Jurist. Foreldre: Havforsker og fiskeridirektør Johan Hjort (1869–1948) og Wanda Maria von der Marwitz (1868–1952). Gift 7.2.1920 med Anna Cathrine Holst (5.11.1895–8.9.1992), datter av lege og professor Peter Fredrik Holst (1861–1935) og Kristine Eleonore Sartz Fürst (1868–1948). Far til Wanda Heger (1921–), Johan Hjort (1922–2001) og Peter Fredrik Holst Hjort (1924–2011).

Johan B. Hjorts mangesidige liv gjør ham til en særegen skikkelse i moderne norsk historie; han var høyreaktivist i mellomkrigstiden, tyskvennlig og en av stifterne av Nasjonal Samling. Han meldte seg ut av NS 1937 og spilte under den annen verdenskrig en sentral rolle i registreringen av norske fanger i Tyskland. Etter krigen virket han som høyesterettsadvokat i Oslo og var formann i Riksmålsforbundet.

Hjort tilbrakte barneårene i Bergen og flyttet med familien til Bestum utenfor Kristiania 1911. Etter handelsgymnasium 1913 og examen artium 1915 studerte han jus og ble cand.jur. 1919. Deretter arbeidet han bl.a. som advokatfullmektig og dommerfullmektig inntil han åpnet egen sakførerpraksis 1925. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat 1929.

Hjorts store arbeidskapasitet og brede interessefelt førte ham langt ut over det juridiske fagfeltet. 1921–25 var han sekretær for Norges Byforbund og fikk gjennom dette en varig interesse for kommunalspørsmål. 1922 gikk han sammen med den senere Farmand-redaktøren Trygve J. B. Hoff om å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen. Dette førte til at han ble oppnevnt som sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité, der han satt 1924–26. Erfaringen fra statsfinansene tok han med seg videre i arbeidet med å utarbeide finansinnstillingene for Bondepartiet og Høyre/Frisinnede Venstre for budsjettåret 1926–27. Han var privatsekretær for finansminister Konow 1926–28.

I disse årene våknet også Hjorts politiske interesse. Han var med i Fedrelandslaget fra stiftelsen 1925, og i slutten av 1920-årene tydet alt på at den dyktige unge advokaten stod foran en lovende karriere på den politiske høyresiden. Møtet med Vidkun Quisling endret dette fullstendig.

Ved stiftelsen av Nasjonal Samling 1933 var Hjort med i den indre kjernen, og de neste årene inntok han en sentral posisjon i partiet. Som fylkesfører i Akershus og hirdleder tiltrakk han seg snart en krets som fra midten av 1930-årene fremstod som en opposisjon mot Quisling og partiets sentralledelse. Etter valgnederlaget høsten 1936 brøt det ut åpen strid om lederskap og innflytelse i NS, som endte med at Hjort meldte seg ut av partiet februar 1937. Frem til 1940 var han tilknyttet kretsen rundt Hans S. Jacobsen og det nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok, men deltok ellers ikke i aktiv politikk.

Etter Tysklands angrep på Norge stod Hjort sentralt blant de kreftene som bidrog til å felle Quislings kuppregjering. Med opprettelsen av Administrasjonsrådet fant han sin base, og han tok på seg vervene som formann for Krigsfangeutvalget og Krigsskadetrygden. Samtidig engasjerte han seg i riksrådsforhandlingene, bl.a. som mellommann og tolk for fylkesmann Christensen. Han var også selv kandidat til en ministerpost i Riksrådet, men trakk seg fra forhandlingene i juni. Ellers engasjerte han seg som forsvarer ved krigsrettene og i Folkedomstolen. I løpet av krigens første år vokste Hjorts opposisjon til okkupasjonsmakten, og en provoserende artikkel i Norsk Rettstidende var sterkt medvirkende til at han ble arrestert høsten 1941. Han ble sendt til Tyskland, men en inngripen fra hans tyske svoger førte til at fengslingen ble omgjort til internering for hele familien Hjort på familieslottet Gross Kreutz utenfor Berlin.

Familien benyttet tiden i Tyskland godt. Under stadig slappere overvåkning så de sitt snitt til å kontakte og registrere de norske tysklandsfangene. Dette arbeidet kom til å danne grunnlag for redningen av fangene på tampen av krigen. I tillegg forsøkte Hjort å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. I krigens sluttfase deltok han også i hjemsendelsen av de norske offisersfangene som ble igjen på sovjetisk område etter tyskernes tilbaketrekning.

Etter krigen tok Hjort opp advokatvirksomheten igjen, og i løpet av noen år etablerte han seg som en av landets ledende skrankeadvokater. Som fast forsvarer ved Høyesterett 1955–65 førte han flere viktige saker, bl.a. for forfatteren Agnar Mykle i saken om romanen Sangen om den røde rubin.

I tillegg til advokatgjerningen engasjerte Hjort seg også i riksmålssaken og satt fra 1961 til sin død som formann for Riksmålsforbundet.

Gjennom hele sitt voksne liv var J. B. Hjort en aktiv samfunnsdebattant og skribent. Etter krigen skrev han fast i Farmand og produserte en mengde artikler og pamfletter for språksaken. Av bøker er de viktigste de rettshistoriske essaysamlingene Justismord og Dømt med rette, foruten debattboken Demokrati og statsmakt. Den siste må regnes som hans politiske manifest og en kulminasjon av hans kritikk av statsbygningen under Gerhardsen-epoken. Han ble tildelt Christian Xs frihetsmedalje og Svenska Röda Korsets sølvmedalje for sin innsats under krigen.

    Bøker

  • Generalforsamlingen i aktieselskaper, 1931
  • Justismord, 1952
  • Prosedyreteknikk. Herunder parts- og vitneavhøring, 1956
  • Dømt med rette?, 1958
  • Demokrati og statsmakt. En undersøkelse og et reformforslag, 1963
  • Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965, 1965
  • Til minne om min mor Wanda Maria von der Marwitz Hjort ved hennes 100 års dag den 16. februar 1968, 1968 (privat trykksak)
  • Til minne om min far Johan Hjort ved hans 100 års dag den 23. februar 1969, 1969 (privat trykksak)
  • Diverse artikler og småskrifter

    Ikke-publisert materiale

  • Diverse brev og manuskripter i Håndskriftsaml., NBO, i arkivene etter Nasjonal Samling, Administrasjonsrådet og Undersøkelseskommisjonen av 1945, RA, Oslo, og i familien Hjorts privatarkiv
  • Stud. 1915, 1942, 1965
  • HEH 1968
  • H. D. Loock: Quisling, Rosenberg und Terboven. Zur Vorgeschichte und Geschichte der nationalsosialistischen Revolution in Norwegen, Stuttgart 1971
  • H. O. Brevig: NS, fra parti til sekt, 1979
  • W. Heger: Hver fredag foran porten, 1984
  • O. Høidal: Quisling. En studie i landssvik, 1988
  • H. F. Dahl: Vidkun Quisling. En fører blir til, 1991
  • d.s.: Vidkun Quisling. En fører for fall, 1992
  • P. F. Hjort m.fl.: Anna Cathrine og Johan Bernhard Hjort 1885–1995, 1995 (privat utgitt)
  • I. de Figueiredo: biografi om Johan Bernhard Hjort, under arbeid 2001