Offiser. Foreldre: Overingeniør Jens Jørgensen Poulsson (1875–1961) og Vivi Lange (1882–1952). Gift 1946 med Bergljot Josefine Dammen (11.5.1920–), datter av inspektør Thorvald Dammen (1889–1965) og Gunda Pauline Hansen (1893–1977).

Jens-Anton Poulsson var fra barndommen av en varm venn av Forsvaret. Han var en avholdt og dyktig feltoffiser, som konsekvent fulgte den gamle regel: først dine mannskaper, så deg selv. Han er i ettertid særlig kjent for sin deltakelse i tungtvannsaksjonen på Vemork 1942–43.

Oppveksten i Rjukan gav Poulsson rike muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og turer i fjellet sommer og vinter. Etter examen artium 1939 begynte han på 2. Divisjons befalskole og deltok i felttoget i Østfold april 1940. Januar 1941 tok han seg over til Sverige, og etter å ha reist halve jorden rundt, nådde han Storbritannia høsten s.å. og ble tatt opp i den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), Norwegian Section (Nor.I.C.1), senere kjent som Kompani Linge. Han deltok på en rekke SOE-kurs i sabotasje, etterretning m.m.

Sommeren 1942 planla britene en aksjon mot Norsk Hydros produksjon av tungtvann på Vemork ved Rjukan. En gruppe briter, med kodenavn Freshman, skulle transporteres til Norge i to glidere. Et fremparti på fire mann fra Kompani Linge, med kodenavnet Grouse, med fenrik Poulsson som leder, ble sluppet i fallskjerm på Hardangervidda oktober 1942 for å ta imot gliderne og føre britene til Vemork, hvor de skulle sprenge vannstoffabrikken og kraftstasjonen.

Freshman endte med katastrofe innenfor norskekysten. Gliderne styrtet; de som ikke omkom i ulykken, ble henrettet av tyskerne.

En ny aksjon ble planlagt. Fem mann fra Kompani Linge, kodenavn Gunnerside, ble sluppet over Hardangervidda i februar 1943 og fikk kontakt med Poulssons gruppe; kodenavnet var nå endret til Swallow. I mer enn tre måneder hadde Grouse levd isolert på Hardangervidda, ofte under vanskelige værforhold. Men takket være tilgang på villrein og Poulssons gode lederegenskaper oppstod det ikke alvorlige problemer.

27. februar 1943 gjennomførte Gunnerside/Swallow et vellykket angrep på elektrolyseanlegget i vannstoffabrikken på Vemork, en aksjon som er blitt stående som det fremste eksempel på SOEs virksomhet.

Poulsson reiste tilbake til Storbritannia og deltok i diverse SOE-kurs. Oktober 1944 var han igjen på Hardangervidda, denne gang som nestkommanderende for en gruppe med professor Leif Tronstad som sjef, kodenavn Sunshine. Oppgaven var å beskytte industri og kraftverk i Buskerud og Telemark mot ødeleggelse ved tysk tilbaketrekking. Poulsson overtok som sjef etter at Tronstad ble skutt av en norsk NS-mann.

Med sin solide militære bakgrunn innehadde oberst Poulsson en rekke viktige stillinger i Forsvaret. Han var blant annet sjef for den dansk-norske FN-bataljon i Gaza 1960, for H.M. Kongens Garde 1961–65, nestkommanderende ved Brigaden i Nord-Norge 1967–68 og sjef for Infanteriregiment nr. 3 1980–82. Han ble utnevnt til oberst 1968.

Poulsson skrev gjennom mange år i fagpressen om ledelse, disiplin, utdannelse i sin alminnelighet, skyteutdannelse og om vintertjeneste, der han hadde større erfaring enn de fleste innen Forsvaret.

For sin innsats under krigen mottok Jens-Anton Poulsson en rekke æresbevisninger – Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med eikegren, Distinguished Service Order, Croix de Guerre avec Palme og Medal of Freedom with Bronze Palm; han var også ridder av den franske Æreslegion.

Etter endt tjeneste i Forsvaret 1982 hadde Poulsson god tid til å dyrke sin fremste hobby, jakt og fiske, på sin store fjelleiendom på Hardangervidda, innenfor Møsvatn.

  • Aksjon Vemork. Vinterkrig på Hardangervidda, 1982
  • Stud. 1939, 1964
  • HEH 1979
  • J.-A. Poulsson: Aksjon Vemork, 1982
  • SNL, bd. 12, 1998
  • personlig kjennskap til den biograferte