Språkforsker. Foreldre: Krigskommissær Johan Jørgen Broch (1791–1860; se NBL1, bd. 2) og Jensine Laurentze Bentzen (1790–1877). Gift 1847 med Louise Joachime Müller (24.8.1827–4.8.1913), datter av kaptein Otto Fredrik Müller (1782–1854) og Vilhelmine Hedevig Bech (1796–1880). Bror av Ole Jacob Broch (1818–89); morbror til Elise Heyerdahl (1858–1921).

Jens Peter Broch var professor i semittiske språk fra 1866, og publiserte 1859 det første arabiske tekstverk trykt i Norge; han oversatte også arabiske dikt til norsk.

Han ble student fra Overlærer Møllers Institut 1835, cand.theol. 1843, og var lærer ved Nissens Latin- og Realskole 1843–45. 1845 ble han universitetsstipendiat, og med dette ble han den andre lærer i orientalske språk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania.

Med stipend fra universitetet og staten oppholdt han seg 1853–55 i Leipzig og Paris, og deretter i Berlin, Paris og København, hvor han studerte under ledende orientalister, og bl.a. fikk adgang til å skrive av arabiske håndskrifter i de offentlige bibliotekene. 1863 ble han ekstraordinær lektor i semittiske språk, så ekstraordinær professor 1866 og ordinær professor 1876.

Brochs akademiske virke omfattet de semittiske språkene i sin alminnelighet; hans vitenskapelige produksjon begrenset seg imidlertid til arabisk. Han vant internasjonalt ry for sin kommenterte tekstutgave av grammatikken til den berømte arabiske filologen Zamakhshari (1075–1144), al-Mufassal, 1859. Denne teksten på 230 sider er basert på de håndskrifter Broch hadde samlet eller skrevet av under sine studiereiser, og er den første arabiske tekst noensinne trykt i Norge. Tekstutgaven holder meget høy kvalitet. Ikke publisert, men privat distribuert, er Brochs “autograferte” utgave av en kortfattet versjon av Zamakhsharis grammatikk (16 s.), oppgitt med tittel Unmûdhadsch (arab. Numûdhaj, 'eksempel, modell'). Han oversatte to av de berømte førislamske arabiske dikterne, nemlig qasidaene til Amr bin Kulthum og Harith bin Hilliza. Broch utgav også en rytmisk gjengivelse av Salomos høysang og en kortfattet beskrivelse av Det hellige Land, efter dets nuværende Tilstand med specielt Hensyn til de fra ældre Tider af mærkelige Punkter.

Broch var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1859 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1877.

Kildene omtaler professor Jens Peter Broch som en særlig oppofrende universitetslærer: “Baade den talrige Skare af vordende Theologer, som gjennom hans Undervisning modtog den for deres fremtidige Studium nødvendige Kundskap i Hebraisk, og den snævrere Kreds af mere videnskabeligt anlagte Tilhørere, som frekventerede hans Forelæsninger over Arabisk og Syrisk, lærte i lige Grad at beundre hans Grundighet, hans Samvittighedsfuldhed og hans utrættelige Taalmodighet som Lærer. Det er bekjendt, at han hvert Semester regelmæssig var den første til at begynde sine Forelæsninger og den sidste til at slutte dem,” heter det i en usignert nekrolog i Ny Illustreret Tidende fra 1886. Aner vi en sammenheng med det som senere oppgis som et typisk personlig karaktertrekk hos ham, nemlig “en næsten til Ængstelighed dreven Pligtfølelse”?

  • En Episode af Arabernes Liv før Muhammed tilligemed en Oversættelse af Amru ben Kelthûms og Hâreth ben Hillizas Prisdigte, i Nor 3, 1844, hf. 2, s. 1–38
  • Høisangen, rhytmisk oversat, med Indledning og Anmærkninger, i Theologisk Tidsskrift for Den norske Kirke 3, 1849, s. 1–53
  • Det hellige Land, efter dets nuværende Tilstand med specielt Hensyn til de fra ældre Tider af mærkelige Punkter, 1852
  • Al-Mufassal, 1859 (ny, utvidet utg. 1979)
  • Unmûdhadsch, u.å., upubl., privat distribuert

  • Biografi (med bibliografi) i NFL, bd.1, 1885
  • nekrolog i Ny Illustreret Tidende 4.4.1886
  • G. Gran (red.): Det Kongelige Frederiks Universitet 1811–1911, 1911, s. 375
  • M. Olsen: biografi i NBL1, bd. 2, 1925