Godseier og lensherre. Foreldre: Tilluf Josefssøn (nevnt 1492–1504) og Gunhild Ovesdatter Bing. Gift senest 1540 med Lucie Nilsdatter (død 1555), datter av rikshovmester Nils Henrikssøn (død 1523) og fru Ingerd Ottesdatter (ca. 1475–1555) til Austrått. Farfar til Jens Ågessøn Bjelke (1580–1659).

Jens Tillufssøn tilhørte en skånsk adelsslekt. Slekten fører et fornemt våpen, to blå bjelker i sølv, men var lite fremtredende før hans tid. Forfedrene var væpnere og ble ikke tildelt større len.

Hva slags utdannelse Jens Tillufssøn fikk, vet vi ikke. 1534 tjenestegjorde han hos den utvalgte erkebiskop i Lund, og 1537 kom han til Norge, hvor han deltok i oppgjøret etter erkebiskop Olav Engelbrektssons flukt. Blant hans oppgaver var å samle inn edelmetall fra kirkelige institusjoner, og han leverte sølv fra St. Olavs skrin til mynten i København.

Våren 1537 ble Jens Tillufssøn forlent med Holm kloster (Munkholmen), et len som året etter ble ombyttet med Tautra kloster. Fra 1542 var han også lensherre i Jemtland, og noen uker før sin død ble han forlent med Fosen gård (Storfosen). Tidene må ha vært urolige, for i 1550 fikk han ordre om sammen med tre mann å være i sjøen mot sjørøverne.

Jens Tillufssøn ble hurtig kjent med familien på Austrått, som han giftet seg inn i. Gjennom sitt ekteskap med Lucie Nilsdatter, datter av Norges siste rikshovmester, Nils Henrikssøn og fru Ingerd Ottesdatter, oppnådde Jens Tillufssøn både rikdom og sosialt avansement, selv om han som lensherre nok kunne ha fått et godt gifte. Han ville imidlertid neppe ha fått et så fornemt gifte hvis ikke fru Lucie var utskjemt på grunn av sitt forhold til svogeren Nils Lykke; et forhold som resulterte i en sønn. Seksuell omgang mellom besvogrede var etter kirkeretten blodskam, og Nils Lykke ble henrettet. Fru Lucie ble ikke straffet, men hennes feiltrinn ble brukt mot familien. Dette er grunnen til at Jens Tillufssøn 1545 fikk et kongelig beskjermelsesbrev for seg selv, hustru og barn, hvor kongen frafalt all tiltale mot fru Lucie. Hennes mor, fru Ingerd, overlot datteren og svigersønnen som gave den firedel av sine ervervede og tidel av sine arvede eiendommer som hun fritt kunne disponere over. Gaven ble antakelig gitt dem ved giftermålet, som sannsynligvis fant sted like før 1540, da Jens Tillufssøn i 1540 skrev seg til Austrått. Gaven omfattet setegården Austrått og fru Ingerds gods i Ørland.

Jens Tillufssøn skaffet seg 1552 kongens stadfestelse på gaven, noe som kom godt med da hans hustru Lucie og svigermoren fru Ingerd begge druknet under en reise på Sunnmøre 1555. Etter fru Ingerds død oppstod det strid om arven etter henne. Jens Tillufssøn fikk 1559 kongens tillatelse til å stevne de andre arvingene, da han selv hadde betalt bryllupskosten, mens fru Ingerd hadde betalt 600 riksdaler for sine øvrige døtres giftermålsfest. Dessuten hadde han betalt noe av svigermorens gjeld. Sammen med hennes øvrige arvinger hadde han ulovlig beholdt hennes len Reinskloster. Arvingene tok lenets inntekter og leverte ikke inventarium over løsøret i klosteret. De fikk streng beskjed om å ordne opp i forholdene.

Jens Tillufssøn hadde sju barn, to sønner og fem døtre. Hans sønner Åge (el. Ove) og Otte ble begge stamfedre for en stor etterslekt – Norges fremste adelsslekt på 1600-tallet.

Jens Tillufssøn er i ettertid blitt vurdert som en av de danske adelsmenn som kom til Norge for å berike seg. Det er riktig at han ble rik i Norge. Dette skyldes hans ekteskap, som viser at han var på riktig sted til rett tid. De tidligere vurderinger av Jens Tillufssøn bygger på det nasjonalistiske syn fra slutten av 1800-tallet, da man nedvurderte unionstiden. – Det har vært hevdet at Jens Tillufssøn 1540 drepte kanniken Jens Olavssøn Bratt, noe som neppe er riktig, da denne trolig døde en naturlig død ca. 1548.

  • NRR, bd. 1, 1861, s. 78, 121, 156, 191, 231, 273, 275 og 309
  • DN, bd. 11 nr. 645
  • HT,, bd. 3, 1875, s. 351 f.
  • Danmarks Adels Aarbog 1887, 1895 og 1946
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 1, 1923