Gartner og jordbrukspioner. Foreldre: Forpakter Johann Heinrich Grauer og Margrethe Tithen. Gift 1) 17.10.1793 på Gyssestad i Bærum med Marthe Rasmussen (ca. 1759–8.3.1796), datter av kaptein Hans Rasmussen (ca. 1720–1802) og Dorothea Oppen (ca. 1730–1794); 2) 1797 med Anne Kirstine Grorud f. Aamodt (ca. 1758–10.10.1829), datter av tollvisitør Christian Aamodt (1728–1819).

Johann Grauer var gartner fra Tyskland og den som i siste halvdel av 1700-tallet innførte den engelske stilen i norske parker, først på Bogstad i Aker, senere på Kjørbo i Bærum.

Grauer begynte 16 år gammel i lære hos gartneren Georg Rühl i Hamburg. Fire år etter møtte han godseier Peder Anker, som var på gjennomreise i byen. Anker må ha blitt slått av den unge gartnerens dyktighet, for han tok Grauer med til Norge og ansatte ham som gartner på Bogstad, der store byggearbeider var igangsatt.

Senere ble Johann Grauer på Ankers bekostning sendt på studiereise til Storbritannia for å sette seg inn i prinsippene for den engelske landskapsstil. Målet var å få anlagt en representativ park etter engelsk forbilde på Bogstad. Vi vet ikke hvor lenge Grauer oppholdt seg i Storbritannia eller hvem han var i kontakt med, men den store mesteren Lancelot Brown var ennå i live, og Grauer må ha blitt kjent med hans arbeider.

Selv om arealet som stod til rådighet på Bogstad, var lite i forhold til engelske krav, gav landskapet ved Bogstadvannet den ideelle bakgrunn for en park i engelsk stil. Sogneprest Wilse beskriver parken etter et besøk på Bogstad i Grauers tid og sier at det er det eneste anlegg i “den nye Engelske Smag” han hadde sett i Norge. Parken, som ennå er i behold, er det tidligste eksempel på engelsk landskapsstil som vi har på norsk jord.

Grauers studiereise omfattet også de botaniske hager i London (Kew Gardens), og han innførte eksotiske vekster som kaffe- og tebusker til veksthusene på Bogstad, likeens nordamerikanske løv- og bartrær som nyintroduksjoner i Norge. Flere av disse trærne finnes ennå i parken som levende minnesmerker over Grauers innsats.

I tillegg til gartnerstillingen var Johann Grauer bestyrer for gårdsbruket på Bogstad, og han brukte studietiden i Storbritannia til også å lære om “det engelske Agerbrug og dets Redskaber”. Han fikk hele gårdsdriften omlagt og modernisert og begynte bl.a. med kløverdyrking og kompostgjødsling.

Ved nyttår 1788 sluttet Johann Grauer i Ankers tjeneste og begynte som forpakter på F. J. Kaas' gård Kjørbo i Bærum. Gården gikk senere over til Peder Anker, som på rimelige vilkår overdrog den til Grauer 1801, som en belønning for hans innsats. Grauer gjorde gården til et mønsterbruk og anla en liten park i engelsk stil som fortsatt er bevart.

Johann Grauers første kone døde etter “9 Dages Nedkomst med et friskt Pigebarn”. Han giftet seg igjen året etter, med enken etter Jørgen Grorud, forpakteren på Bogstad. Med henne hadde han en sønn, Henrik, som senere solgte Kjørbo.

Grauers navn er først og fremst knyttet til norsk hagekunsthistorie, idet han introduserte den engelske landskapsstil i Norge, men han gjorde også en innsats av stor betydning for landbrukets utvikling i begynnelsen av 1800-tallet.

  • J. N. Wilse: Reise-Iagttagelser,bd. 1, København 1790–91
  • J. Neumann: Mindeskrift over Landmanden J. R. Grauer,1820
  • C. Dunker: Gamle Dage,1909, s. 341 og 352
  • W. Keilhau: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • A. Coldevin: Norske storgårder,bd. 1, 1950
  • T. Skard: “Park og hage ved Bogstad”, i St. Hallvard,nr. 14, 1963, s. 357–376
  • C. Hopstock: Bogstad. Et storgods gjennom 300 år,2 bd., 1997