Faktaboks

Johan Bøgh
Johan Wallace Hagelsteen Bøgh
Født
27. mai 1848, Bergen
Død
22. juli 1933, Bergen
Virke
Kunsthistoriker og museumsmann
Familie
Foreldre: Sorenskriver Ole Bøgh (1810–72) og Anna Dorothea Sagen (1809–50). Gift 26.10.1875 med Wenche Gran (18.1.1852–27.7.1916), datter av konsul Christen Knagenhjelm Gran (1822–99) og Constance Mowinckel (1827–89). Far til Christen Gran Bøgh (1876–1955); bror av Albert Vilhelm Bøgh (1843–1927; se NBL1, bd. 2); svoger av Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) og Gerhard Gran (1856–1925).
Johan Bøgh
Johan Bøgh
Av /NTB Scanpix ※.

Johan Bøgh var blant landets ledende kulturpersonligheter i den viktige nasjonsbyggende perioden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hans brede virkefelt og kritikervirksomhet innenfor litteratur, teater, billedkunst og kunsthåndverk har hatt stor betydning, spesielt i Bergen. Hans livsverk var oppbyggingen av Vestlandske Kunstindustrimuseum, som han ledet i 42 år.

Bøgh hadde solid familiemessig bakgrunn i Bergens kulturelle elite. Han interesserte seg tidlig for litteratur og teater, og begynte å studere i Christiania, men nøyde seg med å ta examen philosophicum 1870. Denne eksamen slapp han angivelig igjennom bare på grunn av sine mange pene familienavn, og fordi eksaminator var en venn av hans far.

Johan Bøgh engasjerte seg ivrig på den radikale siden i Studentersamfunnet som tilhenger av Bjørnstjerne Bjørnson og startet en karriere som forfatter, redaktør og kritiker. Etter noen skjønnlitterære utgivelser som ikke ble suksesser, la han heldigvis de ambisjonene på hyllen og ble litteratur-, teater- og kunstkritiker. Gjennom en rekke studiereiser og opphold i utlandet, blant annet i Danmark, Tyskland og Italia, fikk han nær kjennskap til kunstytringer og kunstspørsmål i Europa. Disse årene var den egentlige utdannelse for hans senere museumsvirke.

I årene 1875–89 prøvde han seg i en rekke virksomheter i hjembyen Bergen: i rask rekkefølge var han bokhandler, journalist, sceneinstruktør og frittstående litterat. Samtidig engasjerte han seg i en rekke kulturelle spørsmål. Han arbeidet for å få radikale forfattere til “Bergens Forelæsningsforening” og for å få stilt ut naturalistisk kunst i Bergens Kunstforening. 1872 tok han initiativet til stiftelsen av Bergens Teaterforening; han var sterkt medvirkende da Den Nationale Scene ble opprettet noen år senere og virket som instruktør der 1881–84.

Helt siden oppholdet i Italia hadde hans interesse for billedkunst og kunsthåndverk vært sterk. I november 1885 holdt han et foredrag i Bergens Håndverks- og Industriforening om opprettelse av et kunstindustrimuseum i Bergen. Hovedideen var å bygge opp en samling gjenstander som skulle være forbilledlige i arbeidet med å styrke den svake norske håndverks- og industriproduksjonen, og virke foredlende på det allmenne publikums smak.

Johan Bøghs foredrag fenget i det bergenske håndverks-, industri- og handelsmiljø. Tidlig i 1887 ble Vestlandske Kunstindustrimuseum stiftet med Bøgh som styreformann, og 1889 gav den styrtrike kjøpmannen Christian Sundt museet en stor samling antikviteter som gjorde det mulig å åpne samlingene for publikum. Bøgh ble ansatt som konservator og innredet museet i den gamle Asylbygningen. Resten av livet viet han til oppbyggingen og driften av museet.

Hans innredninger av stilhistoriske rom og spesialsamlinger ble en umiddelbar suksess, og museets bibliotek med litteratur og plansjesamlinger ble flittig benyttet av byens håndverkere, kunstnere og publikum ellers. 1896 kunne museet flytte inn i den nybygde “Permanente Udstillingsbygning” (Permanenten) sammen med andre kulturinstitusjoner. Med åpningen av dette praktbygget var kunstlivet i Bergen flyttet fra den private sfære til å bli et viktig offentlig anliggende. 1898 var bygningen hovedarena for en stor håndverks- og industriutstilling, der Bøgh var generalsekretær.

“Permanenten” var en suksess, og Bøghs faste og skiftende utstillinger av eldre og nyere kunsthåndverk trakk et stort publikum i tiden frem mot den første verdenskrig. Hans virksomhet vakte tillit i vide kretser, og museet fikk en rekke rike gaver. Hans vennskap med general Johan Munthe i Kina førte til overføring av Munthes store kinesiske kunstsamling til museet. Munthesamlingen er i dag regnet som en av Europas fremste i sitt slag.

Bøgh var også meget interessert i den norske folkekunsten, og kunstindustrimuseet initierte i hans tid mange tiltak til fremme av folkekunsten på Vestlandet. Han hadde en sterk posisjon blant museumskolleger i innland og utland, og var blant stifterne av Norske Museers Landsforbund og Skandinavisk Museumsforbund.

Bøghs museumsarbeid var preget av stor kjærlighet til gjenstandene, og hans kataloger og beskrivelser er meget presise og nøyaktige. Hans beskrivelser av gjenstander har også ofte klare litterære kvaliteter. Vestlandske Kunstindustrimuseum ble hans livsverk. Selv i høy alder ønsket han ingen assistanse i den faglige virksomheten ved museet, og holdt fast på den fulle kontroll til han gikk av som direktør 1931, 83 år gammel.

Hans faglitterære virksomhet var meget omfattende. Han har skrevet en rekke betydelige verk om Bergens håndverkshistorie, spesielt om gullsmedkunst og møbler, men også en lang rekke artikler om andre gjenstandsgrupper ved museet. Hans populærvitenskapelige bok Oldtids kunst og nutids fund fra 1907 vitner om en kjærlighet og interesse for antikkens kultur som ble vakt gjennom hans tidlige reiser.

Johan Bøgh var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1913. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1926. Han var også ridder av Dannebrogordenen og den russiske St. Stanislaus-ordenen.

Verker

  • Digte, 1871
  • Reisebilleder, 1872
  • Fra Trattoriet, 1875
  • Bergens Kunstforening i femti aar, 1888
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fører gjennem samlingerne, Bergen 1891
  • Kunst og publikum, Bergen 1905
  • Oldtids kunst og nutids fund, 1907
  • diverse artikler om Bergens gullsmedkunst og håndverkshistorie i Bergens Museums årbøker og Vestlandske Kunstindustrimuseums årbøker

Kilder og litteratur

  • Salmonsens leksikon, bd. 3, København 1894, s. 1014
  • H. Shetelig: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • E. Lexow: “Museumsdirektør Johan Bøgh”, i Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1931–40, Bergen 1941, s. 9–21
  • H. Shetelig: Norske Museers historie, 1944, s. 166–178
  • H. Shetelig: “Johan Bøgh”, i Fra Christie til Nordahl Grieg. XIII Bergenske kulturpersonligheter, Bergen 1945, s. 219–240
  • T. Indahl: “Kunsten å skape et kunstindustrimuseum. Et bergensk drama i seks akter med lykkelig slutt”, i Permanenten 100 år. “Den gode Smag” og dagens design, Bergen 1997

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (knestørrelse) av S. (Leis?) Schjelderup, 1897; Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1918; Vestlandske Kunstindustrimuseum
  • Maleri (hoftebilde) av Moritz Kaland, før 1926; Den Nationale Scene, Bergen
  • Maleri (halvfigur) av Hjørdis Landmark, 1935; Bergen Håndverks- og Industriforening