Sykepleier og misjonskvinne. Foreldre: Prest Johan Fredrik Høeg (1847–1909) og Severine Marie Andersen (1856–1935). Ugift.

Johanne Høegs virke var knyttet til sykepleie og misjon. Hun er særlig kjent for sin innsats som forstanderinne for Misjonsskolen for kvinner og som stifter og mangeårig leder av Sykepleiernes misjonsring.

Som prestedatter kom Johanne Høeg tidlig i berøring med kristelig foreningsarbeid. Faren hadde prestekall i Nissedal, senere i Skodje og i Ålesund. Gjennom oppveksten fulgte hun sin mor i arbeidet for lokale misjonskvinneforeninger. Gjestende misjonærer, som gjerne bodde på prestegården, etterlot sterke inntrykk. Etter fullført middelskole gjennomgikk hun språkkurs i engelsk og fransk. Tyskkunnskaper skaffet hun seg under et opphold i Berlin 1910. Tilbake i Norge arbeidet hun to år som lærerinne for barn på en privat skole i Ålesund.

Interessen for sykepleie var blitt vakt da Johanne Høeg som ung jente hjalp til med å pleie faren under et lengre sykehusopphold. 1912 begynte hun som elev ved Lovisenberg sykehus i Kristiania. Når det gjelder yrkesvalg kunne hun i eldre år fortelle at sykepleie den gang ble ansett som noe “simplere” enn f.eks. lærer- eller telegrafistyrket.

Etter noen år i tjeneste ved Rikshospitalet begynte Johanne Høeg 1918 i en nyopprettet stilling som sykepleier, lønnet av Kretssykekassen i Kristiania – senere Oslo Trygdekasse. Hun ble i denne tjenesten i 20 år. Den første tiden var arbeidet knyttet til oppsøkende virksomhet. Spanskesyken ble en ilddåp for fire pleiere som skulle dekke hver sin del av byen. Fast arbeidstid fikk hun først da institusjonen opprettet et fysikalsk institutt, og sykepleierne ble stasjonert der.

1921 tok Johanne Høeg initiativ til å stifte Sykepleierskenes misjonsring (SMR). Foreningen ble dannet etter mønster av Lærerinnenes misjonsforbund, stiftet 1902, og skulle tjene som et hjemlig støtteapparat for kvinnelige misjonsarbeidere. I samarbeid med ulike misjonsselskap skaffet SMR midler til å lønne sykepleiere og utstyre hospitaler på misjonsfeltene. Fra 1931 dannet bladet Misjonsringen et bindeledd mellom medlemmene.

1938 tiltrådte Johanne Høeg som forstanderinne ved Misjonsskolen for kvinner i Oslo. Skolen, som på skiftende vilkår var i drift 1900–79, tok årlig opp et lite antall elever. Virksomheten ble hovedsakelig finansiert ved bidrag fra flittige kvinneforeninger. Lærere ble lønnet på timebasis. For å spare på knappe midler tok Johanne Høeg også på seg å holde skoletimer i enkelte fag. Hun ble værende i sin post på Misjonsskolen til hun gikk av med pensjon 1957.

1967 fikk Johanne Høeg avløsning som formann for SMR, et verv hun hadde skjøttet gjennom alle år fra laget var nytt. Helt frem til hun fylte 90 år deltok hun aktivt i Misjonsringens redaksjon. Ved siden av sin yrkesinnsats og engasjementet i SMR hadde Johanne Høeg en rekke tillitsverv i kristelige råd og organisasjoner. 1958 ble det på initiativ fra SMR samlet inn til en større pengegave som gjorde henne i stand til å besøke misjonsfelt i Afrika og på Madagaskar. 1964 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

  • J. B. Straume (red.): Norske sykepleiere, 2 bd., 1960
  • A. Sæverås: I samtale med Johanne Høeg,1986
  • nekrolog i Misjonsringennr. 2/1994
  • samtaler med Inger Marie Høeg og Helga Nyhus