John Andreas Savio var den første norske same som ble billedkunstner på heltid. Han fant sitt uttrykk og sin nisje i grafikken, nærmere bestemt tresnittene. Det er som grafiker han har satt tydelige spor etter seg, men han strebet også etter å bli en dyktig maler. Formell kunstutdannelse er det imidlertid ingen konkrete spor av, så det er nærliggende å kalle ham autodidakt.
John Savio var bare tre år da han mistet sine foreldre. Moren døde av tuberkulose, og faren forliste noen dager senere på Varangerfjorden da han skulle hente hennes kiste i Vadsø. Derfor vokste John opp hos mormor og morfar i Klokkerelven i Bugøyfjord.
Savio måtte tidlig lære seg å stå på egne ben. Bestemoren døde da han var 10 år gammel; samme år ble han sendt til Vardø for å fortsette skolegangen på en bedre skole enn den de kunne tilby i Bugøyfjord. Bestefaren, som drev landhandel, bakeri og gårdsbruk ved siden av virksomheten som reineier, var relativt velstående og kunne bekoste sin dattersønns utdannelse helt til han høsten 1920 drog til Kristiania for å ta examen artium. Da døde morfaren. Artium fikk John aldri, for senere på vinteren ble han alvorlig syk av tuberkulose og gjennomgikk en større lungeoperasjon med etterfølgende lang rekonvalesens. Den lille arven etter morfaren ble brukt til selvstudier og opphold i Kristiania i årene 1922–24.
Savio visste tidlig at han ville bli kunstner. Allerede på middelskolen viste han seg som en rutinert tegner og solgte for en rimelig penge til interesserte. Han skal ha hospitert på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), men så vidt vites søkte han aldri opptak der eller på Statens Kunstakademi, til tross for tilbud om støtte til å gå på Kunstakademiet. Han ville ikke leve på velgjørenhet. Likevel, de mange aktkrokier som foreligger fra hans hånd, viser at han har hatt tilgang på modeller, antakelig på SHKS. Det sies også at han gikk hos Axel Revold, men det har ikke latt seg bekrefte. Maleriene bærer ikke preg av undervisning fra Revold.
Hvorfor begynte Savio med tresnitt? Det ble i disse årene ikke undervist i denne teknikken. I radérklassen på SHKS dreide det seg om dyptrykk og litografi. Men tresnittet samsvarer med samisk tradisjon – treskurd og treskulpturer var en viktig del av samisk religiøst kunsthåndverk (duodji). Dessuten kan han muligens ha lært noe da han en periode i skoletiden bodde hos en trykkerieier. Når man så legger til at Savios beundring for Edvard Munch er vel kjent, og at Munch rundt 1920 hadde flere utstillinger av tresnitt i Oslo, har man kanskje funnet et svar. Savio trykte opptil 100 eksemplarer av hvert motiv, så tresnittene ble også en økonomisk redningsplanke.
Årene 1924–28 tilbrakte Savio forskjellige steder i Finnmark under til dels kummerlige forhold, og hovedtyngden av hans motiver stammer i stor grad fra reindriftsamenes liv. Imidlertid finner vi ingen referanser til samisk ornamentikk eller runebommefigurer, som i sin spinkelhet ofte sammenlignes med helleristninger. Savio arbeidet i en helt annen stil. Bildene fremtrer riktignok hovedsakelig i svart på hvit bakgrunn, men figurene har som oftest faste, monokrome/svarte former uten nyanser i gråtoner, med til dels forsiktig markerte detaljer i hvitt. Størst teknisk dyktighet viser han i landskaper fra Vestlandet og Nord-Norge, hvor han reiste rundt i begynnelsen av 1930-årene.
Parallelt med tresnittarbeidene malte han oljemalerier og akvareller. Antallet oljemalerier var antakelig mye større enn det man kjenner til i dag. Savio brukte både tresnitt og oljemalerier som pant for gjeld, og en god del forsvant under krigen. Utstillinger var det lite av; her i landet vet man kun om et par i Tromsø (1930 og 1932). Mer kuriøst er at han stilte ut i Paris 1936, en utstilling som ble positivt omtalt i L'Illustration.
Helsen var aldri god, og tuberkulosen kom tilbake. 13. april 1938 døde Savio ensom på Ullevål Sykehus og ble gravlagt på Vestre Gravlund.
John Savio var opptatt av samenes sak – han var på samme tid tradisjonell norsk kunstner og opposisjonell samisk talsmann, stillfarende og stolt, likevel omgjengelig og ikke uten sjarm, men vennekretsen var ikke stor. Familie stiftet han aldri. At Savio har vært en inspirasjon for senere generasjoner samiske kunstnere, er udiskutabelt. Om han rent stilistisk har betydd noe, er vanskeligere å vurdere, og meningene i det samiske kunstnermiljøet er delte. Men hans betydning for den samiske kultur og etniske stolthet er stor. Og over hele landet henger John Savios karakteristiske tresnitt i mange hjem – kjøpt for en billig penge av den omreisende kunstneren selv.
1994 ble det åpnet et eget Savio-museum i det gamle bibliotekbygget i Kirkenes.