Jens Selmer var en allsidig arkitekt som bidrog sterkt til å sette preg på boligbyggingen i Norge i etterkrigstiden.
Selmer tok examen artium i Drammen 1931 og studerte deretter arkitektur ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1932–36. Sommeren 1935 var han assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som ble regnet som en av Sveriges mest betydelige arkitekter på den tiden. 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge.
Jens Selmer kom hjem med lærdom fra den svenske funksjonalismen med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner. Da han tok fatt på sin yrkeskarriere i Norge, fortsatte han straks på det norske A-laget av arkitekter, som assistent hos Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas 1938–42 og deretter hos Arnstein Arneberg 1942–43. Året etter etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt Preben Krag (1912–80). Han samarbeidet også tidlig med arkitekt Wenche Collett, som han senere ble gift med.
Selmers hovedvirksomhet kom til å dreie seg om boligbygging. Han deltok i gjenreisingen etter krigen og satte sitt preg gjennom utvikling av en rekke boligtyper. 1945 vant han alle fem klasser i en konkurranse om hustyper for Finnmark (hus for bymessige strøk, kyst og innlandsdistrikter). Ca. 800 finnmarkshus ble oppført. Selmer var en mester i å få til gode planer som kombinerte rasjonalitet, detaljering, kvalitet og estetikk. Han tegnet flere boligprosjekter for Oslo Bolig og Sparelag (OBOS), bl.a. det første etter krigen, Helgesens gate 76–78, som dannet mønster for mye av etterkrigsbebyggelsen. Korsvollbråten er et godt eksempel på kjedehusbebyggelse i mur.
Jens Selmer hadde sammen med Preben Krag ansvar for nær 5000 boliger. Sammen med Krag utarbeidet han 1954–55 reguleringsplanen for en ny bydel på Bøler i Oslo med boligblokker for til sammen 1000 leiligheter. Bølerlia-anlegget består av tre 12-etasjes skiveblokker og en lavblokk på 4 etasjer. De ble tildelt Sundts premie for god arkitektur for 1956/57. Selmer tegnet også typehus for Norsk Jernverk i Mo i Rana og for Norsk Hydro og Vakås borettslag i Asker og vant Narvesens konkurranse om by- og stasjonskiosker 1945.
Kunstnerkolonien på Ekely er et annet eksempel på samarbeid, men denne gang med Wenche Selmer. På oppdrag fra OBOS og Oslo kommune planla Jens Selmer oppføring av 44 rekkehus og eneboliger med atelierer, alle forbeholdt kunstnere. Wenche Selmer hadde ansvaret for prosjekteringen og uttegning av prosjektets fase 2. Boligene bærer klart preg av maksimal utnyttelse av knappe ressurser kombinert med et sikkert, velproporsjonert estetisk uttrykk. Stilen er preget av funksjonalismen i formbruk og detaljering. Ekteparet Selmer fikk 1969 Treprisen for sin innsats med å videreføre og utvikle norsk trehusbyggeri, og kunstnerkolonien på Ekely ble fredet som helhet 1997. Sammen tegnet de også sitt eget trehus i Trosterudstien på Gråkammen i Oslo, som ble belønnet med Sundts premie for god arkitektur for 1962/63. Huset regnes som en klassiker i nyere norsk boligarkitektur.
Jens Selmer var også lærer og sensor ved Statens arkitektkurs i Oslo. Han var styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund 1958–61 og mangeårig styremedlem i Statens arkitektkurs/Arkitekthøgskolen i Oslo. Han avviklet sin arkitektpraksis 1984 grunnet sviktende helse.