Politiker. Foreldre: Sagfiler Berger Olsen (1833–81) og Marte Bolette Johnsen (1835–98). Gift 1894 med Anette Helene Johansen (31.1.1868–?), datter av tomtearbeider Johan Hansen Næsøen (1842–1918) og Anne Mathea Kristoffersen (1845–1908).

Johs. Bergersen var en ledende representant for den moderate delen av tidlig norsk arbeiderbevegelse.

Han måtte ut i arbeid som gjetergutt fra sjuårsalderen, og 12 år gammel begynte han å arbeide på Fredrikstad Dampsag & Høvleri, noe han fortsatte med i ca. 20 år. Alt som ung gutt ble han ivrig med i Det Norske Totalavholdsselskap, som under Oscar Nissens ledelse var blitt den største folkelige organisasjonen i landet. Samtidig gikk han inn i Metodistkirken, som sammen med andre dissentersamfunn fikk en sterk stilling i sagbruksdistriktet i Østfold. I disse sammenhengene holdt han taler, spilte fløyte i orkester og malte foreningsfaner og en altertavle.

1894 giftet Borgersen seg og flyttet til Sellebakk i Borge herred. Her ble han 1904 valgt inn i herredstyret, og satt der til 1928 og igjen fra 1932. Han var varaordfører 1908–10 og ordfører 1923–28 og 1932–34.

På Fredrikstad Dampsag & Høvleri utviklet Bergersen en sosialistisk overbevisning som brakte ham inn i Arbeiderpartiet. De første forsøkene på å danne fagforening på denne arbeidsplassen ble gjort i 1890-årene, men førte ikke frem. Senere stilte Bergersen seg i spissen for et nytt fremstøt. Til tross for at flertallet av arbeiderne hadde liten tro på at det nyttet, lot de seg etter hvert organisere, og det kom til aksjoner for å få gjennomført tariffavtale. Etter en av aksjonene var Bergersen i 1907 en av dem som ikke fikk jobben på saga tilbake.

Den utestengte Bergersen tok da opp et heltids virke for å reformere samfunnet. Han var alt kjent som en av de beste talerne i distriktet og begynte å reise rundt som agitator for avholds- og arbeiderbevegelsen. Perioden som agitator varte i fire år, fra 1907 til 1911. I denne tiden ble han valgt inn i hovedstyret i Norsk Arbeidsmannsforbund og var medlem av representantskapet i Landsorganisasjonen. 1910 sendte LO-sekretariatet ham ut på en reise for å reorganisere fagorganisasjonen blant sjøfolk.

1911–17 var han ansatt som forretningsfører for Borge kretssykekasse og var en tid formann i landssammenslutningen av slike forretningsførere.

1912 ble Bergersen valgt inn på Stortinget som representant for Arbeiderpartiet fra Glemminge krets, etter å ha slått ut Høyres kandidat i 2. valgomgang. Seieren skyldtes ikke minst Bergersens brede kontaktflate langt ut over den organiserte arbeiderbevegelsen, hos avholdsfolk og dissentere. Han ble gjenvalgt 1915, men ble slått ut av Høyres kandidat ved valget 1918.

Fra 1921 kom han igjen inn på Stortinget, nå som representant og gruppeleder for det nystiftede Norges sosialdemokratiske arbeiderparti, som hadde brutt ut fra Arbeiderpartiet samme år, og som hadde en av sine hovedbastioner i Østfold. 1927 var Bergersen medlem av den felleskomiteen som forberedte gjenforeningen av de to partiene, men mislikte det grunnlaget som samlingen ble gjennomført på. Han bøyde seg likevel for gjenforeningen og var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre frem til 1930.

Johs. Bergersen fikk rykte på seg for å være en litt forsiktig, men grundig arbeidende stortingsmann som visste å utnytte motsetninger i det borgerlige flertallet. Som parlamentariker fikk han en lang rekke verv. Han satt hele tiden i Sosialkomiteen, der han ble nestformann 1925 og formann 1926–36. 1928–30 og 1934–35 var han president i Odelstinget, varapresident 1927 og 1931–33. Opp gjennom årene var han medlem av en lang rekke kommisjoner og komiteer. 1916–24 satt han i Riksforsikringens appellkommisjon.

Bergersen engasjerte seg også i næringsdrift, som medstifter og styremedlem i de arbeiderstyrte bedriftene Fredrikstad trelastbruk og Ofoten Malmfelter, og han satt i styret for Glomma Sagbruk & Høvleri og i representantskapet for Fredrikstad mek. Verksted.

Fra 1918 var han statsrevisor og fra 1926 medlem av Norges Banks avdelingsstyre i Fredrikstad, formann fra 1930. Her opplevde han sitt livs største ergrelse da det kom frem at avdelingens kasserer hadde underslått store beløp. Som den eneste i styret slapp Bergersen helskinnet fra skandalen.

  • “Dagens taler i Larvik”, i Nybrott 30.4.1932
  • biografi i Haffner, bd. 1, 1945
  • G. Ousland: “Johs. Bergersen”, i Fri Fagbevegelse nr. 9/1954
  • K. Fostervoll: Norges sosialdemokratiske arbeiderparti 1921–1927, 1969