Faktaboks

Jens Selmer
Jens Andreas Selmer
Født
17. mai 1911, Dovre, Oppland
Død
30. august 1995, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Sivilingeniør Einar Thams Selmer (1869–1942) og lærer Alette Kristine Landstad (1878–1964). Gift 1) 1939 med Inger Synnøve Finn-Hansen (11.3.1915–), datter av Finn Dedekam Hansen, ekteskapet oppløst 1951; 2) 1954 med arkitekt Wenche Elisabeth Collett f. Reimers (1920–98; se Wenche Selmer). Sønnesønn av Marius Maximilian Selmer (1833–1916); sønnedatters sønn av Magnus Brostrup Landstad (1802–80); fillenevø (fetters sønn) av Christian Marius Thams (1867–1948); tremenning av Magnus Brostrup Landstad (1905–97).

Jens Selmer var en allsidig arkitekt som bidrog sterkt til å sette preg på boligbyggingen i Norge i etterkrigstiden.

Selmer tok examen artium i Drammen 1931 og studerte deretter arkitektur ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1932–36. Sommeren 1935 var han assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som ble regnet som en av Sveriges mest betydelige arkitekter på den tiden. 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge.

Jens Selmer kom hjem med lærdom fra den svenske funksjonalismen med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner. Da han tok fatt på sin yrkeskarriere i Norge, fortsatte han straks på det norske A-laget av arkitekter, som assistent hos Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas 1938–42 og deretter hos Arnstein Arneberg 1942–43. Året etter etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt Preben Krag (1912–80). Han samarbeidet også tidlig med arkitekt Wenche Collett, som han senere ble gift med.

Selmers hovedvirksomhet kom til å dreie seg om boligbygging. Han deltok i gjenreisingen etter krigen og satte sitt preg gjennom utvikling av en rekke boligtyper. 1945 vant han alle fem klasser i en konkurranse om hustyper for Finnmark (hus for bymessige strøk, kyst og innlandsdistrikter). Ca. 800 finnmarkshus ble oppført. Selmer var en mester i å få til gode planer som kombinerte rasjonalitet, detaljering, kvalitet og estetikk. Han tegnet flere boligprosjekter for Oslo Bolig og Sparelag (OBOS), bl.a. det første etter krigen, Helgesens gate 76–78, som dannet mønster for mye av etterkrigsbebyggelsen. Korsvollbråten er et godt eksempel på kjedehusbebyggelse i mur.

Jens Selmer hadde sammen med Preben Krag ansvar for nær 5000 boliger. Sammen med Krag utarbeidet han 1954–55 reguleringsplanen for en ny bydel på Bøler i Oslo med boligblokker for til sammen 1000 leiligheter. Bølerlia-anlegget består av tre 12-etasjes skiveblokker og en lavblokk på 4 etasjer. De ble tildelt Sundts premie for god arkitektur for 1956/57. Selmer tegnet også typehus for Norsk Jernverk i Mo i Rana og for Norsk Hydro og Vakås borettslag i Asker og vant Narvesens konkurranse om by- og stasjonskiosker 1945.

Kunstnerkolonien på Ekely er et annet eksempel på samarbeid, men denne gang med Wenche Selmer. På oppdrag fra OBOS og Oslo kommune planla Jens Selmer oppføring av 44 rekkehus og eneboliger med atelierer, alle forbeholdt kunstnere. Wenche Selmer hadde ansvaret for prosjekteringen og uttegning av prosjektets fase 2. Boligene bærer klart preg av maksimal utnyttelse av knappe ressurser kombinert med et sikkert, velproporsjonert estetisk uttrykk. Stilen er preget av funksjonalismen i formbruk og detaljering. Ekteparet Selmer fikk 1969 Treprisen for sin innsats med å videreføre og utvikle norsk trehusbyggeri, og kunstnerkolonien på Ekely ble fredet som helhet 1997. Sammen tegnet de også sitt eget trehus i Trosterudstien på Gråkammen i Oslo, som ble belønnet med Sundts premie for god arkitektur for 1962/63. Huset regnes som en klassiker i nyere norsk boligarkitektur.

Jens Selmer var også lærer og sensor ved Statens arkitektkurs i Oslo. Han var styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund 1958–61 og mangeårig styremedlem i Statens arkitektkurs/Arkitekthøgskolen i Oslo. Han avviklet sin arkitektpraksis 1984 grunnet sviktende helse.

Verker

    Trykt materiale

  • En eller to stuer, i Bonytt 1942, s. 46-49
  • Om småhus, ibid. 1944, s. 94–96
  • Problemet 4-mannsboligen, i Byggekunst 1948, s. 36–37
  • En undersøkelse av forholdet blokker – småhus (sm.m. P. Krag), 1965

    Bygninger (et utvalg; i Oslo når ikke annet er nevnt)

  • Ca. 800 boliger (typehus) i Finnmark, 1945–46 (etter 1. premie i konkurranse)
  • boligblokk Helgesens gate 76–78 for OBOS, 1946
  • typehus for Norsk Hydro, ca. 150 boliger på forskjellige steder
  • 22 sammenkjedede eneboliger Korsvollbråten for OBOS, Carl Kjelsens vei 50–58, Morenestien 2–8 og Maurstien 1–11 og 2–14, 1947–49
  • typehus for Norsk Jernverk, Mo i Rana (1948)
  • kunstnerkolonien Ekely, rekkehus og eneboliger, Gråbrødreveien 10–12 (sm.m. W. Selmer) og 7–13, Jarlsborgveien 12 (sm.m. W. Selmer) og 14–56, St. Georgs vei 7–13, 14–20 (sm.m. W. Selmer) og 22 (for Thorbjørn Egner), 1951–59
  • eget sommerhus (sm.m. W. Selmer), Brekkestø, Lillesand, 1957
  • 3 boligblokker Bølerlia 6–10 (sm.m. P. Krag) for USBL, 1957
  • egen bolig Trosterudstien 1 (sm.m. W. Selmer), Oslo, 1962
  • villa Myrhaugen 20 (sm.m. W. Selmer) for Narud, Oslo, 1962
  • Strandhuset (sm.m. W. Selmer), systemhus, 1965, ca. 20 hus oppført, bl.a. på Hovneset ved Homborsund, Grimstad og på Kvarsnestangen i Blindleia, Lillesand
  • 20 boligblokker Smalvollskogen borettslag (sm.m. P. Krag) for OBOS, Gunnulvs vei 2–36 og Lavrans vei 1–21 og 2–36, 1965

Kilder og litteratur

  • Artikler i Byggekunst 1939–78
  • artikler i Bonytt 1941–57
  • HEH, flere utg. 1950–84
  • Bonytts byggebok, 1953, s. 76–77 og 96–97
  • Stud. 1931, 1956
  • Nordiske småhus, 1958, s. 196–197
  • Treprisen, 1978, s. 10–25
  • E Sandvik: OBOS. 50 år for tryggere hjem, 1980, s. 61, 99, 138, 140, 175–176, 218, 240 og 251–252
  • 75 jubileumshus, 1981, s. 44 og 51
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo, en arkitekturguide, 1984
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999
  • Århundrets norske boligprosjekter 1900–2000, utg. av Norsk arkitekturmuseum/Den Norske Stats Husbank, 2000