Konjakkprodusent. Foreldre: Postmester Ludvig Larsen (1863–1949) og Sigried Larsen (1872–1927). Gift 1927 med Gisèle Gourgand (29.2.1904–1993), datter av lege Gilles Gourgand (1881–1956) og Marie Léonie Fradet (1883–1975).

Jens Reidar Larsen kom til Frankrike 1919 og ble boende der resten av livet. Han begynte å arbeide i konjakkbransjen, og etter få år kjøpte han et lite konjakkfirma, som han med tiden bygde opp til å bli en av verdens 10 største konjakkprodusenter.

Larsen var født i Kristiansand, men vokste opp i Levanger og Tromsø, der faren var postmester. Etter eksamen fra Bergens Handelsgymnasium 1914 mottok han et reisestipend, men samme år brøt den første verdenskrig ut, og Larsen fikk først benyttet stipendet etter at krigen var slutt.

1919 kom Larsen til Bordeaux i Frankrike. På anbefaling av den norske konsulen der oppsøkte han Cognac-distriktet, hvor han ved hjelp av den norske visekonsulen fikk en beskjeden kontorstilling i konjakkfirmaet Prunier. Nordmenn var på den tid ettertraktet i Cognac, takket være generelt gode språkkunnskaper. Etter noen år kjøpte Larsen det lille konjakkfirmaet Joseph Gautier, som han 1926 døpte om til J. R. Larsen & Co. (nå Larsen S.A.).

Produktene fra firmaet ble fort kjent i Skandinavia, spesielt i Norge. Den første ordren gikk faktisk til et trondheimsapotek – dette var på slutten av forbudstiden, og Vinmonopolet hadde ikke rett til å selge brennevin direkte til publikum. Det fantes tre andre firmaer som også solgte konjakk under navnet Gautier, og fra 1931 markedsførte Larsen sin konjakk under eget navn. Selv om navnet ble møtt med en viss skepsis i konjakkretser, klarte han snart å få innpass for sine produkter på flere markeder – i tillegg til Skandinavia ble konjakken også solgt til Tsjekkoslovakia, Østerrike og flere land i Sør-Amerika. Senere kom også det nordamerikanske markedet til, og i 1960-årene gjorde firmaet et vellykket fremstøt i Asia, der bl.a. den japanske keiser Hirohito besøkte Larsens stand under en utstilling i Tokyo 1965.

Produktsortimentet har utviklet seg fra den forholdsvis beskjedne starten i 1920-årene til nå (2002) å omfatte 13 forskjellige varianter, bl.a. én som er tilsatt vann fra Svalbard (alle konjakker tilsettes vann for å regulere alkoholstyrken) og utstyrt med etiketter med motiver laget av den norske maleren Kåre Tveter. Flere av produktene har spesialutviklet emballasje som på ulike måter henspiller på vikinger og produsentens skandinaviske opphav. 1952 ble et vikingskip i glass lansert som ny emballasje for Larsens mer eksklusive produkter. Dette var en type salgsfremstøt som ble møtt med skepsis, men som også skulle vise seg å bli en suksess. Etter hvert ble vikingskipet også laget i Limoges-porselen i ulike farger og med dekor i bladgull; de forskjellige variantene er blitt samleobjekter, og en norsk samler har en kolleksjon som til og med er mer fullstendig enn firmaets egen!

Jens Reidar Larsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1971. 1966 ble sønnen Jean Larsen (1928–) administrerende direktør i familiefirmaet, og 1972 overtok han også som styreformann. Men faren fulgte nøye med i driften helt til han døde 1980. Firmaet drives nå av Jeans to sønner Nicholas og Frédéric.

Larsen er i dag (2002) blant verdens 10 største konjakkmerker, med eksport til mer enn 80 land og en årlig produksjon på ca. 2,5 millioner flasker, hvorav 1/3 går til det nordiske markedet.

  • HEH 1979
  • ulike Internett-sider om Larsen Cognac, bl.a. firmaets egen side (http://www.cognac-larsen.fr)