797 flyttet til datteren og svigersønnen, som var sogneprest på Rømø i Sønderjylland. Der døde han 1801, og med ham døde slekten ut i mannslinjen.

  • H. Ostermann: “Av en norsk adelsmanns saga”, i NST, bd. 5, 1935, s. 47–62
  • d.s.: Nordmænd paa Grønland 1721–1814, bd. 2, 1940, s. 749–768
  • DAA 1947
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950, s. 367f.
  • G. Bøe: biografi i NBL1, bd. 15, 1966