Romani (reisende) lærer og forfatter. Foreldre: Husmann og vevskjebinder Mathias Halvorsen (1826(?)–?) og Johanne Marie Andreasdatter (1822(?)–?). Gift 18? med ?.

Johan Skou var den første nordmann av romanislekt som skrev en bok om sitt eget folk. Han var tateren som ble folkeskolelærer, forfatter og folketaler, men som endte på fantestien der han kom fra.

Født på fantestien den 26. august 1849 i Håland eller Sole Prestegjeld i Stavanger. Døpt åtte dager gammel i Hole kirke. Tateren som ble folkeskolelærer, forfatter og taler, men endte på fantestien – som ble Arne Garborgs seminar-kamerat. Boken ble utgitt av B. T. Mallings Bokhandels forlag i 1893 med tittelen ”Paa Fantestien”. Boka gir svært verdifull innsikt i taternes liv i forrige århundre, men den er også sterkt preget av forfatterens skam over å tilhøre det foraktede folket. Boka er derfor preget av forfatterens trang til å distansere seg fra sin fortid i et forsøk på å leve opp til storsamfunnets forventninger. Forfatteren Arne Garborg gikk på lærerskolen sammen med han. J.M. Mathiassen Schou som ble den første norske tateren som skrev en bok om sitt eget folk. (Skal det ikke være M.J. Mathiassen Schou? – Margo) Arne Garborg skrev forordet til denne boka, og etterhvert hadde de et godt forhold til hverandre. Det vakre diktet som Garborg skrev ”Mot soleglad” skildrer han taterguttens drømmer og lengsler. De skulle vist nok sendt hemmelig brev til hverandre og Garborg hevdet også det var tateren Schou som åpnet øyene hans for Jærlandskapets særegne skjønnhet. I sin bok beskriver han om sitt opphav av tater slekt. Hans foreldre korgbinder Mathias Halvorsen og Johanne Marie Andersdatter. Hans far ble konfirmert i 16-års alderen på Kristiania Tukthus. Hvor mange av fantene ble tatt inn for å lære seg å lese. Etter han ble løslatt fra tukthuset ble han en flittig bibelleser. Farens slekt kalles ”Skoufamilien” og hans moder ”Holmfamilien”. De var ikke gifte, men levde i samboerskap. Også hans bestefar, Halvor Skouen, reiste omkirng i landet med Anne Marie Rasmusdatter fra Bardal hun kom fra ”Bardalsfamilien”. Med hun fikk han tre sønner: Rasmus, Mathias (forfatterens far) og Andreas. Hans mormor, Birthe Marie Holm, var også av taterslekt og innvandret fra Sverige. Hun hadde to døtre fra første forhold. I hans bok skriver han om opplevelser og erindringer fra livet på landeveien, og til og med tar han med en skildring av Taterfolket liv, seder og skikker de måtte leve etter. Han ta også med i boka en beskrivelse om taterkvinnens liv: Der drømmer de om livet, Et liv med der det finnes solfin og kjærlighet på omstreiferkvinnens vei, og får de fleste liv er et uavbrutt slit fra vugge til graven. Martin J. Mathiassen Schou som tilhørte en av familiene som ble tilbudt å prøve Sundts program for bofasthet, og hvorfor det var så vanskelig å tilpasse seg dette livet. De trengte et større marked enn hjembygdens for å kunne overleve med sin tradisjonelle handels- og håndverksvirksomhet, og som gårds- og jordarbeidere sank de fleste ned i vantrivsel og depresjon. Det ikke bare ”et urolig blod” som drev taterene på veien, men behovet for å overleve i pakt med deres gamle yrkestradisjoner, hvor reisingen var nødvendig. Videre i sin bok var han opptatt av å ta vare på språket som de brukte (og som fremdeles er i bruk i dag) som heter romani. Der oversetter Troens artikler og Fadervår på romani. Sitat av den første troens artikler: Om Helkoes Kjeripa. Om alle tings Efadeife Miro pakjar pre Jomlia Dadd, Holmas og Jeg tror paa Gude Fade, Himmelens og Puens helkoe Tjerrar. Jorens hele skaper.