Komponist, korinstruktør, dirigent. Foreldre: Apoteker Niels Jørgen Conradi (1776–1835) og Helene Christine Henne (1783–1833). Ugift. Bror av Andreas Christian Conradi (1809–68).

Johan Gottfried Conradi var en av de to store pionerene innen norsk korsang på 1800-tallet.

Conradi vokste opp i Tønsberg, og etter praksis ved forskjellige apotek i Skien, Christiania og Porsgrunn tok han eksamen som apotekermedhjelper i Skien 1840. Deretter reiste han til Christiania, og etter preliminæreksamen ved universitetet 1841 begynte han på medisinstudiet, men sluttet etter et par år for å bli musiker. Hans første komposisjoner (sangen Til Stella da hun slumrede og noen danser for klaver, utgitt i begynnelsen av 1840-årene), viser at han ikke var helt uten musikalsk skolering, selv om komposisjonene er svært amatørmessige.

1843 samlet Conradi et tjuetall akademikere og håndverkere til det som kan regnes som landets første mannskor. Koret var i virksomhet bare et par år. I november 1845 tok han initiativ til å starte en sangforening av håndverkere, og senere samme år startet han en sangforening for handelsstanden. Også disse korene var i virksomhet bare et par års tid, og ble så etablert på nytt 1847 (Christiania Handelsstands Sangforening) og 1848 (Christiania Haandverker Sangforening).

Det oppstod ganske raskt et motsetningsforhold mellom Conradi og J. D. Behrens, som var den andre store forgrunnsfigur i norsk mannssangs tidlige historie. Den stridbare og ærekjære Behrens manglet vilje til å gi Conradis virksomhet den anerkjennelse den fortjente. Conradi drev imidlertid ufortrødent videre som “igangsetter”. I årene 1848–53 var han på en rekke reiser til byene på Østlandet. I byene han besøkte samlet han sanginteresserte, gav undervisning, startet kor og avholdt konserter. Det var som et resultat av denne aktiviteten at de første sangerstevnene ble arrangert (Bastøy 1850, Tønsberg 1851, Horten 1852).

1852–55 var Conradi ansatt som musikkdirektør ved Den norske dramatiske Skoles Theater (fra 1853 Christiania norske Theater). Sammen med engasjementene som kordirigent kunne han dermed skape seg et utkomme inntil han 1855 fikk stipend fra Stortinget for å studere musikk i utlandet. Conradi oppholdt seg i Leipzig i to år, og fikk der anledning til å bli kjent med hovedverkene i europeisk musikk fremført av Europas fremste musikere.

Tilbake fra Leipzig tok han 1857 sammen med Halfdan Kjerulf initiativet til de såkalte Abonnementskoncertene. Conradi var ansvarlig for orkesteret, mens Kjerulf tok seg av korprøvene. Første konsert fant sted 14. desember 1857 i Logens store sal, med bl.a. Beethovens 5. symfoni på programmet. Til tross for en lovende start, måtte forsøket oppgis 1859. Conradi hadde likevel satt seg i respekt som en talentfull og samvittighetsfull orkesterdirigent.

1857 ble Conradi ansatt som instruktør for Christiania Haandverker Sangforening. Ansettelsen foregikk ved avstemning blant medlemmene; 19 medlemmer stemte for Conradi og 15 for Behrens, som ikke hadde søkt stillingen. Nok en gang skulle motsetningen mellom de to forgrunnsfigurene i norsk mannskorbevegelse få et synlig uttrykk. Conradi var dirigent for koret frem til 1862, men det var ingen lykkelig periode, verken for Conradi eller koret.

1860 overtok Conradi stillingen som sanglærer ved Christiania Borgerskole etter L. M. Lindeman, en stilling han innehadde til 1890. I disse årene gav han ut sine tre skolesangbøker. 1874 ble han dirigent for Christiania Arbeidersamfunds Sang- og Orkesterforening, en stilling han hadde til 1893. Her oppnådde han den respekt og popularitet som han så sterkt savnet i sine tidligere år.

Conradi var en av initiativtakerne til gjenopplivingen av Kunstnerforeningen i Christiania 1860, og han var flere ganger formann i foreningen, bl.a. da Purpurnæseordenen ble innstiftet 1873. Selv ble han slått til ridder av ordenen 1874 og ble kommandør året etter.

1878 utgav Conradi det som kan regnes som den første norske musikkhistorie, Kortfattet historisk Oversigt over Musikens Udvikling og nuværende Standpunkt i Norge. Boken var en revidert utgave av en brosjyre på fransk som han hadde laget i anledning verdensutstillingen i Paris samme år.

Som komponist hører ikke Conradi til de mest betydelige i vår norske musikkhistorie. Bortsett fra musikken til teaterstykkene Gudbrandsdølerne (oppført på Christiania Theater 1855) og De gule Handsker, samt et par mindre orkesterverk, består produksjonen av korsanger og solosanger med klaverakkompagnement. Hans senere komposisjoner viser en profesjonell dyktighet og en melodisk åre som imidlertid er uten særlig personlighet. Korsangen Solnedgang ('Det spredes mer og mer') til F. J. Hansens tekst synges fortsatt ved enkelte anledninger.

Conradis største betydning lå utvilsomt i hans evner som inspirator og “gründer”. Samtidige kilder beskriver ham som en beskjeden og omgjengelig person, som helst trakk seg verdig tilbake når han møtte motstand. Som korinstruktør kunne han være pirkete og omstendelig. Når han i tillegg ikke avholdt seg fra sarkasmer, er det forståelig at han kunne komme i et motsetningsforhold til enkelte av korene. At det likevel fantes forståelse for den innsatsen han hadde lagt ned for norsk korsang og hovedstadens musikkliv, viste man da Kristianias sangforeninger i fellesskap 18. juni 1902 avduket en bronsebyste på hans grav.

    Sangbøker m.m.

  • 25 Sange til Skolebrug udsatte for tre lige Stemmer, 1865
  • Notetabel til Brug i Skoler og Sangforeninger, ca. 1870
  • 30 Sange til Brug i Skoler og mindre Sangforeninger, 1875
  • Tostemmige Sange til Skolebrug, 1876
  • Résumé de l'histoire de la musique en Norvège et coup d'oeil sur son état actuel dans son pays, 1878 (norsk utvidet utg. Kortfattet historisk Oversigt over Musikens Udvikling og nuværende Standpunkt i Norge, 1878)

    Komposisjoner (et utvalg)

  • Til Stella da hun slumrede (til tekst av C. Monsen), i Sneklokken. Nytaarsgave for 1842, 1842
  • Dandse for Pianoforte, 1843
  • fem vokal- og instrumentalnumre til F. J. Bayards vaudeville De gule Handsker, (utrykt) 1844
  • Fire Quartetter for Mandsstemmer, op. 6, 1845
  • Solnedgang (til tekst av F. J. Hansen), 1853, trykt i J. D. Behrens: Samling af flerstemmige Mandssange, 3. Række, 1858
  • Tre Digte af J. S. Welhaven componerede for een Syngestemme med Pianoforte-Accompagnement, op. 8, 1853
  • Tre Smaasange componerede for een Syngestemme og Pianoforte. Af Welhavens ældre og nyere Digte, op. 9, 1854
  • Fire Sange for fire Mandsstemmer componerede og Haandværker-Sangforeningen i Christiania tilegnede, op. 10, 1854
  • Claveer-Udtog til Gudbrandsdølerne. Drama i 4 Akter af Christian Monsen, op. 13, 1855
  • Polonaise for orkester (til H. Ibsens De unges Forbund), (utrykt) 1869
  • Div. nekrologer o.a. avisartikler
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • H. Kvarstein: Johan Gottfried Conradi 1820–1896, utrykt h.oppg. UiO, 1984

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av C. L. Jacobsen, 1902; på Conradis grav på Vår Frelsers gravlund, Oslo