Johan Gottfried Conradi (1835–1919)

Conradi ble student i 1853 og avla medisinsk eksamen i Christiania i 1861. I studietiden var han kandidat ved Rikshospitalets hovedavdeling (1860–1861), og de første årene etter eksamen hadde han ulike stillinger ved Fødselsstiftelsen og Rikshospitalet.

Sommeren 1863 var han konstituert by- og fattiglege i Christiania, og under koppeepidemiene i 1864 og 1865 var han lege ved Ankerløkkens koppelasarett. I årene 1863–1866 var han reservelege ved Christiania Bys Sygehus, og deretter frem til 1869 revervelege ved Fødselsstiftelsen og Børnehospitalet.

Fra 1869 drev han privat legepraksis i Christiania, dog også med verv som lege ved Akershus landsfengsel og ved landsfengselet for kvinner fra 1889 til 1914. Han var eksaminator ved jordmorskolen i Christiania fra 1873 og medbestyrer der fra 1900.

Fra mars til juli 1864 deltok Johan Gottfried Conradi som lege på dansk side i den dansk-tyske krig. Fra 15. mars 1864 hadde han tilsyn med tre lasaretter i Fredericia. Det ene av disse lå i den delen av festningen som ble totalskadd under bombardementet 20.–21. mars, da alle syke og sårede måtte reddes over til Fyn. Han tjenestegjorde deretter ved Dybbøl, og etter at Dybbøl skanse ble stormet 18. april, førte han en større transport sårede til København med det norske dampskipet Nordstjernen. Senere bestyrte han feltlasaretter på Fyn og i Jylland.

Fra 1865 var han på flere langvarige medisinske studiereiser til en rekke europeiske land og til USA.

Johan Gottfried Conradi var fra 1902 det norske frimureris styrende mester og etterfulgte i 1905 kong Oscar 2. som landsstormester for Norge.

Conradi ble ridder av St. Olavs Orden i 1905, han var også ridder av den danske Dannebrogordenen (1864) og den svenske Konung Carl XIII:s Orden (1902).

• den dansk-tyske krig
• frimureri
• kopper

• F. G. Gade: biografi i NBL1, bind 3, 1926; biografi i NL, bind 1, 1996
• Biografi i NBL2