Teolog og billedkunstner. Foreldre: Domprost Johannes Hygen (1876–1965) og Borghild Dahl (1883–1968). Gift 16.6.1941 med Ragnhild Wølner (2.4.1916–), datter av overrettssakfører Hans Carl Wølner (1869–1940) og Ragnhild Østmark (1885–1969). Bror av Georg Hygen (1908–94).

Johan Bernitz Hygen var både fagteolog og kunstner. I tillegg til sin livsgjerning som forsker og lærer for kommende prester ved Universitetet i Oslo (UiO) utmerket han seg også som utøvende billedhugger. Både som teologisk fagmann og som kunstner viste han en følsom evne til å leve seg inn i andre menneskers sinn og tanker.

Hygen begynte i billedhuggerlære hos Andreas Enderlé allerede som 15-åring og fortsatte denne utdanningen ved siden av full skolegang til han var 20 år. Da var han godt i gang med teologistudiet, og han tok teologisk embetseksamen ved UiO 1935 med karakteren laudabilis prae ceteris og “innstilling til Kongen”. 1936 gjennomgikk han Det praktisk-teologiske seminar. Deretter studerte han etikk og filosofi i Berlin, Zürich, Tübingen og Leipzig i årene 1936–39. Etter hjemkomsten ble han ansatt som universitetsstipendiat ved Det teologiske fakultet (TF) ved UiO, og 1942–54 var han dosent i systematisk teologi samme sted.

Tilskyndet av professor Hans Ording søkte Hygen prestestilling og ble 1941 ordinert til hjelpeprest i Prestenes kirke (Majorstuen menighet) i Oslo, en stilling han hadde til 1945 ved siden av stillingen ved universitetet. Hygen ble dr.theol. ved UiO 1948 på avhandlingen Moralen og Guds rike, en systematisk-teologisk drøftelse av “teleologiske problemer i den kristelige etikk”. 1954 ble han utnevnt til professor i etikk og religionsfilosofi ved TF. Denne stillingen innehadde han til han gikk av med pensjon 1978. Han ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1962.

Som fagteolog var Hygen etiker og religionsfilosof. Han var en selvstendig teolog som ikke lett lot seg plassere i noen av samtidens teologiske skoleretninger. I hans tenkning kan man likevel spore en viss innflytelse fra den etiske idealisme og en særlig interesse for personligheten, samt en pastoral grunnholdning. Foruten doktoravhandlingen utgav han flere bøker om etiske emner, bl.a. Elementær etikk, senere omarbeidet til Etikk. Om livssyn, holdning og handling. Hans religionsfilosofiske hovedarbeid, Guds allmakt og det ondes problem (1973), er en drøftelse av spørsmålet om hvordan det onde i verden kan forenes med troen på en god og allmektig gud, det såkalte teodicé-problemet. I forordet til læreboken Trekk av religionsfilosofien opplyser Hygen at han presenterer stoffet så kortfattet og oversiktlig at det “ikke fremkaller slike drukningsfornemmelser som mer krevende fremstillinger kan gi”. Da han rundet 70 år, utkom boken Kristendom og kultur, en artikkelsamling som viser spennvidden i hans forfatterskap. Hygen var hovedredaktør for Norsk Teologisk Tidsskrift 1954–78.

Hygen var en kirkelig teolog. Han var opptatt av at fagteologien skal tjene kirken. Som teologisk forfatter og lærer skinte det stadig gjennom at han hadde erfaring som menighetsprest, og at han var sjelesørger. Han så alltid mennesket i den han talte til og skrev for. Gjennom årene hadde Hygen en rekke viktige komitéverv i kirken, og han ble flere ganger nominert som kandidat til en bispestilling.

I sine mange år som travel professor fikk Hygen begrenset tid til å utøve sin kunstneriske profesjon. Likevel laget han en mengde relieffer og enkelte byster av kjente og mindre kjente personer. Etter at han gikk av som professor, fikk han 20 aktive år som kunstner. Han har laget 70–80 relieffer som står på gravlunder rundt omkring i landet, bl.a. av forfatteren Ronald Fangen på Ringsaker kirkegård og av general Carl Gustav Fleischer på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Hygen har også laget et relieff av biskop Eivind Berggrav på en minnestøtte foran Kirkens Hus i Oslo og et dobbeltrelieff av Giertrud og Hans Egede i Kvæfjord. I Nord-Norge er han også representert med bysten av losen Anders Holte på torget i Harstad og bysten av forfatteren Lars Berg i Kulturhuset i Tromsø.

I grunnen var Hygen kunstner i alt han gjorde. Taler ved forskjellige anledninger og opposisjonsinnlegg ved doktordisputaser, fagteologiske skrifter og artikler om kunst og kultur viser at han var en tankens og en språkets mester. Det er akademisk kultur og dannelse over det han har gjort. Som bildende kunstner, fremfor alt gjennom sine mange portretter, lyktes det ham å trenge inn i og forstå det særpregede ved ulike mennesker, kanskje nettopp gjennom de kunnskaper han ervervet seg gjennom sine studier i etikk og religionsfilosofi og sin erfaring som prest og sjelesørger.

    Bøker (et utvalg)

  • Moralen og Guds rike. Teleologiske problemer i den kristelige etikk, dr.avh., 1948
  • Elementær etikk, 1954 (2. utg. Etikk. Om livssyn, holdning og handling, 1976, 3. utg. 1981)
  • Kunst, livssyn og moral, 1958 (amer. utg. Morality and the muses. Christian faith and art forms, Minneapolis 1965)
  • Guds allmakt og det ondes problem, 1973
  • Trekk av religionsfilosofien, 1977
  • Kristendom og kultur. Utvalgte artikler utgitt til forfatterens 70-årsdag 16. juli 1981, red. av I. Lønning, 1981

    Billedkunst (et utvalg)

  • Carl Gustav Fleischer, relieff (bronse), 1945; på Fleischers grav i Æreslunden, Vår Frelsers gravlund, Oslo
  • Ronald Fangen, relieff (bronse), 1946; på Fangens gravstein, Ringsaker kirkegård
  • Anders Holte, byste (bronse), 1980; Torget, Harstad
  • Eivind Berggrav, relieff (bronse på granittbauta), 1984; Kirkens Hus, Oslo
  • Lars Berg, byste (bronse), 1987; Kulturhuset, Tromsø
  • Christian Ihlen, relieff (tre), 1965; UiO
  • Eiliv Skard, relieff (bronse); UiO
  • Einar Høigård, byste (bronse); UiO
  • Einar Molland, relieff (lindetre), 1979; UiO
  • Hans og Giertrud Egede, relieff (dobbeltportrett, bronse); Kvæfjord
  • Stud. 1929, 1954
  • HEH 1984
  • I. Lønning: innledning i J. B. Hygen: Kristendom og kultur (se ovenfor, avsnittet Verker), s. 13–15
  • biografi i Prester i Den norske kirke, 8. utg., 2000

    Kunstneriske portretter

  • Blyanttegning (skulderbilde) av Øyvind Sørensen, 1961; p.e.; gjengitt i Aftenp. 13.7.1961