Skøyteløper, cand.med. Foreldre: Lege Arne Victor Koss (1940–) og overlege Karen Sofie Sveaas (1941–). Gift 31.12.1999 med administrerende direktør Belinda Stronach (2.5.1966–), Canada, datter av forretningsmann Frank Stronach (1932–).

Johann Olav Koss kom i løpet av noen få, men innholdsrike sesonger til å prege internasjonal skøytesport på en imponerende måte. Da han trakk seg tilbake etter OL-suksessen 1994, hadde han vunnet fire olympiske gullmedaljer, tre verdensmesterskap og ett europamesterskap i tillegg til en lang rekke nasjonale titler. Han representerte Strømmen IF og SK 94.

Allerede som unggutt hadde Johann Olav vist sine ferdigheter, og i landsmesterskapet for 15-åringer gikk han til topps med tidsdifferanser til konkurrentene som fortalte om talent og treningsvilje litt utenom det vanlige. Men toppidretten kan by på mange problemer, og da Koss fikk sin første store internasjonale oppgave 1988, lå ikke verden for hans føtter. Han fikk sin debut i verdensmesterskapet i Alma Ata, og en 35. plass på 5000 meter – riktignok under spesielle forhold – gjorde at han ikke fikk gå mesterskapets siste distanse. I en pressekommentar etter mesterskapet ble det ytret håp om at Johann Olav Koss kunne bli “god nok til i alle fall å markere seg litt”. Reporterens håp ble i høy grad innfridd.

En 8. plass i VM og 15. plass i EM året etter skulle heller ikke glede noen nevneverdig, men så var det stort sett slutt på motgangen. 1990 etablerte Johann Olav Koss seg i verdenseliten for alvor, og de neste årene hevdet han seg alltid med bravur. Nå hadde han riktignok ikke hellet med seg i EM 1990, hvor trioen Veldkamp, Gustafson og Visser bare var hårfint foran ham i poengsammendraget. 0,43 poeng var det frem til mester Veldkamp. Men tre uker senere tok han en solid revansj under VM i Innsbruck, da han vant sammenlagt og kom på seierspallen i de tre lengste løpene, om enn ikke på det øverste trinnet.

1991 vant Koss både EM og VM. Dette skulle pussig nok bli hans eneste EM-tittel. I VM var han for øvrig nesten tre tidspoeng foran nærmeste konkurrent!

De neste to sesongene ble det tre sølv- og en bronsemedalje til Koss i de internasjonale all round-mesterskapene, først og fremst fordi Falko Zandstra hadde dukket opp på arenaen. Under OL i Albertville 1992 triumferte Koss på 1500 meter, til tross for at han var syk like før. Koss knep gullmedaljen fire hundredeler foran Ådne Søndrål. På 10 000 meter ble det sølv etter Bart Veldkamp.

Så kom 1994, Johann Olav Koss' siste sesong, med de olympiske leker på Lillehammer som høydepunkt. Bare Rintje Ritsma bidrog til et ørlite nederlag, da han vant europamesterskapet på Hamar. Under OL triumferte Koss på de tre lengste distansene, og tre ganger stod han øverst på seierspallen og lyttet til nasjonalsangen. Han satte verdensrekord i alle tre løp med tidene 1.51,29, 6.34,96 og 13.30,55. 10 000-meterløpet vant han dessuten med nesten 19 sekunder foran Kjell Storelid. Nasjonalt har Koss sikret seg fire all round-mesterskap, 11 distansemesterskap og to kongepokaler. Han satte i alt ti verdensrekorder.

Som belønning for sine prestasjoner har Johann Olav Koss mottatt Morgenbladets gullmedalje 1990, Oscar-statuetten 1990, 1991 og 1994, Sportsjournalistenes statuett 1991 og 1994, Fearnleys olympiske pris 1994 og Jesse Owens International Trophy 1995. 1994 ble han kåret til “årets idrettsmann” av det amerikanske idrettsbladet Sports Illustrated.

Under OL 1994 gav Koss deler av sine seiersbonuser til hjelpeprosjektet Olympic Aid, som han var med på å videreføre under sommer-OL i Atlanta 1996. Fra 1994 har han vært ambassadør for FNs barnefond (UNICEF). Han har senere sittet i reformkomiteen til Den Internasjonale olympiske komité (IOC), var utøverrepresentant i IOC og styremedlem i det nye Verdens antidopingbyrå (WADA). Johann Olav Koss har også avlagt medisinsk embetseksamen.

  • Idrett og menneskeverd (sm.m. A. Tjomsland), 1994
  • Forfatterens eget arkiv
  • HEH 1994
  • SNL,bd. 9, 1997