Kansler og godseier. Foreldre: Tysk kansler Levin von Marschalck (1585–1629) og Judith von Marschalck (1595–1655). Gift 19.7.1653 på Københavns slott med hoffjomfru Margrethe Bjelke (24.10.1622–11.11.1698), datter av kansler og godseier Jens Ågessøn Bjelke (1580–1659) og Sophie Henriksdatter Brockenhuus (1587–1656). Svoger av Ove Bjelke (1611–74), Henrik Bjelke (1615–83) og Jørgen Bjelke (1621–96).

Som Jens Bjelkes svigersønn overtok Johan Frederik von Marschalck en del av svigerfarens godser. Han ble Norges siste kansler og avsluttet dermed en mer enn 400 år lang tradisjon.

Von Marschalck tilhørte en tysk uradelsslekt som er kjent siden 1280 og som innehadde arvemarskalkembetet i erkebispedømmet Bremen, derav navnet. Han tilbrakte barndommen på farens gods ved elven Stade, men fulgte faren til Danmark da denne gikk i tjeneste hos Christian 4. Faren hadde adelsrettigheter i Danmark, og sønnen ble formelt naturalisert som dansk adelsmann 1652.

Som ung var von Marschalck forlent med et kannikdømme i Lübeck, og han var hoffjunker fra 1640. Kontakt med Norge fikk han da han 1653 ble gift med Jens Bjelkes datter. Noe senere flyttet ekteparet til Norge, hvor hustruen arvet gods etter sin far.

Etter Bjelkes død ble von Marschalck 1660 forlent med Mariakirkens prosti og Rakkestad, som svigerfaren hadde innehatt. Han deltok i arvehyllingen i Christiania 1661 og var blant underskriverne på enevoldsarveregjeringsakten.

Von Marschalck var amtmann i Bratsberg 1662–69 og tiltrådte 1669 den viktige stillingen som stiftsbefalingsmann på Bergenhus. Samtidig ble han utnevnt til visekansler, mens hans svoger, Ove Bjelke, var kansler.

1674 etterfulgte von Marschalck svogeren som Norges rikes kansler. Samme år ble han også geheimeråd, assessor i Høyesterett og medlem av Overhoffretten i Norge. Som kansler hadde han sin hovedfunksjon innenfor rettsvesenet, bl.a. med å utstede landsvistbrev til drapsmenn, men han fungerte også som den norske adels formann. Kanslerens funksjoner ble sterkt innskrenket etter eneveldets innføring, og embetet hadde mistet mye av sitt innhold. von Marschalck ble Norges siste kansler, da embetet, som hadde eksistert i over 400 år, ikke ble besatt etter hans død.

Ved skiftet etter Jens Bjelke 1659/60 fikk von Marschalck setegården Evje i Rygge med mye leilendingsgods og skoggården Holmegill i Aremark. Evje er senere omtalt som en borg, noe som antakelig betyr at det fantes et solid steinhus på gården. Det skal også ha eksistert voller og graver rundt anlegget, men man vet ikke om disse skriver seg fra von Marschalcks tid. Evje gikk ved von Marschalcks død til hans svigersønn, generalmajor F. W. von Folckersam. Setegården Sande, hvor Jens Bjelke bodde etter Elingårds brann 1646, kjøpte von Marschalck 1677 av svogeren, oberst von Gersdorff. Under godset lå to sager, og von Marschalck eksporterte en del trelast. Hans enke eide gården til sin død, og den ble 1701 solgt til hennes slektning Sophie Amalie Rosenkrantz.

Von Marschalck var tydeligvis en god støtte for det nye eneveldet, og 1673 ble han utnevnt til såkalt “hvit ridder”, dvs. ridder av Dannebrogordenen, bare to år etter at ordenen var opprettet. Hans sønn Christian Frederik von Marschalck (1668–1738) overtok Austrått etter Ove Bjelke, men han forlot Norge 1698, og Austrått ble tildømt kreditorene.

  • DAA 1913
  • O. A. Johnsen: Aktstykker til de norske stændermøters historie 1548–1661, bd. 1, 1929
  • L. Opstad: Sanne og Soli, 1943
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 1, 1950
  • T. R. Weidling: Adlig godsøkonomi og sagbruksinteresser i Østfold på 1600-tallet, h.oppg. UiO, 1988
  • T. Bratberg: Utviklingen av et norsk storgods på 1600-tallet, Jens Bjelkes gods 1610–1665, h.oppg. UiO, 1990
  • forfatterens eget arkiv