Faktaboks

Johan Brun
Født
18. juli 1864, Målselv, Troms
Død
10. august 1941, Oslo
Virke
Tannlege og lege
Familie

Foreldre: Stiftsprost Johan Mangelsen Brun (1825–1899) og Marie Sofie Fredrikke Petersen (1831–1889).

Gift i 1896 med Helga Mathilde Natvig (1874–1959), datter av skipsreder Henrik Gustav Natvig (1826–1898) og Augusta Mathilde Hansen (1835–1882).

Datterdatters sønnesønn av Niels Wamberg (1738–1800); farfar til fotograf Johan Brun (1922–2021).

Johan Brun
Portrett av Johan Brun
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Johan Brun var en norsk tannlege og lege. Han arbeidet for å få en helhetlig tannlegeundervisning på universitetsnivå. Han var også drivkraften bak opprettelsen av offentlig skoletannpleie i Norge.

Biografi

Johan Brun ble født på Målselv prestegård. Senere flyttet familien til Kristiansand der faren ble stiftsprost, og Johan tok examen artium ved Kristiansands katedralskole i 1884. Han tok medisinsk embetseksamen i 1892 og ble året etter førstelærer ved den nyopprettede Statens Poliklinik for tandsygdommer. Selv tok han tannlegeeksamen først i 1897 og fortsatte som lærer til 1898. Parallelt med lærergjerningen praktiserte han som tannlege i Kristiania, og var fra 1906 kongefamiliens tannlege. I 1903–1904 var han i studieøyemed i USA, og han var sensor ved tannlegeeksamen i 1908 og 1909.

Arbeid med norsk tannlegeundervisning

Johan Bruns viktigste bidrag til norsk odontologi var hans engasjement for tannlegeundervisningen. Den norske tannlegeforening (NTF) hadde allerede ved stiftelsen i 1884 satt undervisningsspørsmålet på dagsorden, og gjennom mange år arbeidet for å få etablert et helhetlig undervisningstilbud knyttet til universitetet. Brun kom med i en komité nedsatt av departementet, som i 1895 foreslo krav om artium, to års læretid før opptak ved Statens Poliklinik og to semesters undervisning ved klinikken.

Først i 1904 ble det vedtatt et nytt eksamensreglement, som skulle tre i kraft våren 1908. Tannlegeforeningen oppnevnte i april 1904 en komité, der Brun deltok, som skulle vurdere hva man kunne gjøre i 'ventetiden'. Resultatet ble NTF Tekniske Tandlægeinstitut (1905), som sammen med Statens Poliklinik skulle bidra til en fullverdig tannlegeutdanning. Stortinget vedtok 13. mars 1909 å opprette Statens Tandlægeinstitut fra 1. juli samme år. De fleste var tilfreds med vedtaket, men Johan Brun kunne ikke forsone seg med at universitetet ikke ville ta imot tannlegeutdanningen, og gikk ut med skarp kritikk av universitetet. Dette førte til at Tannlegeforeningen måtte skrive til Stortinget og gi uttrykk for at man var tilfreds med at det skulle opprettes et selvstendig institutt.

På bakgrunn av tannlegemangelen oppnevnte departementet i 1922 en komité hvor Brun igjen var med. Komiteen foreslo fortsatt treårig utdanning, visse endringer i studieplanen, økning av studentopptaket fra 30 til 40–50 per år og navnebytte til Norges Tandlægehøiskole. Stortinget vedtok i mai 1924 endringene i studieplanen, men ikke økt opptak, som forutsatte nybygg.

Mange av studentene i utlandet ville gjerne komme hjem, og den såkalte parallellundervisningen startet høsten 1924 i leide lokaler. Samtidig begynte man å planlegge et permanent bygg som kunne dekke både ordinær og ekstraordinær undervisning. Finansieringen ble ordnet ved lån og opprettelsen av Tannlegeundervisningens fond. Fondets inntekter var statens husleie og inntekter fra pasientbehandlingen. Staten aksepterte planene og oppnevnte en byggekomité, der Johan Brun var et selvsagt medlem. 27. mai 1927 stod bygget i Geitmyrsveien 69 i Oslo ferdig til innvielse.

Arbeid med skoletannpleie

Johan Bruns andre viktige bidrag til norsk tannhelsetjeneste var arbeidet for å opprette skoletannpleie i Norge. Allerede i 1894 foreslo han for skolestyret i Kristiania at han skulle undersøke og behandle barn ved en folkeskole mot at det ble bevilget 700 kroner til innkjøp av utstyr og materialer, men skolestyret avslo bevilgningen. I 1900 overlot foreningen ansvaret for fremdrift i saken til Brun, som i 1902 kunne presentere de foreløpige resultatene fra undersøkelse av 7596 barn; dette var opptakten til etablering av skoletannpleien. I 1924, mange år senere, ble han bestyrer av Oslo kommunale skoletannklinikker; en stilling han hadde til 1932.

Verv

Johan Brun var formann i Den norske tannlegeforening (NTF) i perioden 1896–1897, redaktør av NTFs tidende i årene 1894–1898, bibliotekar i foreningen 1904–1926 og redaktør av bladet Munnpleien i perioden 1923–1933. I perioden 1918–1921 drev han fjellgården Lunda i Numedal.

Æresbevisninger

Johan Brun ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Han var æresmedlem både av den norske, danske og svenske tannlegeforeningen, Fellow of International College of Dentists og æresmedlem av Federation Dentaire Internationale’s hygienekomité.

Utgivelser

  • Forslag til omordning af tandlægeundervisningen og eksamen, 1898
  • Henlæggelse av den hele tandlægeundervisning og eksamen til universitetet, 1907
  • Fortegnelse over tandlægelitteratur i universitetsbiblioteket, 1909

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rygge, Johan (1925): Biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, andre bind
  • Bjerke, Nils (1929 og 1934): Norges tannlæger, to bind
  • Sollund, Arne (1984): NTF gjennom 100 år
  • Messelt, Edvard B. (redaktør) (1993): Fra lærlingtid i tannlegekunst til akademisk studium: Tannlegeundervisningen – 100 år
  • Stenvik, Reidun: Biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg