Faktaboks

Joachim Giæver
Joachim Gottske Giæver
Født
15. august 1856, Lyngen, Troms
Levetid - kommentar
Død 1925 i Chicago, Illinois, USA
Virke
Bygningsingeniør
Familie
Foreldre: Kjøpmann Jens Holmboe Giæver (f. 1814) og Hanna Bergitte Holmboe (f. 1821).

Joachim Giæver var en av de fremste ekspertene i USA på strukturell bruk av stål i bygninger og en pioner innen høyhusbygging på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Giæver ble uteksaminert fra bygningsteknisk linje ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1881. Året etter emigrerte han til USA, der han startet som tegner (draftsman) ved jernbaneselskapet Northern Pacific i St. Paul, Minnesota. Etter et år reiste han til Pittsburgh, Pennsylvania, der han fikk arbeid ved Schiffer Bridge Company. Tiden ved Schiffer Bridge Co. må ha vært lærerik, og Giæver lærte fort: Allerede 1884 ble han forfremmet til overingeniør (chief engineer) og arbeidet som det frem til 1890. I denne tiden bidrog han blant annet med design til Frihetsstatuens stålskjelett og flere stålbroer.

I sitt nye hjemland kom Giæver ikke bare til å lære om stålstrukturer; han var også med på å utvikle konstruksjonen av disse til det ypperste. 1891 ble han ansatt som assisterende overingeniør (assisting chief engineer) for byggearbeidene i forbindelse med verdensutstillingen i Chicago 1893. Giæver var særlig opptatt av vindavstivningen for store stålkonstruksjoner og fikk ansvaret for dette for alle utstillingsbygninger og konstruksjoner.

I de følgende tre årene arbeidet han som selvstendig konsulent og 1896–98 som broingeniør for Chicagos myndigheter. Det var imidlertid som overingeniør hos skyskraperarkitekten Daniel H. Burnham i perioden 1898–1915 at Giæver nådde lengst. Han ble en pioner i den særegne amerikanske byggekunsten som bærer navnet skyskrapere. På mange vis var han på rett plass til rett tid: Chicago ble det første senteret for skyskraperbygging, med en rekke berømte arkitekter. De nye prosessene for stålfremstilling gav et stål som var særlig egnet til bruk i større konstruksjoner og ikke bare til jernbaneskinner som tidligere. Det utviklet seg også et ganske spesielt forhold mellom ingeniører og arkitekter nettopp når det gjaldt skyskrapere. Konstruksjonen var langt mer ingeniørorientert enn mye annet designarbeid, og miljøet i Chicago aksepterte en endring av grensene mellom ingeniør- og arkitektarbeid lettere enn de fleste andre steder i USA.

Stålkroppen og fundamentet for bygningene var på en helt annen måte enn tidligere ingeniørenes bord, og det var her Giæver ytet sin innsats. Over 400 bygninger bidrog han til over store deler av det østlige USA og Midtvesten. Det gjaldt kjente bygninger som Flatiron, Gimbel, Maiden Lane og Equitable i New York; Field Museum, Continental and Commercial National Bank, Railway Exchange, People's Gas og Convay i Chicago, Union Station and Post Office i Washington D.C., First National Bank i Pittsburgh og en rekke andre kjente bygninger. Slutten av 1890-årene og de første 10–15 år av 1900-tallet var nettopp pionerfasen for den nye skyskrapertypen, og Giæver deltok for fullt.

Giæver arbeidet mye med fundamentering av disse kjempebygningene og ble bl.a. kjent for sin spesielle bruk av stålplater i fundamentene. Equitable Building i New York er på mange vis kanskje kronen på hans arbeid. Det var ikke den høyeste bygning som til da var reist, men den var stor – 38 etasjer høy – og dekket omtrent et helt kvartal på Broadway.

Arkitekten Burnham døde 1912, men Giæver fortsatte i firmaet frem til 1915. Fra da og frem til sin død 1925 drev han sitt eget konsulentfirma. Hans siste arbeid var Jewelers' Building i Chicago, den til da høyeste bygning vest for New York, med sine 523 fot (159,4 m).

Kilder og litteratur

  • O. Alstad: Trondhjemsteknikernes Matrikel, Trondheim 1916, s. 45
  • K. Bjork: Saga in Steel and Concrete, Northfield (Minnesota) 1947, s. 218–227
  • T. J. Misa: A Nation of Steel, Baltimore (Maryland) 1995