Sveithøvding og syslemann. Foreldre: Ukjente.

Jon Drotning var blant de baglerhøvdingene fra Viken som i fasten 1204 samlet seg om Erling Steinvegg i Ålborg og senere fulgte ham som konge. Jon fikk sysle “øst ved Elven” (Göta älv), dvs. i Sør-Båhuslen. Som syslemann drog han rundt med en hærsveit som bøndene måtte underholde ved å yte “veitsler” (mat, drikke og annet). Dette var det vanlige mønsteret i siste fase av borgerkrigene, da syslemennene hadde til oppgave å kreve inn kongsinntektene i de områdene de forskjellige partiene kontrollerte, og forsvare områdene mot angrep. Med sine sveiter levde de av landet.

Etterjulsvinteren 1206 ble baglersyslemennene i Viken satt til å bygge skip til erstatning for dem som var gått tapt til birkebeinerne foregående år. Jon Drotning bygde da to skuter ved Elven og drog ellers rundt i sysla med en større sveit. Han kom til bonden Trond, som hadde en vakker kone. Jon kalte dem til samtale i et loft, der han skjøv Trond ut og låste seg inne med kona. Da Trond påtalte dette, lot Jon ham føre ned til skipet sitt, bundet til halen på en hest, og tvang ham til å betale en mark gull i løsepenger. Da Jon en uke senere tok veitsle på kirkestedet Forsæla (nå Forshälla), sør for Uddevalla, ble han på vei til kirken overfalt av Trond og 7 andre. De forfulgte ham inn i koret, der Trond såret ham med et spydkast, og felte ham senere ute på en åker, der Trond hugde hodet av ham. Jons lik ble ført til Konghelle og jordet i Kastelleklosteret, mens Trond sluttet seg til birkebeinerne. Jons bror Gunnbjørn tok sammen med baglerhøvdingen Solve Disarson hevn ved å drepe 9 menn og hugge foten av 7.

I sin nøkterne knapphet er beretningen i Bǫglunga sǫgur om drapet på Jon Drotning en tidsskildring av rang. Syslemannen som farer med hærfolk og krever veitsler i bygdene, lovløsheten i en urolig og stridsfylt tid, forbitrelsen over krigsfolkenes overgrep blant bøndene, hevnen for dem og den enda blodigere gjenhevnen – i en sum risser sagaen her opp bakgrunnen for den aktive fredstrangen i bondesamfunnet som bidrog avgjørende til den følgende fredsslutningen og riksdelingen mellom baglere og birkebeinere 1208.

Det hører med til historien at Jon Drotnings bror og hevner, Gunnbjørn, var en av de baglerhøvdingene som gikk kong Håkon Håkonsson og Skule jarl Bårdsson til hånde 1218 og la ned navnet på baglerflokken. Han ble syslemann på Hadeland og Toten og tjente kongen så vel i striden mot ribbungenes opprørsflokk at han ble forfremmet til lendmann. Blant Håkons betrodde lendmenn opptrer senere en yngre Jon Drotning, som kan ha vært sønn av Gunnbjørn.

  • Soga om birkebeinar og baglar. Bǫglunga sǫgur, utg. av H. Magerøy, Norrøne tekster 5, bd. 2, 1988
  • Håkon Håkonssons saga
  • K. Helle: Omkring Bǫglunga sǫgur, UiB Årbok. Hist.-antikv. rk. 1958 nr. 7, 1959
  • d.s.: Under kirke og kongemakt 1130–1350, bd. 3 i ANH, 1995