Filosof og matematiker. Foreldre: Løytnant Anders Kraft (1690–1725) og Severine Ehrensfryd Scolt (el. Schytte) (død 1722). Gift 1) 21.2.1748 i København med Bodil Cathrine Evertsen (1727 (døpt 6.3.)–1758 (begr. 13.3.), datter av prokurator Tilemand Evertsen (død tidligst 1758) og Dorothea Jensdatter; 2) 20.3.1759 i København med Sophie Magdalene Langhorn (19.5.1730–1.5.1791), datter av slottsforvalter, oberstløytnant Magnus Langhorn (1690–1759) og Dorthea Elisabeth Wagner (ca. 1707–1743). Brorsønn av Even Pedersen Kraft (1674–1747; se NBL1, bd. 7); farmors fetter til Jens Edvard Kraft (1784–1853).

Jens Kraft var en av 1700-tallets fremste formidlere av opplysningstidens tanker og ideer i Danmark-Norge.

Kraft mistet begge sine foreldre før han var fem år gammel og vokste opp hos sin farbror, major Jens Kraft på Rostrupgård i Nordjylland. 18 år gammel kom han til universitetet i København og begynte å studere matematikk og filosofi. Da han fire år senere avla magistergraden, hadde han allerede gjort seg bemerket med et par matematiske artikler. 1744 la han ut på en to år lang dannelsesreise til Tyskland, Sveits og Frankrike, hvor han i møte med tidens fremste menn innen filosofi og matematikk mottok viktige impulser. Etter hjemkomsten (og et år som privatlærer) ble han 1747 utnevnt til professor i matematikk og filosofi ved det gjenopprettede Sorø Akademi, en stilling han beholdt til sin død.

Til grunn for utnevnelsen lå Krafts overbevisende forsvar – i Betænkninger over Neutons og Cartesii Systemata, tilligemed nye Anmærkninger over Lyset – for Newtons bevegelsesteori mot Descartes' materialistiske virvelteori, som på denne tiden var herskende i Danmark (og som bl.a. Ludvig Holberg anså som den riktigste). Sorø Akademi var på mange måter et alternativt lærested til universitetet i København, som mer og mer var blitt en presteskole. I Sorø hadde bare adelsmenn adgang, men innimellom ridning, fekting, dans og klassisk kultur ble det også undervist i flere naturvitenskapelige fag samt økonomiske og juridiske disipliner. Sorø fikk ry som opplysningstidens “fyrtårn” i Danmark-Norge, og Jens Kraft var en av dens mest markante representanter.

Til bruk i undervisningen skrev Kraft en rekke lærebøker under fellestittelen Metaphysik (1751–53). Her bygde han et filosofisk system på tyske Christian Wolffs rasjonalistiske deduktive metoder, som også påviste Guds preetablerte harmoni i den beste av alle verdener. Men Kraft leverte også et forsvar for Newtons lover om masse og kraft, og han mente at både fornuft og sansning måtte tas i bruk for å gripe sjelens krefter, som omfattet både forestillinger, vilje og følelser. I Om Sielens Udødelighed (1754) sammenlignet han bevissthetslivets utvikling med de matematiske funksjoners variasjon.

I Kort Fortælning af de vilde Folks fornemmeste Indretninger, Skikke og Meninger (1760) lanserte Kraft et kulturrelativistisk syn, idet den edle villmann settes opp mot tidens korrumperte bymann. I 1760-årenes danske kulturkamp (mot professorkollegaen J. S. Sneedorff i dennes tidsskrift Den Patriotiske Tilskuer) satte han den eksakte, grundige og matematiske metode fremfor en mer smaksorientert humanvitenskap. Hans hovedverk, Forelæsninger over Mekanik i to bind (1763–64), var ansett som et fremragende verk som fremstilte tidens samlede matematiske og fysiske kunnskaper. Verkets første bind ble oversatt til latin og tysk.

Jens Kraft var på høyde med de vesteuropeiske vitenskapelige og filosofiske strømninger i tiden; i spenningsfeltet mellom Wolffs (og Leibniz') rasjonalisme og Newtons empirisme ble han opplysningstidens store formidler i tvillingrikene. Han var medlem av Det kiøbenhavnske Selskab (nå Det kongelige danske Videnskabernes Selskab) fra 1747 og fikk rangtittelen justisråd 1761.

  • Fullstendig oversikt finnes i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927, s. 468–470

    Et utvalg

  • Betænkninger over Neutons og Cartesii Systemata, tilligemed nye Anmærkninger over Lyset, i Det kiøbenhavnske Selskabs Skr., bd. 3, 1747, s. 213–296
  • Logik eller den Videnskab at tænke, København 1751
  • Ontologie, eller den første Deel af Metaphysik, København 1751
  • Cosmologie, eller den anden Deel af Metaphysik, København 1752
  • Psychologie, eller den tredie Deel af Metaphysik, København 1753
  • Natur-Lærdommen om Gud eller den naturlige Theologie, Københvan 1753
  • Om Sielens Udødelighed, i Det kiøbenhavnske Selskabs Skr., bd. 6, 1754, s. 189–216
  • Kort Fortælning af de vilde Folks fornemmeste Indretninger, Skikke og Meninger, til Oplysning af det menneskeliges Oprindelse og Fremgang i Almindelighed, Sorø 1760 (tysk utg. København 1766, nederlandsk utg. Utrecht 1779)
  • Kritiske Breve til Videnskabernes Fremvext og Smagens Forbedring, København 1761
  • Fortsættelse af de kritiske Breve, Sorø 1761
  • Forelæsninger over Mekanik med hosføiede Tillæg, Sorø 1763 (latinsk utg. Wismar 1773, tysk utg. Dresden 1787)
  • Forelæsninger over Statik og Hydrodynamik med Maskin-Væsenets Theorier som den andel Deel af Forelæsningerne over Mekaniken, Sorø 1764
  • S. A. Christensen: Matematikens Udvikling i Danmark og Norge, Odense 1895
  • O. Hansen: Filosofien i Danmark i det 18. og 19. Aarhundrede, København 1897
  • N. Nielsen: Mathematiken i Danmark 1528–1800, København 1912
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927
  • R. Tambs Lyche: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • S. V. Rasmussen: biografi i DBL3, bd. 8, 1981
  • M. A. Langkjær: “Jens Kraft”, i Chaos. Dansk-norsk tidsskrift for religionshistoriske studier 23, 1995, s. 32–52
  • D. C. Christensen: Det moderne projekt. Teknik og kultur i Danmark-Norge 1750–(1814)–1850, København 1996
  • G. S. Kristiansen: Jens Kraft og opplysningen, 2001
  • Maleri (portrett) av ukjent kunstner, u.å.; p.e.; gjengitt på forsiden av Kristiansen 2001 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Kobberstikk “Jens Kraft demonstrerer Boyle-maskinen for Frederik V” av P. I. Grønvold, 1749