Faktaboks

Peter Jonas Collett
Peter Jonas Collett
Født
12. september 1813, Huseby i Lier, Buskerud
Død
18. desember 1851, Christiania (nå Oslo)
Virke
Jurist og litterat
Familie

Foreldre: Amtmann Johan Collett (1775–1827) og Christiane Birgitte de Stockfleth (1782–1829).

Gift 14.7.1841 med forfatteren Camilla Wergeland (1813–95; se Camilla Collett).

Far til Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919).

Peter Jonas Collett. Litografi etter maleri av Johan Gørbitz, ca. 1840.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Peter Jonas Collett var en norsk jurist og litteraturkritiker. Jonas Collett var del av kretsen med Welhaven som grunnla avisen Den Constitutionelle, hvor Collett skrev kritikker. Han ble siden jus-professor ved Universitetet i Christiania med familierett og personrett som hovedområde. Han huskes i dag først og fremst som ektemannen til Camilla Collett.

Bakgrunn

Collett var født inn i en fremstående norsk embetsmannsfamilie. Hans far, eidsvolls- og stortingsmannen Johan Collett, var en innflytelsesrik politiker og fremragende embetsmann i den norske stats grunnleggende år etter 1814. Hans morfar var Heimatkomstens dikter, juristen Thomas Rosing de Stockfleth. bror av Johan Christian Collett, far til Robert Collett, gift med Camilla Collett.

Collett vokste opp på den tradisjonrike gården Huseby i Lier, skrev tidlig vers og drømte om en fremtid som litterat og dikter. Men hans foreldre døde tidlig, og etter examen artium 1831 måtte han ta fatt på det juridiske studium som den hurtigste veien til livsunderhold. Etter juridisk embetseksamen med laud 1835 vant Collett et visst ry som manuduktør for juridiske studenter. 1841 ble han utnevnt til lektor i lovkyndighet ved Det Kongelige Frederiks Universitet (senere UiO), der han i 1848 rykket opp til professor.

Jus-professor

Colletts juridiske spesialområde var personrett og familierett, der hans posthumt utkomne Forelæsninger over Personretten er den første norske, sammenfattende fremstillingen. Fra juridisk hold har verket blitt rost for sin grundighet, soliditet, «klar og anskuelig systematik» og for «den elegance i formen, som man maatte vente av den litterært begavede forfatter» (Fredrik Stang). Men det synes å herske enighet om at Collett ikke har vært noen nyskapende juridisk begavelse. 1846–1847 var han medlem av en offentlig oppnevnt komité som utarbeidet Udkast til Lov om Arv, med Motiver, der han med hell gikk inn for lik arverett for sønner og døtre.

Den Constitutionelle

I 1830-årene tilhørte Collett den gruppen av fremragende unge menn (Welhaven, Stang, Schweigaard) som brøt ut fra Det norske Studentersamfund og grunnla Studenterforbundet og avisen Den Constitutionelle. Her var Collett «æsthetisk-kritisk» medarbeider fra 1837 til 1840. Han fremtrer i tidens intellektuelle moterolle som resonnør og observatør – gjennomreflektert, kritisk og ironisk, «saa tillokkende piquant og moderne paradox som mueligt» (Welhaven).

I en sentral artikkel Om vor moderne Novelleliteratur fra 1839 går Collett etter danske og tyske mønstre inn for en ny, mer virkelighetsnær «poetisk realistisk» diktning: Nå «seer man, at der kan ligge mere virkelig poetisk Stof i en Vandring op og nedad Gaden ... end i de ældre Romaners pragtfulde Larm, hvor det gaar til med vaiende Fjærbuske, Vovestykker og tabte Sløfer og tabte Slag, som ovenikjøbet aldrig har været holdte».

I Den Constitutionelle forsøkte Collett seg også selv uten hell som dikter i tidens motesjanger «genrebildet» (Billeder fra Christiania). Mer vellykte er noen senere Skizzer fra hans store europeiske rundreise 1839–40 (La bella Italia, Julies Grav i Verona). Han var også norsk korrespondent til danske organer som Frederik Barfods skandinavistiske tidsskrift Brage og Idun (1839–41) og Carl Plougs avis Fædrelandet (1847–51). Collets Oplevelser og Refleksjoner 1831–1838 og hans brevveksling med Camilla Collett er utgitt av Leiv Amundsen i fembindsverket Camilla Collett og Peter Jonas Collett. Dagbøker og breve (1926–34).

Camilla Collett

1841 ble Collett gift med Camilla Wergeland, søster av intelligenspartiets argeste motstander Henrik Wergeland. Det gjorde ikke forholdet enklere at Camilla i de første ekteskapsårene ennå ikke hadde lagt bak seg sin skuffede lidenskap for Welhaven. Dette, sammen med hennes depressive anlegg og slitasjen ved fire barnefødsler på 7 år, skapte spenninger i ekteskapet som stilte store krav til Collett. Han synes her å ha bestått sin prøve. Både ble han den beste støtte for sin mer betydelige hustru og en kompetent litterær veileder for henne i hennes første skritt på forfatterbanen.

Jonas Collett døde 1851, bare 38 år gammel, etter en lungebetennelse.

Portretter

  • Litografi etter maleri av Johan Gørbitz, ca. 1840, blant annet gjengitt i NLH/Beyer, bind. 2, s. 373

Verk

  • Forelæsninger over Personretten, 1864–66 (fem utgaver inntil 1885)
  • Camilla Collett og Peter Jonas Collett: Dagbøker og breve,utg. av Leiv Amundsen, 1926–34

Litteratur

  • NFL,bd. 2, 1888
  • Det Kongelige Frederiks Universitet 1811–1911. Festskrift,bd. 2, 1911, s. 97–98
  • A. Collett: Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage,1915
  • C. Collett og P. J. Collett: Dagbøker og breve,bd. 1–5, utg. av L. Amundsen 1923–34
  • F. Bull: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • E. Steen: Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap,1947
  • NLH/Bull, bd. 4, 1960
  • S. Aa. Aarnes: «Æsthetisk Lutheraner» og andre studier i norsk senromantikk,1968, særlig s. 152–182
  • NLH/Beyer, bd. 2, 1974

Faktaboks

Peter Jonas Collett
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000000508266

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg